Refleksjoner rundt prediktiv prosessering

Skrevet av Mette Borgen, pasient, skribent og seniorrådgiver i Arbeidstilsynet. Ingen interessekonflikter oppgitt.

Det var ikke bare vondt. Det var smerter som ikke gav mening, og som derfor tok mye mer plass enn jeg var forberedt på. Jeg har tidligere reflektert over hva kroppen prøver å si når det gjør vondt. Det hjalp meg ikke.

På leting etter svar

For smertene jeg kjente fra venstre kne, føltes som om de overtok 90 % av hjernen. Jeg tvilte på kroppen på en måte jeg ikke har opplevd før. Fortvilet var jeg innom flere behandlere over flere måneder og lette etter svar. Dessverre uten hell.

I 2023 beskrev Sigurd Mikkelsen hjernen som et proaktivt prediksjonsorgan. Hjernen prøver å forstå, og gjetter. Den bruker tidligere erfaring og sanseinformasjon til å tolke hva som skjer.

Overfølsom og usammenhengende? 

Det var ikke bare lokale strukturer som var mitt problem. Hjernen jobbet på høygir: «Er dette alvorlig? Kan jeg presse gjennom? Kommer smerten av noe som kan bety at løp og knebøy er ute av livet mitt for godt?»

Jeg har sannsynligvis blitt oppfattet som overfølsom og usammenhengende av familien min i en lang periode. 

Kompetent fagperson med ro

Når man har sterke smerter endrer det hvordan man lytter, tenker og tar imot informasjon. Selv om jeg har levd i 8 år med andre typer av smerter i andre deler av kroppen - ble knesmerten og å ikke kunne gå i trapper en skremmende erfaring. 

Jeg klarte ikke å tenke meg ut av at kroppen skrek “fare”. Min påstand er at når alarmen står på så det nærmest ringer i ørene, er en kompetent fagperson med ro noe av det som hjelper best.

Halvor Næss skriver at ord vi bruker ikke overfører mening direkte. Mening må rekonstrueres i den andres hjerne.

Det som gav meg trygghet var: «Vi undersøker grundig. Vi finner en arbeidshypotese og tester den. Så følger vi med på om vi er på rett vei.» Jeg satt hos en fysioterapeut som ikke bagatelliserte smerteopplevelsen. Ultralyd, diagnose og behandlingsplan gav meg noe å holde fast i. 

Jeg opplevde å få hjernekapasiteten min tilbake. 

Ikke kaste mer bensin på bålet

Jeg hadde ikke nubbesjans til å tenke klokt om smerteinhiberende mekanismer. Jeg ville bare trene - men kunne ikke engang gå i trapper - og de vante mestringsstrategiene mine var helt utilgjengelige for meg. 

Mikkelsen beskrev at måten forklaringer formidles har vel så mye å si som selve innholdet.

Jeg tok til meg en frase som ble gjentatt under konsultasjoner: “Nå skal vi ikke kaste mer bensin på bålet.” Tidligere tiltak hadde vært stressende både for kneet og for meg. Ord som belastningsstyring, dosering og restitusjonsfaktorer var for komplekse for å ta inn. 

Selv om jeg har kunnskap, erfaring og smerteforståelse, ble jeg likevel en panisk pasient.