Tord P. Moen har til gode å behandle kreftpasienter som er henvist fra et sykehus. – Pinlig at fysisk trening ikke er en del av kreftbehandlingen i Norge, sier han.
Tord P. Moen har til gode å behandle kreftpasienter som er henvist fra et sykehus. – Pinlig at fysisk trening ikke er en del av kreftbehandlingen i Norge, sier han.

– Flaut at vi ikke bruker fysisk aktivitet i behandling av kreftpasienter

– Det er direkte pinlig at fysisk trening ikke er en del av kreftbehandlingen i Norge. Hadde en pille hatt like stor effekt som trening, ville den blitt tatt i bruk umiddelbart.

Publisert

Dette er saken

  • Helsedirektoratet har sendt forslag til pakkeforløp for kreftpasienter på høring. I forslaget var ikke fysioterapeuter nevnt
  • Pakkeforløpet forventes ferdigbehandlet 10. januar 2022
  • Fysioterapeut Tord P. Moen har tidligere stilt spørsmålet: Bør vi ta i bruk strukturert fysioterapeutisk trening av kreftpasienter som en del av pakkeforløpet i behandling av kreft?

Nestleder i faggruppen for idrettsfysioterapi og aktivitetsmedisin i Norsk Fysioterapeutforbund, Tord P. Moen, har bestemt seg. Det er på tide at norske fysioterapeuter og NFF viser engasjement for kreftpasienter.

Selv har han drevet privat praksis i ti år, men har til gode å behandle en kreftpasient som er henvist fra et sykehus.

Setter søkelys på kreftbehandling

Forleden hadde Moen et innlegg i Tidsskriftet Fysioterapeuten, hvor han stilte spørsmålet «Bør vi ta i bruk strukturert fysioterapeutisk trening av kreftpasienter som en del av pakkeforløpet i behandling av kreft?»

Tidligere denne uken ble han intervjuet av avisen Nordlys.

Samtidig med Moens engasjement har Helsedirektoratet sendt sitt forslag til pakkeforløp for kreftpasienter på høring. Der er fysioterapeuters rolle glemt, sier leder for faggruppen onkologi og lymfologi i NFF, Aline Voetelink Flølo.

Støtter seg på forskning

Det er merkelig at kreftpasienter ikke skal få behandling som beviselig kan øke overlevesesraten med cirka 30 prosent.

Tord Moen

– Det er merkelig at kreftpasienter ikke skal få behandling som beviselig kan øke overlevesesraten med cirka 30 prosent, sier Moen.

Han viser blant annet til en gruppe forskere tilknyttet American College of Sports Medicine som har vurdert tilgjengelig litteratur angående effekten av fysisk trening og kreft. De konkluderte med at trening øker overlevelse med cirka 30 prosent, uavhengig av krefttype.

Moen viser også til andre data som viser at trening blant annet fører til større sjanse for å fortsette i jobben. Det forebygger også depresjoner og bruk av andre helsetjenester, reduserer overvekt og forebygger hjerte- og karsykdommer.

– Vi vet også at trening forebygger benskjørhet og muskelsvinn samt reduserer risikoen for angst og fatigue. Dette er alvorlige konsekvenser som følge av kreftbehandling og kreftsykdom, sier Moen.

Han mener forskere over hele verden er enige om at trening forsterker kroppens immunsystem og på den måten aktiveres for å «drepe» kreftceller. Selv om mye av forskningen er i et tidlig stadium, mener han indikasjonene er tydelige og så klare at fysisk aktivitet må bli en del av kreftbehandlingen.

-Ikke sexy nok?

– Dessverre virker det ikke som om dette er «sexy» nok. Sykehusene tjener ikke på det, og det er kostnadskrevende å sette i gang en ordentlig struktur for denne type behandling, sier Moen.

Pusterommene

Pusterommet er et treningssenter hvor kreftpasienter kan trene under og etter kreftbehandling.

