Samtalen om samfunnsnytte av fysioterapi: Ordstyrer Martin Gray fra Dagens Medisin (fra venstre) stilte spørsmålene, mens Adrian Kellner Lysne og Ole Martin Slyngstadli var skjønt enige om at fysioterapi har stor verdi for samfunnet.

Nøkterne, men likevel høye tall om samfunnsnytten av fysioterapi

–⁠ Fysioterapi treffer en stor samfunnsutfordring, sa Adrian Kellner Lysne fra Samfunnsøkonomisk Analyse da han la frem rapporten «Fysioterapi skaper betydelige samfunnsmessige verdier» under 90-årsmarkeringen til Norsk Fysioterapeutforbund tirsdag. Med samfunnsutfordring siktet han til de som er sykmeldt. 33% av de sykmeldte er nemlig borte fra jobb på grunn av muskel- og skjelettplager. 

Publisert Sist oppdatert

Det venter store samfunnsbesparelser dersom det investeres mer i fysioterapi, skal vi tro rapporten som ble lagt frem tirsdag. 

Adrian Kellner Lysne, seniorøkonom fra Samfunnsøkonomisk Analyse, la frem rapporten, som tok for seg tre kausus fra tre hovedområder i en fysioterapeuts hverdag. Det handlet om muskel- og skjelettlidelser, fallforebygging og nevrologisk habilitering.

Rapporten belyser og tallfester verdien av fysioterapi for samfunnet gjennom hele livsløpet, i form av bedre funksjon, mindre smerte, økt arbeidsdeltakelse og redusert behov for helse- og omsorgstjenester.

Tallene fra Samfunnsøkonomisk analyse er ifølge Lysne nøkterne.

Like fullt er de høye. 

Muskel og skjelett: 1,2 millioner

I eksempelet han trakk frem på muskel- og skjelettlidelser, med tilhørende sykefravær, fant forskerne at en målrettet oppfølging hos fysioterapeut vil føre til redusert sykefravær og bedre livskvalitet. I kroner og øre vil ifølge forskningsrapporten hver krone investert gi 28,10 kroner tilbake. Og med en netto nytte for samfunnet, beregnet til 1,2 millioner kroner per pasient.

Fallforebyggende arbeid: Viser til "Sterk og stødig"

I eksempelet fallforebygging tok rapporten frem hjemmebesøk, gruppetrening og overgang til det etterhvert velkjente «Sterk og stødig», et kommunalt tilbud for hjemmeboende eldre i mange norske kommuner.

Disse tiltakene vil ifølge Lysne kunne føre til lavere risiko for hoftebrudd, lavere kostnader og bevart livskvalitet. Resultatet er ifølge Samlfunnsøkonomisk Analyse 5,3 kroner tilbake for hver krone investert. Og netto nytte for samfunnet? 120.000 kroner per pasient, ifølge rapporten.

Nevrologisk habilitering: Årlige treningsopphold med stor verdi

Når det gjelder nevrologisk habilitering, ble årlige intensive treningsopphold trukket frem som oppfølgingstiltak.

Noe som ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse vil føre til økt livskvalitet, og 1,4 kroner tilbake for hver krone investert. Med en netto nytte for samfunnet beregnet av forskerne til 885.000 kroner per pasient.

–⁠ Treffer en stor samfunnsutfordring

Oppsummert trakk Lysne frem at fysioterapi treffer en av Norges største samfunnsutfordringer, nemlig sykefravær. Den beregnede nytten er betydelig større enn kostnaden. Sist, men ikke minst, pekte han på at målrettede fysioterapeutiske tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomme, selv med nøkterne forutsetninger.

33 prosent av sykefraværet er innenfor det feltet fysioterapeuter har sitt tyngdepunkt, sa Lysne, og siktet til muskel- og skjelettplager.

Han la til at 48.000 nordmenn er sykmedt med nakke-, rygg- og/ eller skulderplager.

Og mente at det som ikke alltid er så synlig er verdien av forebygging.

–⁠ Man burde fokusere mer på det forebyggende arbeidet, sa samfunnsøkonomen da han fikk spørsmål om hvilke råd han ville gitt til myndighetene.

–⁠  Nøkternt og konkret

Statssekretær Ole Martin Slyngstadli la i sin kommentar vekt på at rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse er nøkternt gjort, og trakk frem de konkrete forløpene i rapporten.

–⁠ Det man aldri må glemme er menneskene bak plager og sykdom. De har lyst til å være på jobb og i hverdagen, sa han.

–⁠ Hvordan skal man prioritere forebyggende arbeid?

Spørsmålet kom fra ordstyrer Martin Gray.

–⁠ Vi kan jo ikke kutte ned på akuttmottak. Det handler om de valgene vi tar, men denne rapporten bidrar godt inn i diskusjonen om hva man får igjen for pengene, svarte Slyngstadli.

–⁠ Folk vil ha hjelp, det skal være nok folk til å gi hjelpen, det er ikke så farlig for folk hvor i systemet de får denne hjelpen, sa Slyngstadli avslutningsvis.

Om et års tid sa han at han håper veien videre er staket ut, og siktet spesielt til Helsereformutvalgets arbeid og Helsepersonnellplan 2040.

Powered by Labrador CMS