Når berøring berører fysioterapeuten

Det er en av konklusjonene i den vitenskapelige artikkelen «Når berøring berører fysioterapeuten – emosjonelle belastninger i psykomotorisk fysioterapi: En intervjustudie».

– Åpenhet, refleksjon og organisatorisk støtte kan virke beskyttende. Det kan avgjøre om nærheten til pasienten blir en ressurs eller en risiko, sier førsteforfatterne Mariann Halvorsen og Maria Løding, begge psykomotoriske fysioterapeuter.

Nære behandlingsforløp

Psykomotoriske fysioterapeuter jobber tett med pasienters kropp og følelser over tid. Stadig flere pasienter kommer til behandling med komplekse helseproblemer.

Det kan ta tid å bygge den tilliten som må til før behandlingen får effekt, noe som ofte gir lange og nære behandlingsforløp.

Halvorsen og Løding har undersøkt hvordan dette påvirker fysioterapeutene.

Studien viser at arbeidet oppleves som meningsfylt, men også belastende, fordi pasientenes erfaringer kan sette i gang sterke reaksjoner også hos fysioterapeuten.

– Når relasjonen blir dyp, kan det være vanskelig å skille mellom det som er ditt eget, og det som tilhører pasienten, sier Halvorsen og Løding.

Ressurs eller belastning

At fysioterapeuten kan kjenne pasientens tilstand i egen kropp, blir beskrevet som somatisk overføring. 

Overføring og motoverføring er særlig relevant i psykomotorisk fysioterapi ettersom relasjonen kan tenkes å bli spesielt dyp og nær gjennom tilnærmingen som både er kroppslig og verbal. 

Ofte har pasientene komplekse og traumatiske erfaringer som aktiverer sterke relasjonelle prosesser.

– Om nærheten blir en ressurs eller belastning, avhenger av fysioterapeutens evne til å forstå egne reaksjoner. I stedet for å bli overveldet, kan reaksjonene brukes aktivt i møte med pasienten. Gjennom bevissthet, refleksjon og veiledning, kan pasientens tilstander skilles fra egne plager, sier Halvorsen og Løding.

Sett grenser

Studien viser at det kan finnes tidlige tegn på belastning hos fysioterapeuten. 

Emosjonell utmattelse, irritabilitet, redusert empati og kroppslig ubehag kan være signaler. Noen opplever å bli mer tilbaketrukne sosialt.

Ifølge Halvorsen og Løding spiller kollegastøtte en avgjørende rolle når det gjelder å forebygge belastning i krevende pasientforløp. 

Samtidig må klinikerne være flinke til å sette grenser ved å støtte seg på faglige rammer og være bevisste på eget mandat.

– Vi må være klar over egen profesjon og rolle. Som fysioterapeuter kan vi ta ansvar for den behandlingen vi gir, uten å ta ansvar for hele livet til pasienten. Vi skal ikke påta oss oppgaver som ligger utenfor egen kompetanse og myndighetsområde. Dette handler også om etiske retningslinjer og rammer for yrkesutøvelsen, sier Halvorsen og Løding.

Vær nysgjerrig!

I følge de to forfatterne, er det viktig at veiledning og eventuell kollegastøtte er systematisert med faste møter og struktur for å sikre kontinuitet. 

Dette bør også være forankret hos leder i form av kunnskap og organisering.

– Det er viktig å være bevisst det som skjer i behandlingssituasjonen, både i pasient og terapeut. Refleksjonen kan foregå sammen med andre, men også alene. Faglitteratur, kurs og lignende kan bidra til å forstå disse komplekse prosessene.

– Søk støtte, vær nysgjerrig på egne opplevelser og reaksjoner, og jobb systematisk med refleksjon. Da vil du kunne utvikle deg faglig, og oppleve økt mening og mestring, er oppfordringen fra Halvorsen og Løding.