Pusterommet – fra idé til etablert tilbud

Fagkronikk i Fysioterapeuten 4/2013

Guro H. Kvalsvik, spesialfysioterapeut, Pusterommet. Avdeling klinisk service, Oslo universitetssykehus.

Epost: gukval@ous-hf.no. Denne fagkronikken ble akseptert 25.1.13. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. 

 

Innledning

Ved etableringen av det nye Kreftsenteret på Ullevål Universitetssykehus høsten 2006 ble ideen om å etablere et aktivitetsrom for kreftpasienter til. Aktivitetsrommet var et element i satsningen på å tilby helhetlige mestringstilbud for kreftpasienter, der veiledning i og oppmuntring til fysisk aktivitet var sentralt. En prosjektgruppe bestående av Grete og Jack Waitz og fagpersoner på Kreftsenteret skapte i fellesskap konseptet Pusterommet. Det første Pusterommet ble offisielt åpnet i januar 2007, med økonomisk støtte fra Helse- og sosialdepartementet. Stiftelsen Aktiv mot kreft ved Grete Waitz og Helle Aanesen ble etablert. Ideen var at aktive nordmenn sammen med norsk næringsliv skulle gjøre en innsats for kreftrammede og stimulere til fysisk aktivitet også under kreftsykdom. Aktiv mot kreft har bidratt til at flere av landets sykehus i dag har et Pusterom, der det tilbys treningsveiledning individuelt eller i grupper. 

Betydningen av fysisk aktivitet ved kreft

Antall krefttilfeller øker stadig, og vi antar nå at 1 av 3 menn og 1 av 4 kvinner vil få kreft en eller annen gang i løpet av livet. Samtidig ser vi at overlevelsen bedres. Tidligere diagnostisering og bedre behandling bidrar til at flere blir friske etter kreftbehandling og flere lever lengre med en kreftdiagnose. Mange kreftsykdommer krever imidlertid til dels omfattende behandling som kan medføre plagsomme bivirkninger og senvirkninger.

Oppmerksomhet på betydningen av fysisk aktivitet under og etter kreftbehandling og antall studier som tar for seg temaet, har økt betydelig de siste årene. Det foreligger blant annet flere studier på fysisk aktivitet ved brystkreft, prostatakreft og mage-/tarmkreft. Det har i lengre tid vært kjent at fysisk aktivitet har forebyggende effekt på utvikling av kreft. Nyere studier viser også positiv effekt av fysisk aktivitet når kreftdiagnosen er et faktum.

I en metaanalyse fra 2010 (1) viser Speck effekt av fysisk aktivitet hos kreftpasienter på flere nivå; fysisk form, kroppssammensetning, livskvalitet og andre psykososiale variabler. Effektene ser vi ved fysisk aktivitet både under og etter behandling (1). Fong et al. (2) kom frem til samme konklusjon i en metaanalyse av studier gjennomført med ferdigbehandlede kreftpasienter. En metaanalyse av McNeely et al fra 2006 (3) viste at trening blant brystkreftpasienter- og overlevere hadde positiv effekt på blant annet livskvalitet, hjerte-/lungekapasitet, generell fysisk funksjon og fatigue. For øvrig viser studier at pasienter med prostatakreft er blant gruppene som profiterer på regelmessig fysisk aktivitet. Både Galvao et al (4), Cramp et al (5) og Segal et. al (6) har vist positive effekter av fysisk aktivitet på vanlige bivirkninger og seneffekter av hormonbehandling ved prostatakreft. Vanlige bivirkninger av denne behandlingen inkluderer blant annet reduksjon i muskelmasse, redusert styrke og utholdenhet og redusert beintetthet. Dette kan igjen gi alvorlige senvirkninger. De ovennevnte studier viser blant annet at regelmessig trening hos denne pasientgruppen kan være med å påvirke utviklingen av disse bivirkningene i positiv retning.

Flere studier de siste årene har sett på sammenhengen mellom fysisk aktivitetsnivå og dødelighet. Spesielt med hensyn til brystkreft ser man tendens til en sammenheng her (7,8). I en metaanalyse fra 2010 (9) konkluderte Ibrahim med at brystkreftpasienter som drev fysisk aktivitet etter diagnosetidspunkt hadde en signifikant lavere risiko for å dø av brystkreft. Pasientene ble i de inkluderte studiene fulgt i inntil 18 år etter diagnosetidspunkt.

Selv om det stadig kommer nye studier ser man fremdeles behov for mer forskning på området, blant annet innen flere diagnoser, forskning på menn, forskning på andre aktiviteter enn kondisjonstrening, evt. undersøke effektforskjeller mellom ulike treningsintensiteter, samt flere studier med biologiske endepunkter. 

Treningsprinsipper for kreftpasienter

Resultatene av de ovennevnte studiene viser behov for et fysisk aktivitetstilbud til kreftpasienter. Tilbudet på Pusterommet bygger på erfaringer fra de forskningsresultatene vi har sett de siste årene. Vi ser at fysisk aktivitet tilpasset den enkelte pasients funksjonsnivå gir opplevelse av mestring og bedrer fysisk funksjon. På tross av omfattende forskning på området mangler vi imidlertid konkrete norske retningslinjer for trening og fysisk aktivitet hos kreftpasienter. Helsedirektoratets generelle anbefaling om 30 minutter fysisk aktivitet daglig gjelder også for kreftpasienter. Aktivitetsråd for øvrig er avhengig av hvorvidt pasienten er under behandling eller har avsluttet behandling, type behandling som mottas, om pasienten er i kurativ eller palliativ fase, pasientens treningserfaring før diagnosetidspunktet, følgetilstander av kreftbehandlingen og andre plager/sykdommer. I utgangspunktet gjelder vanlige treningsprinsipper også for kreftpasienter, men tiltakene må selvsagt tilpasses etter individuelle forhold. I en aktiv behandlingsperiode råder vi pasienten til å unngå maksimal anstrengelse.

