- Passive behandlingsmetoder er noe vi holdt på med i steinalderen

Saken er oppdatert 17.03.2014. Se kommentar fra Tobias Rollne lenger ned i saken.

Da han i 2007 fikk jobb som virksomhetssjef for SATS Rehab i Svergie, var noe av det første han gjorde å bytte ut ordet «Rehab» med «Sjukgymnast», skriver det svenske fagtidsskriftet Fysioterapi.

Navnebyttet hadde et klart formål: Profesjonen skulle ut i lyset og markedsføres.

I dag er han ansvarlig for 19 fysioterapeuter fordelt på flere treningssentre, 16 av dem er direkte lønnet av treningskjeden.

- Jeg har arbeidet hardt for at akademisk utdannede fysioterapeuter skal ha heltidsstillinger med en lønn som kan sammenlignes med andre i samme bransje, sier Rollne.

Han setter høye krav til nyansatte, som i tillegg til intervjurunden, også må bestå en praktisk prøve.

- Det gir meg et inntrykk av nivået på deres praktiske ferdigheter, og viser hva jeg kan forvente meg fra dag én.

Passive behandling er ikke en del av opplegget.

- I løpet av den verdifulle tiden vi har med pasientene kjennes det gammeldags å benytte passive behandlingsmetoder. Mennesket har en fantastisk evne til å helbrede seg selv, og dette støttes best av aktive metoder, sier Rollne.

Fordommer

Rollne sier at det dessverre finnes fordommer mot fysioterapeuter i treningssentermiljøet. Det er blant annet en utstrakt misforståelse at fysioterapeuter ikke kan så mye om trening, men holder til i et lite kjellerlokale og deler ut stensiler med treningsøvelser på.

- Jeg forsøker å motvirke slike fordommer gjennom arbeidet mitt. Jeg opplever at vi er i ferd med å snu skuta, og at vi bidrar til å modernisere bildet av den treningskompetansen dette fagmiljøet faktisk innehar, sier han.

Den som trener med Rollne, må utføre øvelsene uten jukselapp.

- Jeg skriver aldri ut treningsprogrammer på papir. Hos oss lærer pasienten programmet steg for steg slik at det setter seg i kropp og sinn. Vi begynner med 3-4 øvelser og lar pasienten trene under veiledning. Deretter trener de på egen hånd, før vi følger opp og gjør korrigeringer hvis det trengs. Først når det sitter, legger vi til flere øvelser, sier han.

Aktive metoder

For å opprettholde høy kvalitet gjennomfører fysioterapeutene aldri parallellbehandlinger, hver person skal kjenne at de er i fokus under hele sesjonen.

Han forteller at majoriteten av de smertepasientene han møter er engstelige for å gjøre skaden verre ved å trene. Pedagogikken er derfor rettet mot å øke pasientens innlæring og tiltro til egne evner.

- Rehabiliteringen hjelper dem i å overvinne tanker som hindrer bevegelsesgleden. Mange klarer å belaste kroppen sin minst tre ganger mer enn det de tror, og det er kjempegøy å kunne vise dem hvilket potensiale de har direkte i treningsstudioet.

Han ser det som en fordel at fysioterapien de tilbyr er samlokalisert med et treningsstudio.

- For 95 % av skader og ubehag, er løsningen å trene opp en funksjon med belastning. Da trenger man et studio med store bevegelsesflate og riktig utstyr. Det er også en stor fordel at vi er åpne for alle. Det har stor psykologisk betydning at man under opptrening smittes av den friske energien i treningssentermiljøet, sier Rollne.

Bredt spekter

Leder i Norsk Fysioterapiforbund, Fred Hatlebrekke, er ikke enig i at passive behandlingsmetoder hører hjemme i forhistorisk tid.

- Jeg forstår at han spissformulerer seg, men vi har dokumentasjon på at en god del passive behandlingsmetoder har effekt, blant annet ulike mobiliseringsteknikker, sier han til Fysioterapeuten.

Hatlebrekke understreker at det også kan være ulike motiv og behov som er avgjørende for om en person oppsøker SATS eller en fysioterapeut.

- Det Rollne ellers beskriver i sin aktive oppfølging av pasientene, er derimot helt i tråd med moderne praksis, sier han.

Hatlebrekke mener det er det brede spekteret av både aktive og passive behandlingstiltak som kjennetegner fysioterapien.

Berøring viktig

- Det som alltid ligger til grunn for god behandling, er en god og grundig undersøkelse. Hvis vi havner i en situasjon der vi slutter å ta på pasienten, da er yrket totalt forandret. Vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Berøring er et viktig felt innen fysioterapien, sier han.

Benyttes det for mye passiv behandling innen fysioterapi i Norge i dag?

- Det kan selvfølgelig tenkes, det er viktig at pasienten utfordrer seg selv. Enhver dyktig fysioterapeut tenker både forebygging og aktive tiltak. Med god hjelp fra fysioterapeuten, skal pasienten på sikt greie seg selv.

Med hensyn til parallelle behandlinger, mener Hatlebrekke at man skal være varsom.

- Det er fornuftig å tenke at man skal behandle én pasient av gangen. På den annen side kan man arrangere gruppetrening med opptil ti pasienter samtidig, sier han.

Tobias Rollne sier dette i en e-post til Fysioterapeuten i dag 17.03. 2014:

"Det har kommet med et feilsitat i svenske Fysioterapi.

Det jeg mente å si noe om i intervjuet var passive behandlingsmetoder med apparater, ikke manuell terapi. 

Jeg anser definitivt at manuell terapi har sin plass i såvel undersøkelse som ved behandling, og da primært i den innledende fasen for å muliggjøre en aktiv rehabilitering.

Det jeg er motstander av, er lange behandlingsserier der pasienten kommer og legger seg på benken, får apparatbehandling i 20-30 minutter, og så går hjem. Jeg har vanskelig for å se at dette er den mest effektive metoden for en vellykket rehabilitering".