Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Publisering på avveie?

I en kronikk i Aftenposten stiller høyskolelektor Geir Martinussen ved HiOA spørsmål om det er riktig at publisering kun i såkalte tellekant-tidsskrifter skal gi poeng – og økonomisk gevinst til institusjonene. -Hva med kronikker, lærebøker og annet undervisningsmateriell?

Publisert Sist oppdatert

I dag konkurrerer universiteter og høyskoler om en pott med penger fra staten som øremerkes tellekantpublikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter. Jo høyere produksjon av vitenskapelige artikler, jo mer penger inn til institusjonen.

Å publisere en artikkel i en vitenskapelig publiseringskanal (tidsskrift,årbok, nettsted,bok etc) gir poeng avhengig hvilken rangering kanalen har ifølge kriterier fra Universitets- og høgskolerådet (UHR). Det offisielle norske systemet har to nivåer:

Nivå 2: Tre poeng per artikkel/publisering. Dette skal være kanalene som utgir de mest betydelige publikasjoner fra ulike lands forskere og samlet utgir ca. 20 av fagets vitenskaplige publikasjoner.

Nivå 1: Ett poeng per artikkel/publisering. Gis for publisering i de resterende 80 prosent av publikasjonskanalene som er godkjent av UHR. Fysioterapeuten er i denne kategorien (red. anm.)

"Eliteserien": Opp til ti poeng. Egen ordning hos ulike utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitusjoner, som primært omfatter de høyest rangerte internasjonale publikasjonene på ulike fagområder.

Poengsummen har stor betydning for de mulighetene en forsker har for å få finansiert sin forskning.

Kilder: Aftenposten, Universitets- og høyskolerådet/ Database for høyere utdanning.

-Alle mot alle

- Dette fører til en alles kamp mot alle for å få en så stor andel av potten som mulig, skriver Martinussen i Aftenposten.

- Dette fører videre til at kvantitet kommer foran kvalitet, og forskere «koker spikersuppe» på resultatene sine, hevder han.

Forskere ønsker først og fremst å publisere i de høyest rangerte tidsskriftene; de som gir flest publikasjonspoeng. Dette er tidsskrifter som ansees bedre enn andre, og som har en høy siteringsgrad.

- De mest siterte tidsskriftene kan velge ut forskning som synes spektakulær, og som forventes å bli sitert hyppig. Slik opprettholdes tidsskriftets prestisje.

Populærvitenskap

Noe av problemet med de vitenskapelige artiklene er, ifølge Martinussen, at de leses av svært få. Mens kronikker og andre populærvitenskapelige artikler leses av flere. Lærebøker og undervisningsmateriell er også lett tilgjengelig.

- Hvorfor er ikke dette en del av tellekantsystemet?, spør Martinussen.

Tellekantsystemet vurderes i disse dager. Det vil skje store endringer i finansieringsmodellene, dersom Geir Martinussen og flere med han, får det som de vil.

Les hele kronikken i Aftenposten.

Powered by Labrador CMS