God folkehelse i alle ledd

– Folkehelsearbeidet har de siste tiårene beveget seg stadig mer i retning av et tverrsektorielt arbeid. Hensynet til innbyggernes helse og livskvalitet skal være en del av hvordan vi planlegger, prioriterer og utvikler kommunen i alle planer på alle nivåer, sier folkehelsekoordinator i Asker kommune, Kristine Slåtten.

Kommunen har siden kommunesammenslåingen i 2020 gått bort fra en egen kommunedelplan for folkehelse.

I stedet er folkehelse blitt et tema som skal gjennomsyre kommunens øvrige planer og beslutninger.

Ifølge Slåtten har denne arbeidsformen gjort det mulig å løfte folkehelseperspektivet på tvers av fagområder, og å koble kunnskap tettere til planlegging, prioritering og utvikling.

– Vi ønsker å gjøre folkehelse til en grunnleggende og systematisk måte å tenke på i hele organisasjonen. Folkehelse er ikke et eget fag, et enkelt tiltak eller én indikator, det er summen av hvordan vi utvikler samfunnet, stedene og tjenestene, sier Slåtten.

Helse i alt vi gjør

Kommunen har valgt å følge prinsippet om «helse i alt vi gjør», på engelsk kalt «Health in All Policies». Slåtten beskriver det først og fremst som en måte å tenke på.

– Folkehelse skal ikke være noe vi gjør i tillegg til det øvrige arbeidet, men en del av hvordan vi utvikler og ruster Asker kommune for fremtiden. Det betyr at både inkludering, helsefremming og forebygging må vektlegges når vi planlegger og prioriterer innenfor ulike områder, sier hun.

Tanken er at god helse ikke først og fremst skapes på legekontoret eller i helse- og omsorgstjenestene, men også på skolen, på vei til skolen, på fritidsarenaen, i nabolaget og når kommunen bestemmer hvor boliger, veier, parker og møteplasser skal ligge.

– Alle fagområder har et ansvar. De må være bevisste hvordan deres fagområde påvirker befolkningens helse og livskvalitet, sier hun.

Skatepark og ballbinge

I 2021 vedtok Asker kommunestyre Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Deretter gjennomførte kommunen  en rekke tiltak for å gi barn og unge bedre muligheter til aktivitet, fellesskap og mestring.

Det er blant annet bygget og oppgradert flere idretts- og nærmiljøanlegg, og aktivitetsparker, skatepark og ballbinge er enten etablert eller rehabilitert

Elevene på 2. og 10. trinn kan bruke svømmehallen uten å betale, og det nasjonale nettverket BUA tilbyr gratis utlån av idretts- og friluftsutstyr.

– I tillegg har vi styrket BUA-ordningen med en koordinatorstilling, nye lokaler, og utvidet tilbudet med en egen BUA for ski og snowboard i kommunens skisenter. Sammen med lave prise på heiskort, gjør dette at flere kan benytte skianlegget uavhengig av økonomi, forteller Slåtten.

I 2026 vedtok kommunen også prosjektet «Sammen om inkluderende fritid». Tjenesten skal samarbeide med lokale aktører. Målet er å hjelpe barn og unge som står utenfor inn i et aktivitetsfellesskap.

Les mer: På stedet hvil i 20 år. Barn og unge beveger seg fortsatt for lite

Asker kommune har også ulike tilskuddsordning for lag og foreninger som støtter opp under kommunens temaplaner for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, kultur og medborgerskap.

Ikke like mye som før

For å gjøre terskelen for deltakelse blant barn og unge så lav som mulig, satser kommunen bredt på både organiserte og egenorganiserte aktiviteter, gode møteplasser og redusert økonomiske og praktiske barrierer.

Frem mot 2033 vil særlig egenorganisert aktivitet, inkludering, digital utvikling og etablering av sti- og løypenett stå sentralt.

Kommunens satsing til tross: i løpet av de fem årene som er gått siden temaplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ble vedtatt, har ikke barn og unge i Asker blitt mer fysisk aktive.

Riktignok viser resultatene fra Ungdataundersøkelsen at de fleste driver med en eller annen form for trening eller sport. Men det har de siste årene vært en svak nedgang i antallet som deltar i organisert aktivitet, og færre rapporterer at fysisk aktivitet gjør dem andpustne eller svette.

– Samtidig har vi hatt en økning i barn og unge som trener på egenhånd, for eksempel på treningsstudio. Asker ligger likt eller over landsgjennomsnittet på flere indikatorer for idrett og trening, sier Slåtten.

Må prioritere oppgavene

Hun forteller at utfordringene innen folkehelsearbeid i kommunen har forandret seg. Kjente problemområder som røyking, levevaner, hygiene og smittevern, har fått selskap av demografi, utenforskap, klima og forskjeller i helse og livsvilkår. Det gjør det vanskelig å løse utfordringene med ett enkelt tiltak.

– Enten det handler om oppvekstmiljøer, areal- og samfunnsutvikling, kultur, transport, klima eller helse- og omsorgstjenester, skal vi utvikle tjenester og steder som gjør det mulig for innbyggerne våre å kunne leve gode liv, sier Slåtten.

Hun beskriver folkehelseutfordringene som sammensatte, samtidig som kommunen har begrensede ressurser og mange oppgaver.

– Når kommunene har mange lovpålagte oppgaver, samtidig som oppgavene blir flere, mer komplekse og ressursene knappere, handler det ikke bare om hva vi skal gjøre og når, men om hva vi faktisk har kapasitet til å gjøre, sier Slåtten.

I arbeidet med å planlegge for god folkehelse, bruker kommunen data og analyser av befolkningens helse, utviklingstrekk og lokale forhold. 

– Det hjelper oss å se utfordringer, velge riktig innsats og følge med på om vi går i riktig retning. Selv når verken valgene eller svarene er enkle, skal vi fortsette å jobbe kunnskapsbasert og langsiktig for et godt lokalsamfunn for våre innbyggere.