Leder

Forsvinner mensendieck når utdanningen legges ned?

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Fysioterapeutens syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Publisert Sist oppdatert

Hun hadde trolig store ambisjoner helt fra start, legen Bess Mensendieck da hun utviklet sin egen behandlingsform på begynnelsen av 1900-tallet. Siden 1974 har Norge utdannet egne mensendieck-fysioterapeuter, men nå er det slutt.

Ikke fordi studieretningen var for dårlig eller hadde gått ut på dato. Ifølge instituttleder Hege Bentzen ved OsloMet legges studieretningen ned fordi instituttet vil ta hensyn til, eller følge, de nye retningslinjene for helsefagutdanninger (RETHOS).

Innenfor de retningslinjene er det åpenbart ikke plass til mensendieck som bachelorstudium. Ei heller som egne moduler eller som et begrep i den ordinære fysioterapiutdanningen. Dog vil det være opplæring innen gruppebehandlig av ulik art, som Bentzen uttrykker det.

Helt til nå har studieretningen også vært den eneste retningen innen faget med egen bachelorgrad. OsloMet har vært det eneste studiestedet som har tilbudt retningen.

Kan spesialistgodkjenning erstatte utdanningen?

Andre fysioterapeuter som ønsker å spesialisere seg innen ulike fagfelt, må gå egne løp etter ordinær fysioterapiutdanning. I Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) tilbys i alt 14 ulike spesialistveier, så som spesialist i allmenn fysioterapi, spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, spesialist i idrettsfysioterapi og ikke minst den helt nye retningen; spesialist i folkehelse, for å nevne noen.

Innenfor disse spesialistveiene, tilbys det kursrekker på løpende bånd og alle som vil bli spesialist må starte med nettbasert veiledningskurs.

En egen kursrekke som fører til spesialistgodkjenning kan kanskje også være en løsning for å bevare mensendieck. Det er derfor beundringsverdig at leder for faggruppen for mensendieck, Eva Tumidajewicz, vurderer videreutdanning eller en kursrekke for å redde faget.

Det forutsetter naturlig nok at etterutdanningen holder et høyt faglig nivå, og spørsmålet er om det er mulig å få samme kvalitet på en kursrekke som en hel bachelorutdanning.

Uansett bør det prøves. For selv om det er vanskelig å bruke krystallkulen og se inn i fremtiden, er det grunn til å være bekymret for om mensendieck som behandlingsform overlever uten et godt alternativ til bachelorstudiet.

Da deler jeg også bekymringen til student Haakon Flinstad som frykter for mulighetene på arbeidsmarkedet for mensendieckfysioterapeuter.

Powered by Labrador CMS