Treningseffekten vil som hos befolkningen forøvrig være avhengig av varighet, hyppighet, intensitet og restitusjon. Når det gjelder sistnevnte, har kreftpasienter, både under og etter behandling, gjerne behov for lengre tid til restitusjon enn normalt. Per i dag opererer vi med enkelte kontraindikasjoner mot trening hos kreftpasienter. Det omfatter infeksjoner, feber, anemi og sterkt nedsatt immunforsvar. Ved skjelettmetastaser, fatigue, dyspnè og uttalt vekttap er vi ekstra oppmerksom på dosering og treningsform. Det gjelder også dersom pasienten mottar intensiv kjemoterapi med betydelig benmargstoksisk eller hjertetoksisk bivirkning. 

Pusterommets tilbud

Per i dag finnes det Pusterom på Ullevål sykehus og Radiumhospitalet i Oslo, på Haukeland sykehus i Bergen, på Sykehuset Telemark i Skien og på Sykehuset Innlandet avd. Gjøvik. Det er forventet at det vil etableres Pusterom på flere av landets sykehus de neste årene. På Pusterommet gir vi et tilbud til kreftpasienter under og etter behandling. Dette skal være et lavterskeltilbud med fokus på tilpasset fysisk aktivitet og avspenning. Per dags dato har vi på Pusterommene ved Oslo Universitetssykehus (OUS) både grupper som er åpne på tvers av diagnose og behandlingsforløp, og tidsavgrensede, diagnosespesifikke rehabiliteringsgrupper. Gjennom gruppeaktiviteten kan pasienten få erfaringer med styrke- og kondisjonstrening, samt mer rolige aktiviteter som yoga og qi gong. I tillegg til gruppeaktivitet tilbyr vi individuell treningsveiledning og oppfølging. Alle som har ønske om å benytte seg av Pusterommets tilbud skal være henvist av lege. Det gjennomføres da en førstegangskonsultasjon der blant annet fysisk funksjon, treningserfaringer og mål blir kartlagt. Ut fra dette vil pasienten i samarbeid med fysioterapeuten komme frem til et opplegg som er passende.

Bruken av Pusterommet er økende. Vi har her på Pusterommene i OUS mellom 300 og 400 besøk månedlig. De fleste brukerne deltar på gruppeaktiviteter, men etterspørselen etter individuell treningsveiledning er i perioder stor. Det er flest kvinner som benytter seg av tilbudet, men vi ser at andelen menn som henvender seg for treningsveiledning er økende. Gjennomsnittsalderen for brukerne ligger på ca 60 år, men aldersspredningen er relativt stor. Vi har blant annet et spesifikt treningstilbud til ungdom med kreft. Brystkreft utgjør den desidert største diagnosebrukergruppen, men det deltar totalt sett pasienter fra de fleste diagnosegrupper.

Erfaringene etter snart 5 års drift er utelukkende positive. Vi får regelmessig positive tilbakemeldinger fra brukere som opplever at Pusterommet ivaretar sin visjon, nemlig å skape inspirasjon for å komme i gang med fysisk aktivitet, være en møtearena for pasientene og skape et pusterom fra sykdommen. 

Referanser

1.Speck M, Kerry S, Corneya KS, Mȃsse LC et. al. An update of controlled physical activity trials in cancer survivors: a systematic review and meta-analysis. Journal of Cancer Survivors, 2010

2.Fong DY, Ho JW, Hui BP et. al. Physical activity for cancer survivors: meta-analysis of randomised controlled trials. BMJ, Jan 2012

3.McNeely ML, Campbell KL, Rowe BH et. al. Effects of exercise on breast cancer patients and survivors: a systematic review and meta-analysis. CMAJ, 2006

4.Galvão DA, Taaffe DR, Spry N et. al. Combined restistance and aerobic exercise program reverses muscle loss in men undergoing androgen supression therapy for prostate cancer without bone metastases: a randomized controlled trial. JCO 2010

5.Cramp F, James A, Lambert J. The effects of resistance training on quality of life in cancer: a systematic literature review and metaanalysis. Support Care Cancer 2010

6.Segal RJ, Reid RD, Courneya KS. Randomized controlled trial of resistance or aerobic exercise in men receiving radiation therapy for prostate cancer. JCO 2009

7.Emaus A, Veierød MB, Tretli S et. al. Metabolic profile, physical activity, and mortality in breast cancer patients. Breast Cancer Res. Treat. 2010

8.Holmes MD, Chen WY et.al. Physical activity and survival after breast cancer diagnosis. JAMA 2005

9.Ibrahim EM, Al-Hombaidh A. Physical activity and survival after breast cancer diagnosis: meta-analysis of published studies. Med Onchol. 2010.

Powered by Labrador CMS