Så lite skal til for å gi lavere dødsrisiko hos de minst aktive

Studien, publisert i det tidsskriftet The Lancet, analyserte aktivitetsnivået til mer enn 135 000 voksne i Norge, Sverige, Storbritannia og USA.

– Resultatene våre viser at små endringer i fysisk aktivitet kan ha stor betydning for folkehelsen og spesielt for dem som er fysisk inaktive, sier professor Ulf Ekelund ved Institutt for idrettsmedisinske fag ved NIH, som er en av forfatterne bak studien, i en pressemelding.

Størst fordel for de minst aktive 

Han og forskergruppen observerte at den største fordelen fikk de 20 prosent minst aktive i befolkningen når de økte aktiviteten sin med fem minutter per dag.

Forskningen viser at moderat fysisk aktivitet, som å gå i et jevnt tempo på fem km/t i fem minutter ekstra hver dag (for eksempel å øke moderat aktivitet fra to til sju minutter per dag), er knyttet til en reduksjon på ti prosent i alle dødsfall for de fleste voksne.

Generelt oppnår voksne i studien i gjennomsnitt bare rundt 28 minutter med moderat intensitet daglig.

For de 20 prosent minst aktive deltakerne (aktive i snitt to minutter per dag) kan det redusere seks prosent av alle dødsfall.

Studien viser at å redusere stillesitting med 30 minutter per dag var assosiert med en estimert reduksjon på sju prosent i alle dødsfall (gjelder de 80 prosent av befolkningen som er mest stillesittende, noe som tilsvarer ti timer per dag), og rundt tre prosent av alle dødsfall dersom det ble gjort av de 20 prosent mest stillesittende voksne (som i snitt har tolv timer med stillesitting per dag).

Tidligere forskning på måling av fysisk aktivitet har tydet på at ikke bare moderat til sterk aktivitet (som å gå i moderat tempo), men også lett-intensitetsaktivitet og redusert stillesitting kan være assosiert med lavere risiko for død.

- Likevel har den samlede effekten av disse relativt små endringene i fysisk aktivitetsnivå ikke blitt studert tidligere, heter det i pressemeldingen.

Analyserte omfattende data 

Den nye studien analyserte data fra mer enn 135 000 voksne på tvers av sju kohorter i Norge, Sverige og USA. I tillegg til UK Biobank (en stor britisk biomedisinsk database som inneholder blant annet livsstilsinformasjon fra en halv million deltakere), der oppfølgingen varte i snitt åtte år.

Ved å bruke aktivitetsmålere og stillesittende tid estimerte forskerne hvor mange dødsfall som potensielt kan forebygges gjennom små daglige økninger i moderat til sterk fysisk aktivitet eller ved å redusere stillesittende tid.

Funnene viser også at å øke aktiviteten med minst moderat intensitet i ytterligere ti minutter daglig (fra for eksempel to til tolv minutter per dag) er assosiert med en reduksjon på 15 prosent i dødsrisikoen av alle dødsfall for de fleste voksne.

For de minst aktive er reduksjonen estimert til ni prosent.

En times reduksjon i stillesitting blant flertallet av voksne er assosiert med en reduksjon på 13 prosent i alle dødsfall, og en reduksjon på seks prosent blant de minst aktive voksne.

Viktig bevis for helsefordeler av små endringer 

Forskerne mener at disse resultatene gir verdifulle bevis for hvor lite som skal til for å oppnå store helsefordeler selv ved små endringer i fysisk aktivitet og stillesitting.

– Resultatene skal ikke tolkes som anbefalinger for enkeltindivider. De er beregninger på hvor mange dødsfall som mulig kan bli unngått dersom alle inaktive i befolkningen økte aktiviteten sin med fem minutter per dag, sier professor Ulf Ekelund.

De understreker også at det er behov for mer forskning som inkluderer aktivitetsmålere i lavinntektsland, der alder, aktivitetsnivå og helseutfordringer kan være svært forskjellige fra det som er undersøkt i denne studien.

Ekelund legger til at dette er en observasjonsstudie, og det går ikke an å trekke direkte årsakssammenhenger om at høyere grad av fysisk aktivitet direkte reduserer dødsrisikoen, selv om også mange tidligere studier støtter dette.