Blant annet disse fysioterapeutene bidrar fra talerstolen under Rehabiliteringskonferansen 2026: (f.v.) Kim Reier Martinsen, Agnethe Knutsdatter Reymert, Inger Johanne Sneen og Gerty Lund (fra programkomiteen).
Foto: John Henry Strupstad/ Fysioterapeuten
Rehabiliteringskonferansen: Fysioterapeuter for fremtidens rehabilitering
Hvordan skal Norge organisere rehabiliteringstjenestene i årene som kommer – og hvem skal betale regningen dersom tilbudene bygges ned? Det er blant spørsmålene når fagfolk, ledere og politikere samles til Rehabiliteringskonferansen 2026 i Oslo torsdag og fredag. Flere fysioterapeuter tar stilling fra talerstolen i Oslo.
Konferansen, som arrangeres på Thon Hotel Opera i Bjørvika 7. og 8. mai, samler aktører fra både spesialisthelsetjenesten, kommunene, forskningsmiljøer og pasientorganisasjoner. Programmet peker tydelig mot en sektor i endring, der både økonomi, teknologi, organisering og mangel på personell presser fram nye løsninger.
Rehabiliteringskonferansen 2026
Konferansen arrangeres av Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH), og programkomiteen består av:
Astrid Nyquist, direktør ved Beitostølen Helsesportsenter
Kathi Sørvig, klinikkleder ved Sunnaas sykehus
Kristin Jess-Bakken, fagsjef i Norsk Ergoterapeutforbund
Gerty Lund, spesialrådgiver i Vestre Viken
Ingvild Kristina Hurum Rosseland, avdelingsleder og fysioterapeut, Oslo kommune
NSHs sekretariat
Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen åpnet konferansen torsdag med et innlegg om «fremtidens rehabilitering», før Helsedirektoratet presenterte arbeidet med en ny nasjonal handlingsplan for rehabilitering.
Vil måle effekten bedre
Et gjennomgående tema i årets konferanse er behovet for mer kunnskapsbaserte tjenester – og hvordan forskning og dokumentasjon faktisk tas i bruk i praksis.
Professor Frank Becker ved Sunnaas sykehus tar opp spørsmålet om hvordan kvalitet og effekt i rehabilitering kan måles, og lanserer diskusjonen om et nasjonalt rehabiliteringsregister.
Samtidig diskuterer noen av innleggsholderne hvorfor tilgjengelig forskning ofte ikke blir implementert i tjenestene. NTNU-forsker Marte Ørud Lindstad retter fredag søkelyset mot gapet mellom teori og praksis i rehabiliteringsfeltet.
Frykter at økonomi styrer tilbudene
Flere innlegg varslet også en tydelig debatt om økonomiske prioriteringer i helsetjenesten.
Blant annet spør Norsk Revmatikerforbunds Ann Kristin Bakke hvem som «betaler prisen når rehabilitering bygges ned», og om økonomi i større grad enn fagkunnskap styrer utviklingen av tjenestene.
Temaet følges opp i en større debatt fredag formiddag om hvordan rehabiliteringstjenestene bør organiseres for å sikre forutsigbarhet og faglig kvalitet. Her deltar representanter fra blant annet Helse Sør-Øst, Sunnaas sykehus, Oslo kommune og brukerorganisasjonene.
Teknologi og digitale løsninger får større plass
Digitalisering er også et tydelig spor i programmet.
Prosjektet eHjerteRehab skal vise hvordan digital hjerterehabilitering brukes i praksis, mens en tekonologi-aktør presenterer hvordan simulering og teknologi kan brukes for å sikre kompetanse og opplæring.
I tillegg blir flere samarbeidsprosjekter løftet fram som eksempler på hvordan sykehus og kommuner forsøker å utvikle mer sømløse pasientforløp, blant annet innen muskelskjelettbehandling og integrerte helsetjenester for eldre med sammensatte behov.
Et av de mer personlige innleggene torsdag kom fra Bjørg Månum Andersson, som ledet eldreomsorgen i Oslo i over 20 år. Nå delte hun erfaringer fra den andre siden av systemet – som pasient og pleietrengende.
Løftet fram nye arbeidsmåter
Fysioterapeuter og rehabiliteringsmiljøer får også en sentral plass under årets konferanse, særlig i diskusjonene om hvordan tjenestene må organiseres annerledes for å møte framtidens behov.
Flere av innleggene handler om hvordan rehabilitering kan flyttes nærmere pasienten, med tettere samarbeid innen en tjeneste, mellom sykehus og kommune, og økt bruk av polikliniske og digitale tilbud.
Integrerte helsetjenester til eldre med sammensatte behov og høyt forbruk av helsetjenester blir blant annet presentert av fysioterapeut Annbjørg Laache fra Ullensaker kommune.
Fysioterapeut Kim Reier Martinsen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) snakket om behovet for å «tenke nytt» i rehabiliteringstjenestene. Han løftet fram argumentene for bedre pasientflyt og et større poliklinisk tilbud, i en tid der helsetjenesten presses av både økonomi og bemanningsutfordringer.
Reier Martinsen kom med sine erfaringer fra Universitetssykehuset Nord-Norge. Martinsen har i flere år jobbet med det han mener er mer målrettet bruk av fagkompetanse i spesialisthelsetjenesten. Dette arbeidet har blant annet resultert i flere faste fysioterapistillinger ved UNN Harstad. Martinsen selv er nå avdelingsleder ved sykehuset.
Les mer om dette her.
Fysioterapeuten og avdelingslederen pekte avslutningsvis i sitt innlegg på viktigheten av å synliggjøre fysioterapi, men også om å fremsnakke hverandre og skape tillit på tvers av helseprofesjoner.
Sømløst på Ringerike
Torsdag blir også arbeidet med en ny behandlingskjede for pasienter med muskelskjelettplager presentert, ved blant andre fysioterapeutene Agnethe Knutsdatter Reymert og Inger Johanne Sneen. Her samarbeider fagmiljøer fra Ringerike sykehus, Drammen sykehus og Sykehuset i Vestfold om å utvikle et mer sømløst tilbud på tvers av sykehus og kommune.
Innlegget handler ifølge konferanseprogrammet blant annet om viktigheten av tidlig innsats og bedre koordinering av rehabilitering, særlig for pasientgrupper som ofte beveger seg mellom flere nivåer i helsetjenesten.
Fysioterapeuter kan spille en nøkkelrolle
Fysioterapeuter er også sentrale i flere av samarbeidsprosjektene som presenteres under konferansen.
Konferanseprogrammet viser samtidig hvordan fysioterapifaget i økende grad kobles til teknologiutvikling og nye behandlingsformer, som digital oppfølging i hjerterehabilitering, simulering, kompetansebygging og nye måter å organisere oppfølging på.
Flere av temaene speiler en større utvikling i rehabiliteringsfeltet, der fysioterapeuter kan få en enda viktigere rolle både i forebygging, koordinering og oppfølging av pasienter.