Idrettsfritidsordning er et mulighetsvindu for å fremme fysisk aktivitet hos barn: En tverrsnittstudie

Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, førsteamanuensis institutt for ernæring og folkehelse, fakultet for helse og idrett, Universitetet i Agder.

Eirik René Johnsen, master i folkehelsevitenskap, Universitetet i Agder.

Kjersti Karoline Danielsen, PhD, førsteamanuensis institutt for ernæring og folkehelse, fakultet for helse og idrett, Universitetet i Agder.

Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 21.august 2026. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen baseres på en studie godkjent av Sikt (ref.nr. 358780) og etiske komité ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder (ref.nr. RITM0239980). 

Sammendrag

Bakgrunn: Fysisk aktivitet (FA) fremmer barns motoriske utvikling og helse. Hensikten var å kartlegge FA-nivå hos barn på idrettsfritidsordning (IFO), samt sammenligne aktivitetsnivå når barna er på IFO, ordinær skolefritidsordning (SFO) eller går hjem etter skoletid.

Metode: Tverrsnittstudie av 59 barn (18 jenter) med gjennomsnittsalder på 7,6 (SD 0,8) år fra to ulike IFO-er. FA ble målt med akselerometer i en uke. Paret t-test ble brukt for å sammenligne daglig FA-nivå og nivået mellom kl. 13.00–16.00 på IFO versus SFO, og IFO versus å gå hjem.

Resultat: Totalt 73 % av barna tilfredsstiller FA anbefalingene. Barna hadde i gjennomsnitt 88 (SD 34) minutter med moderat og hard FA på IFO-dager, inkludert 30 (SD 16) minutter i IFO-tiden. I gjennomsnitt hadde barna 19 (95%KI: 10, 29) minutter mer moderat til hard FA på IFO dager versus dager de gikk hjem (p < 0.001), og 16 (95%KI 10, 22) minutter mer mellom kl. 13.00-16.00 (p < 0.001). Det var ingen signifikante forskjeller mellom IFO og SFO.

Konklusjon: Tiden etter skoletid utgjør et viktig mulighetsvindu for FA. Barna oppnådde halvparten av anbefalingene for FA i IFO-tiden og var mer aktive når de var på IFO og SFO enn når de gikk hjem.

Nøkkelord: skolefritidsordning, fysisk aktivitet, barns lek, skole helse. 

Abstract

Sports after school programs are a window of opportunity for physical activity in children: A cross-sectional study

Background: Physical activity (PA) promotes children’s motor development and health. The aim was to map PA levels among children in sports after-school programs (SASP), and compare PA levels when children were at SASP, an ordinary after-school program (ASP), or went home after school.

Methods: A cross-sectional study was conducted among 59 children (18 girls), average age 7.6 (SD 0.8) years from two SASPs. PA was measured using accelerometers for one week. Paired t-tests were used to compare daily PA levels and activity between 13:00-16:00.

Results: Overall, 73% of the children met PA recommendations. On SASP days, children averaged 88 (SD 34) minutes of moderate-to-vigorous PA, including 30 (SD 16) minutes during SASP hours. On average, children had 19 minutes (95% CI: 10, 29) more moderate-to -vigorous PA on SASP days compared to days they went home (p < 0.001), and 16 minutes (95% CI 10, 22) more between 13:00-16:00 (p < 0.001). No significant differences were found between SASP and ASP.

Conclusion: After school time constitutes an important window of opportunity for physical activity. Children achieved half of the recommended PA during SASP hours and were more active at SPSP and ASP than when they went home after school.

Key words: after school programs, physical activity, children’s play, school health. 