Han mener Pusterommene gjør en formidabel jobb, selv om det ikke på langt nær er nok. I dag er det etablert i alt 16 Pusterom ved ulike sykehus i Norge. Flere av dem har sprengt kapasitet.

– Pusterommene er bra, men det er frivillig for en pasient å benytte seg av tilbudet. Skal pasienten få best mulig effekt av fysioterapi, er det nødvendig at fysioterapeuten samarbeider direkte med kreftlege og kreftsykepleier, samt koordinerer og henviser til lokal fysioterapi i de tilfeller der det er behov for det, sier Moen.

Han begrunner dette blant annet med at fysioterapi handler om biopsykososial individuell utredning, kartlegging av mål og etablering av et strukturert regime.

- Vi legger til rette for individuell styring av progresjon, basert på fysisk tilstand og eventuelt reaksjon på kreftbehandlingen, sier Moen.

– Vi legger til rette for individuell styring av progresjon, basert på fysisk tilstand og eventuelt reaksjon på kreftbehandlingen, sier Moen.

Han viser blant annet til at barn med kreft har betydelig økt risiko for å utvikle hjerte- og karlidelser, og at det kan henge sammen med at de tidlig blir hengende etter andre barn.

– Jeg tviler på at dette fikses ved at de stikker innom Pusterommet, sier Moen.

Derfor trenger vi fysioterapeuter

Han understreker samtidig at trening av pasienter med langvarig sykdom, alvorlige skader og kreft krever en helt annen kunnskap enn trening av friske.

– Behovet for kompetanse øker desto mer om pasientene har dårlig erfaring med trening fra før, og om de for eksempel er overvektige. Dette er spisskompetanse som fysioterapeuter har, og det er underkommunisert. Jeg har jobbet i privat praksis i over ti år og har enda ikke sett en kreftpasient med henvisning fra et sykehus.

Moen – som selv har mistet sin mor i kreft – mener Norge ikke er i nærheten av å oppfylle Verdens Helseorganisasjons (WHO) anbefalinger om generell fysisk aktivitet.

– Dessverre overlates pasienter og pårørende i for stor grad til seg selv. Det gir store utfordringer både for den fysiske og mentale helsen, sier han.

Og ber innstendig om at fysioterapeuter blir en del av primærbehandlingen ved alle krefttyper, samt at leger og sykepleiere får kompetanse på området fysisk trening.

– Den økonomiske byrden ved å etablere ressursene blir liten sammenlignet med fordelene ved å lykkes. Dette er utvilsomt samfunnsøkonomisk gunstig. I tillegg er det naturligvis av stor verdi og betydning for den enkeltes livskvalitet, sier Moen.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap)
Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap)

Dette sier departementet

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet mener fysisk aktivitet skal integreres i relevante pakkeforløp.

- Det kommer frem i departementenes handlingsplan for fysisk aktivitet; Sammen om aktive liv. Både Helsedirektoratet og helseregionene har i 2021 fått i oppdrag å følge opp handlingsplanen, og bruke den som grunnlag for å videreutvikle tjenesten, skriver Bekeng i en epost til Fysioterapeuten.

Han påpeker samtidig at han mener det er naturlig at anbefalinger om fysisk aktivitet og bruk av Pusterom i sykehusene vil inngå som del av dette arbeidet.

- På kreftområdet bør fysisk aktivitet for eksempel løftes inn i de nasjonale handlingsprogrammene for kreft og pakkeforløp for kreft i forbindelse med en revisjon basert på en kunnskapsgjennomgang, skriver han.

På spørsmålet om han tenker flere fysioterapeuter bør bli en del av primærbehandlingen for kreftpasienter, svarer han:

- De regionale helseforetakene har i oppdragsdokumentet for 2021 fått beskjed om å følge opp handlingsplan for fysisk aktivitet. Det er opp til de enkelte helseforetakene å bestemme om de vil ansette flere fysioterapeuter for å oppfylle målene i handlingsplanen.

Powered by Labrador CMS