Foto: Silje Katrine Robinson
Foto: Silje Katrine Robinson

Rygginformasjon ga nedgang i sykefravær

Forventninger og kunnskap om ryggplager kan påvirke om du blir sykmeldt eller ikke. Hjelpeløshet og håpløshet er viktige faktorer, ifølge en doktorgrad fra Universitetet i Bergen.

Publisert Sist oppdatert

Ryggplager er den enkelttilstanden som forårsaker flest sykmeldingsdager i Norge. Totalt 40 prosent av sykefraværet blant nordmenn skyldes muskel- og skjelettplager.

Ved Landås menighets eldresenter er det rolig tid midt på dagen. De er tre ansatte ved hver avdeling, alle har en fysisk krevende jobb med mye gåing og løfting hver dag. Inne på rommet sitt får Ragnfred hjelp av sykepleier Agnieszka Gabrysiak  til å komme fra gåstolen og over i godstolen.

Hjelpemidler

– Jeg har selvfølgelig opplevd ryggplager, men jeg tenker at det ikke er så alvorlig, sier Gabrysiak. De ansatte her har en rekke hjelpemidler som skal gjøre det lettere å ta de tyngste løftene, som sklilaken og ulike heiser.

– Jeg har hatt smerter i ryggen, men det kom etter at jeg utførte arbeid hjemme og ikke her på jobb. Men det var bare muskulært altså, sier hjelpepleier Jan Bravatne og synes ikke det er noe å snakke om. Lærling Tonje Pettersen har ikke vært plaget av ryggsmerter så langt.

– Du er så ung du! Du vil nok merke noe etter hvert, sier Gabrysiak.

Forventninger

Forsker Eline Ree ved Universitetet i Bergen har i sin doktorgrad undersøkt hvordan forventninger og oppfatninger om ryggplager påvirker helsetilstanden til den enkelte arbeider. Ree har mastergrad i helsefremmende arbeid og helsepsykologi ved Universitetet i Bergen, og jobber som forsker ved Uni Research Helse.

Ofte brukes lav utdanning og fysisk arbeidsbelastning til å forklare dårlig helse. Ree mener derimot at andre faktorer er viktigere:

– Avhandlingen viser at hjelpeløshet og håpløshet forklarer mye av sammenhengen mellom arbeidsbelastning og helse.

Spurte over 800

I en av studiene ble i overkant av 800 ansatte i to Vestfold-kommuner inkludert. Dataene er innhentet i 2008 og 2009. I de to kommunene ble det gjennomført informasjonsmøter om ryggsmerter og ryggplager. De ansatte hadde også tilgang til en mestringskontakt for ryggplager. Dette var en av de ansatte som hadde fått ekstra opplæring i nakke- og ryggplager. Mestringskontakten kunne henvise direkte til ryggpoliklinikk. Noen avdelinger fikk disse tilbudene, mens de i kontrollgruppen ikke fikk det.

– Målet med informasjonsmøtene var blant annet å ufarliggjøre ryggplager. Hvis man utelukker de få tilfellene der ryggsmerter skyldes alvorlige helseproblemer, er ikke ryggplager farlig. Avhandlingen viser at lavterskeltiltak på arbeidsplassen virker. Det forebygget sykefravær opp til seks måneder. Det var signifikant mindre sykefravær hos de som fikk tiltakene sammenlignet med kontrollgruppen, sier Ree. 

Studien viser at tiltaket hadde best effekt for dem som hadde lav grad av frykt for smerter eller skade ved aktivitet.

– For dem med mye frykt bør man kanskje sette i gang andre tiltak i tillegg, eller ha tiltak som går over lengre tid, sier Ree.

Forsterke forebygging

Hun anbefaler fysioterapeuter å jobbe forebyggende med holdninger når de møter arbeidstakere eller pasienter.

– Prognosene for ryggplager er bedre når man er i normal aktivitet, inkludert i jobb. Målet med tiltaket var ikke å forebygge ryggplager, men konsekvensene av ryggplager. Når vi ser at tiltaket har effekt på sykefravær, kan vi anta at effekten skyldes økt kunnskap og mindre frykt blant de ansatte, sier Ree.

I den andre studien var deltakerne pasienter ved en ryggpoliklinikk. Ti pasienter ble samlet i fokusgrupper og intervjuet. Disse fikk også informasjon som skulle lære dem å mestre smertene. Deltakerne ble intervjuet om hvordan informasjonen påvirket dem til å bli værende i jobb eller komme seg tilbake i jobb.

– Deltakerne fortalte at de hadde stor tillit til kurslederne og at informasjonen ble formidlet på en god og forståelig måte. Større forståelse og visshet om at plagene ikke var tegn på alvorlig sykdom, økte deltakernes forventninger om å mestre smertene.

Ifølge Eline Ree endret dette også deltakernes oppfatninger av det å leve med ryggplager:

– Det er viktig at vi klarer å skape en holdningsendring når det gjelder ryggplager. For å få best mulig prognose er det er best å være i jobb selv om man har plager.

Powered by Labrador CMS