Innledning

Fysisk aktivitet defineres som «enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning i energiforbruket utover hvilenivå» (1). Regelmessig fysisk aktivitet i barneårene er avgjørende for barns nåværende og fremtidige helse, og er nødvendig for normal vekst og utvikling (2, 3). I følge nasjonale anbefalinger bør barn og unge i alderen seks til 17 år være fysisk aktive i gjennomsnitt minst 60 minutter per dag i moderat til høy intensitet (4). Kartlegginger av aktivitetsnivå i Norge viser at de fleste seksåringer oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet (5). Samtidig er det er stor variasjon i aktivitetsnivået blant barn, og aktivitetsnivået avtar gradvis med økende alder hos begge kjønn (5). Gutter er gjennomgående mer fysisk aktive enn jenter (6). Ved ni års alder tilfredsstiller 64 % av jentene og 81 % av guttene anbefalingene for fysisk aktivitet, mens tilsvarende tall for 15-åringer er henholdsvis 40 % og 51 % (6). Aktivitetsnivået blant barn og unge var relativt stabilt fra 2005 til 2018, men blant ni år gamle gutter er det vist en nedgang i fysisk aktivitetsnivå (7).

I handlingsplanen for fysisk aktivitet understrekes betydningen av å legge til rette for mer fysisk aktivitet på barnas hverdagsarenaer, som skole og skolefritidsordning (SFO) (8). SFO fremheves som en særlig viktig arena for de yngste barna ettersom lek står sentralt, og fysisk aktivitet kan fremmes både gjennom frilek og voksenstyrte aktiviteter (8). Samtidig fremheves det i rammeplanen for SFO at særlig selvvalgt lek og barnestyrte aktivitet skal vektlegges (9). I en tverrsnittstudie blant 426 førsteklassinger fant Riiser et al. (10) at barna i gjennomsnitt hadde 26 minutter i aktivitet på moderat til hard intensitet i løpet av SFO-tiden. Resultatene viste også at guttene var mer aktive enn jentene, og at barna hadde høyere aktivitetsnivå når de var utendørs (10).

Flere idrettsforeninger og sportsklubber har etablert fritidsordninger for barn etter skoletid, som idrettsfritidsordning (IFO), fotballfritidsordning eller håndballfritidsordning (11). Det er ikke identifisert studier som har undersøkt aktivitetsnivået hos barn som deltar på IFO. Hensikten med denne studien var derfor å kartlegge fysisk aktivitetsnivå og stillesittende tid hos barn som deltar i IFO, samt å sammenligne barnas fysiske aktivitetsnivå på dager med IFO med aktivitetsnivået deres på dager med ordinær SFO eller når de gikk rett hjem etter skoletid.

Metode

Studiedesign og forskningskontekst

Studien er en tverrsnittstudie som er gjennomført ved to ulike IFO-er i en stor norsk kommune. IFO-ene drives av lokale idrettslag i hver sin bydel. IFO er et skolefritidstilbud hvor barna etter skoleslutt enten går eller kjøres til idrettslagenes klubbhus. På IFO får barna servert et sunt måltid, og det legges til rette for organisert og allsidig fysisk aktivitet. De to IFO-ene skilte seg hovedsakelig fra hverandre ved at den ene hadde tilgang til klubbhus og uteområdet, mens den andre i tillegg hadde tilgang til to idrettshaller.

Utvalg og rekruttering

Inklusjonskriteriene var at barna var elever på 1.–4. trinn på barneskolen og deltok på IFO minst en dag i uken. Selv om IFO tilbys fra 1.–5. trinn, ble elever på 5. trinn ikke inkludert, ettersom SFO kun tilbys til og med 4. trinn. Barn med skader eller andre forhold som kunne påvirke normalt aktivitetsnivå ble ekskludert.

Rekrutteringen foregikk ved at ansatte ved IFO informerte om prosjektet, både muntlig og via en kunngjøring i appen «MyKid». Dersom foresatte og barna ønsket å delta, kunne foresatte gi elektronisk samtykke til deltakelse. Av 199 inviterte barn samtykket 66 (33 %) til deltakelse. To deltakere trakk seg fra studien før de fikk utlevert aktivitetsmåleren.

Målemetoder og datainnsamling

Datainnsamlingen ble gjennomført vinterstid, i november 2023 og januar 2024. Foresatte fylte ut et elektronisk spørreskjema med informasjon om barnets alder, klassetrinn, kjønn og type tilbud barnet benyttet etter skoletid de ulike dagene kategorisert som «IFO», «ordinær SFO», eller «går hjem».

