Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens mening.
Har fysioterapeuter nok kunnskap om nålebehandling, spør fysioterapeut Erlend Hauge.Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.
Har fysioterapeuter nok kunnskap om nålebehandling?
Nålebehandling er et verktøy som i mange tilfeller kan støtte opp under aktiv rehabilitering – men for å oppnå gode resultater kreves det mer enn et helgekurs. I dette innlegget belyser fysioterapeut Erlend Hauge behovet for grundig opplæring, klinisk resonnering og faglig refleksjon.
PublisertSist oppdatert
Annonse
Annonse
Erlend Hauge.FOTO: Mette Elfstedt
Skrevet av Erlend Hauge, fysioterapeut ved Trimmen Fysioterapi og
Trening i Eidsvoll, styremedlem av Faggruppen for nålebehandling i NFF.
Innen moderne fysioterapi har aktive tiltak fått en sentral
plass – og det med god grunn. Trening, veiledning og kunnskapsformidling gir
pasienter verktøy for å hjelpe seg selv. Samtidig risikerer vi å glemme andre
gode verktøy i verktøykassen. Ett av dem er nålebehandling, som fortsatt har
sin plass i behandlingen av muskel- og skjelettplager og langvarige
smertetilstander – forutsatt riktig bruk og god kompetanse.
Nålebehandling som støtte for aktiv rehabilitering
Når nålebehandling brukes riktig, kan den bidra til å
redusere smerter og øke funksjon – og slik legge til rette for raskere oppstart
av aktive tiltak som trening. Men for at behandlingen skal gi ønsket effekt,
kreves solid terapeutisk forståelse, ferdigheter og vurderingsevne.
For å få deg som leser mer inn i konteksten omkring
nålebehandling og for å få frem sentrale synspunkter omkring metoden, viser vi
til et behandlingsforløp hvor nålebehandlingen gjorde en forskjell.
Kasuistikk
Ei tenåringsjente som er aktiv innen idrett søker hjelp
grunnet langvarige leggplager, hun har fra tidligere vært hos flere
fysioterapeuter med idrettsmedisinsk fokus og har to operasjoner bak seg, grunnet samme plage og uten bedring. Ved oppstart av fysioterapi klarer hun kun
å gå halvannen kilometer, har store smerter i leggene, må bruke smertestillende
hver dag og kan ikke være aktiv i idretten sin. Undersøkelsen viser avvik i
fotens funksjon ved at hun i stående stilling ikke har særlig belastning under
grunnleddet på første tå og belaster mest på laterale fotrand. Det blir videre observert at hun klarer å gjennomføre knebøy, men hun skjelver mye gjennom bevegelsen. Dette blir tolket som redusert nevromuskulær kontroll. Isolerte muskeltester
viser redusert styrke i hofter og legger. Videre er det betydelig muskulære spenninger i legger og i sete.
Fysioterapeuten lager så et tilpasset
behandlingsforløp med blant annet nålestimulering, tilpassing av såler og
styrketiltak.
Dette gir raskt fremgang. Når hun kommer til andre behandling
har hun ikke hatt smerter, og har startet å gå til skolen. Etter femte
behandling (en måned etter første) har hun ingen smerter ved lange gåturer på
opptil nitti minutter, hun løper intervaller, har gjenopptatt treninger i
idretten sin og spilt sin første kamp med begrenset spilletid.
(Denne kasuistikken ble også publisert i På Spissen (Faggruppen for nålebehandling i NFFs eget medlemsblad/fagblad) i
desember 2020.)
Klinisk resonnering er avgjørende
Som kasustikken belyser er terapeutens ferdigheter innen
inspeksjon, bevegelsesanalyse, palpasjon og vurdering av nevromuskulær funksjon
avgjørende for valg av tiltak, samt hvordan nålebehandlingen skulle utføres.
Effektiv bruk av nålebehandling forutsetter med andre ord, en god klinisk
vurdering. Det handler ikke om nåler alene – men om helhetlig vurdering.
Å tilegne seg kompetanse i nålebehandling
Innlæring av nye ferdigheter tar tid, så er også tilfellet
ved å lære seg nålebehandling som metode. Fysioterapeutene er nødt til å investere
tid i praktisk trening, samt fylle eventuelle kunnskapshull. For å sikre en god
opplæring er det i så måte nødvendig med et faglig miljø å støtte seg til.
Faggruppen har inntrykket av at mange fysioterapeuter synes
nålebehandling er spennende. Mange ender opp med å melde seg på korte
helgekurs. Dog viser erfaring at korte helgekurs ikke gir tilstrekkelig
grunnlag for å lære seg metoden. Tilbake på klinikken vil mange etter kort tid oppleve
at de star alene og blir usikre. Dette fører videre til at man bruker metoden i
et sterkt begrenset område, eller slutter helt og det uten at man er i nærheten
av å oppdage metodens potensiale.
Videre opplever faggruppen at mange fysioterapeuter har god
kunnskap om muskel- og skjelettsystemet, men har svakere kompetanse når det
kommer til nevroanatomi og nevrofysiologi. For å forstå smertebilder og
sammenhenger i kroppen, er kunnskapen om nervesystemets oppbygging og funksjon
helt sentral – særlig når nålebehandling skal brukes målrettet og effektivt.
Veien videre – faglig fordypning og kvalitet
NFFs faggruppe for nålebehandling har utviklet en kursrekke
med rundt 100 timers undervisning fordelt over ett år, med både praktisk
opplæring og teoretisk fordypning. Kursrekken gir deltagerne omfattende innføring
i metoden og skaper et godt læringsrom hvor man kan utveksle erfaringer, samt
støtte seg til et fagmiljø. Dette gir fysioterapeuter mulighet til å
implementere metoden trygt, effektivt og i tråd med god klinisk praksis.
Nålebehandling er mer enn et verktøy
Oppsummert vil jeg si at nålebehandling kan være et
verdifullt supplement til aktiv fysioterapi, – ikke en erstatning, men en
støtte. For å lykkes må metoden forankres i god undersøkelse, klinisk
resonnering og terapeutisk kompetanse. Vi må tørre å spørre: Har vi som
fysioterapeuter egentlig nok kunnskap om dette verktøyet – og er vi villige til
å lære det skikkelig?