Oppsummert

Illustrasjonsfoto

Tidlig mobilisering av respiratorpasienter

Systematisk oversikt

Omtalt av Kristin Thuve Dahm og Liv Giske, Område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet.

Tidlig mobilisering for voksne respiratorpasienter fører trolig til noe kortere tid i respirator og noe kortere liggetid i intensivavdeling, men har trolig liten eller ingen effekt på dødelighet og liggetid på sykehus. Vi vet ikke om tidlig mobilisering påvirker avvenningstid fra respirator. Det er rapportert få uheldige hendelser. Det viser en systematisk oversikt publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Bakgrunn

I 2019 ble det ble registrert 14 354 behandlede pasienter ved intensivavdelinger i Norge. Av disse fikk 59,2 % respiratorbehandling. Pasienter som blir behandlet med respirator er utsatt for svekkelse av bevegelses- og respirasjonsmuskler, som kan inntreffe få timer etter oppstart av intensivbehandlingen. Graden av svekkelse kan påvirke liggetid på sykehus, overlevelse samt varighet og resultat av rehabilitering. I den senere tid har intensivmedisinen hatt mer fokus på at pasienter som tolererer det, skal vekkes tidlig fra sedasjon, bevege seg og puste så aktivt som tilrådelig.

Tiltakene innenfor tidlig mobilisering varierer fra passive øvelser og stillingsendring til aktive øvelser og forflytning. Inspirasjonsmuskeltrening er spesifikk trening av inspirasjonsmuskulatur og kan gjennomføres mens pasienten får respiratorbehandling.

Systematisk oversikt

En systematisk oversikt er en oversikt som bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk vurdere relevant forskning, samt hente ut, sammenstille, analysere og gradere data fra studiene som er inkludert i oversikten.

Kvaliteten på dokumentasjonen i en systematisk oversikt bedømmes blant annet ut fra studiedesign, risiko for systematiske feil, om resultatene peker i samme retning og om studiene totalt har tilstrekkelig antall deltakere. Vi bruker Grades of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) sitt system for å lage en profil over kvaliteten på dokumentasjonen for hvert utfallsmål. Dokumentasjonen kan være av høy (++++), middels (+++0 ), lav (++00), eller svært lav kvalitet (+000). Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått.

Hva sier forskningen?

Denne systematiske oversikten oppsummerer funn fra 17 randomiserte kontrollerte forsøk (RCT) som har undersøkt effekten av tidlig mobilisering og inspirasjonsmuskeltrening sammenlignet med standard behandling hos voksne intensivpasienter som fikk respiratorbehandling. De viktigste utfallene var tid med respiratorbehandling, avvenningstid fra respirator og dødelighet. Nedenfor viser vi resultatene for tidlig mobilisering sammenlignet med en kontrollgruppe som fikk standard behandling.

Resultatene viste at tidlig mobilisering:

  • Trolig fører til noe kortere behandlingstid i respirator sammenlignet med standard behandling (+++0).
  • Trolig har liten eller ingen effekt på dødelighet sammenlignet med standard behandling (+++0).
  • Trolig fører til noe kortere liggetid i intensivavdeling sammenlignet med standard behandling (+++0).
  • Trolig har liten eller ingen effekt på liggetid på sykehus sammenlignet med standard behandling (+++0).
  • Vi vet ikke om tidlig mobilisering har effekt på avvenningstid fordi dette utfallet ikke var rapportert i studiene.

Vi har middels tillit til resultatene; for behandlingstid på grunn av få deltakere i studiene, for dødelighet på grunn av én studie, og for de andre utfallene på grunn av brede konfidensintervall.

Hva er denne informasjonen basert på?

Totalt inngikk 1 805 deltakere med ulik sykelighet i oversikten. I to av studiene lå pasientene på kirurgisk intensivavdeling og i to andre på medisinsk intensivavdeling. De fleste pasientene lå imidlertid på en generell intensivavdeling. Gjennomsnittlig alder var i underkant av 60 år, og det var litt flere menn enn kvinner. Tre studier undersøkte effekten av inspirasjonsmuskeltrening, ti studier undersøkte tidlig mobilisering, og fire studier undersøkte sengesykling. Tidlig mobilisering var blant annet beskrevet som øvelser for ekstremitetene, mobilisering til sengekant eller ut av seng og til gående. Sengesykling alene ble gjennomført fem dager i uka med varighet på 20 minutter. Intervensjonene ble gitt ut ifra det nivået pasientene befant seg på.

Kontrollgruppene er i analysene kalt standard behandling, og bestod i ingen behandling, annen behandling eller narrebehandling. Et fellestrekk for kontrollgruppene var at deltakerne her fikk mer passive, senere eller mindre intensive tiltak enn deltakerne i intervensjonsgruppene.

Metaanalyser av henholdsvis fire studier med 335 deltakere og syv studier med 1 143 deltakere viste at tidlig mobilisering sammenlignet med standard behandling ga kortere respiratorbehandling (−1,43 døgn, 95 % KI −2,68 til −0,18) og førte til kortere liggetid på intensivavdeling (−1,08 døgn, 95 % KI −1,95 til −0,21). Studiene rapporterte få uheldige hendelser i intervensjonsgruppene, og det var mangelfull rapportering av antall uheldige hendelser i kontrollgruppene.

Oversikten vurderte også inspirasjonsmuskeltrening sammenlignet med standard behandling og fant ingen effekt på varighet av respiratorbehandling, avvenningstid og dødelighet. Dokumentasjonsgrunnlaget for inspirasjonsmuskeltrening var lite, og resultatene må tolkes med forsiktighet.

Studiene var gjennomført i Belgia, Brasil, USA, Kina, Sveits, Canada, Tyskland, Storbritannia, Australia/ New Zealand og Island.

Kilde:

Klem HE, Tveiten TS, Beitland S, Malerød S, Kristoffersen DT, Dalsnes T, Nupen-Stieng MB, Larun L. Tidlig aktivitet hos respiratorpasienter – en metaanalyse. Tidsskrift for Den norske legeforening 2021.

Powered by Labrador CMS