Medisinsk og helsefaglig forskning i stadig vekst
Medisin og helsefag har vært det største fagområdet for universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og helseforetak samlet siden 2005. Fra 1995 til 2013 har fagområdet også hatt den største realveksten.
Rapporten er skrevet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Norges forskningsråd. I rapporten går det frem at i universitets- og høgskolesektoren i de skandinaviske landene går rundt en tredel av de økonomiske ressursene til forskning og utviklingsarbeid (FoU) til medisinsk og helsefaglig forskning. Andelen har vært økende i over ti år.
Medisinske doktorgrader øker mest
Blant de nordiske landene er det Norge som har hatt størst økning i antall medisinske doktorgrader fra 2000 til 2013. Norge har også størst andel utlendinger blant medisinske doktorander, med 22 % i 2013. Til sammenligning var 36 % av det totale antallet norske doktorander fra utlandet dette året.
Høy kvinneandel
I Norge utgjorde kvinnene 58 % av forskerpersonalet innenfor medisin og helsefag i 2013, mens kvinneandelen i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren ellers er på ca. 45 %.
I 2013 var kvinneandelen blant professorene innenfor medisin og helsefag 35 %. Dette er hele 10 % høyere enn den totale kvinneandelen blant norske professorer.
Stipendiatstillinger
Den viktigste finansieringskilden for stipendiater innenfor medisin og helsefag i 2013 var basisbevilgninger til universiteter og høgskoler, som finansierte 36 % av stipendiatstillingene. Samtidig ble nesten 25 % finansiert av et helseforetak og om lag 30 % av andre kilder, blant andre Kreftforeningen, Extrastiftelsen og andre medisinske fond og organisasjoner. Forskningsrådet finansierte 11 % av ph.d.-stipendiatene og 25 % av postdoktorene innenfor medisin og helsefag i 2013.