Fysisk aktivitetsnivå

Fysisk aktivitetsnivå og stillesittende tid ble målt med akselerometer av typen ActiGraph GT3X, (ActiGraph LLC, Pensacola, FL, USA). Måleren ble delt ut på IFO, og barna ble bedt om å bruke den i syv påfølgende dager. Måleren var festet til barnets høyre hofte og det ble gitt informasjon om at måleren kunne tas av om natten og ved dusjing og bading. Programvaren Actilife (ActiGraph, Pensacola, FL, USA) ble brukt for å initialisere akselerometerne og å laste ned data. Akselerometeret ble innstilt til å ta opp målinger i 10 sekunder om gangen.

Grenseverdiene for intensitetsnivåene ble basert på Evenson Children (2008). Sedat tid ble definert som ≤ 100 tellinger per minutt (counts per minutt [CPM]), lett aktivitet som 101-2295 CPM, moderat aktivitet som 2296-4011 CPM og hard aktivitet som ≥ 4012 CPM. Aktivitet registrert mellom kl. 24.00 og 6.00 ble ekskludert. For at en dag skulle regnes som valid måtte barnet ha gått med akselerometeret i minst 600 minutter. Kun valide dager ble inkludert i beregningen av daglig og ukentlig fysisk aktivitetsnivå. Data fra tidsrommet kl. 13.00–16.00 ble hentet ut separat. For å inngå i analysene måtte hver time ha minst 40 minutter med registrert brukstid.

Statistiske analyser

Alle statistiske analyser ble utført i SPSS, versjon 29. Kontinuerlige variabler presenteres som gjennomsnitt med standardavvik (SD), mens kategoriske variabler presenteres som frekvenser og prosentandeler (%). Normalfordeling av kontinuerlige variabler ble vurdert ved ShapiroWilk-test, histogram og Q-Q-plott.

Forskjeller i kontinuerlige variabler mellom uavhengige grupper, dvs. jenter og gutter samt IFO 1 og IFO 2, ble undersøkt med uavhengig t-test. Kji-kvadrattest ble brukt for å undersøke forskjeller i andelen barn som oppfylte anbefalingene for fysisk aktivitet. Paret t-test ble benyttet for å undersøke forskjeller i fysisk aktivitetsnivå når barna var på IFO, sammenlignet med når de var på SFO eller gikk hjem fra skolen. Statistisk signifikansnivå ble satt til p < 0,05.

Etikk

Studien er godkjent av Sikt (ref.nr. 358780) og etiske komité ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder (ref.nr. RITM0239980). Studien ble vurdert som ikke fremleggspliktig av regional etisk komité (ref.nr. 671689). Deltakelse i studien var frivillig og basert på elektronisk samtykke fra foresatte og muntlig samtykke fra barnet. Aktivitetsdata ble behandlet avidentifisert. Bruk av aktivitetsmåleren kunne oppleves som noe ubehagelig, men innebar ingen risiko og var ikke forventet å forstyrre naturlig bevegelse. 

Resultater

Beskrivelse av utvalget

Totalt hadde 59 barn valide målinger og inngikk i datamaterialet. Av disse var 41 gutter og 18 jenter. Gjennomsnittsalderen var 7,6 år (SD 0,8). Barna gikk på 1. trinn (n = 5), 2. trinn (n = 23), 3. trinn (n = 26) og 4. trinn (n = 5). Antall dager med IFO varierte fra en til fem dager per uke, men flertallet av barna hadde to IFO-dager.

Totalt fysisk aktivitetsnivå i løpet av uken

Tabell 1 viser barnas totale fysiske aktivitetsnivå i løpet av en uke, inkludert helgedager. Totalt oppfylte 43 av 59 barn (73 %) anbefalingene for fysisk aktivitet. Flere gutter enn jenter oppfylte anbefalingene (p = 0,009). Guttene gikk flere skritt (p = 0,024), og hadde mer moderat og hard aktivitet (p = 0,001) per dag enn jentene. Det var ingen signifikante forskjeller i aktivitetsnivå mellom IFO 1 og IFO 2 (data ikke vist).

Barnas fysiske aktivitetsnivå på dager med IFO, SFO og når de gikk hjem etter skolen

Figur 1 viser barnas daglige fysiske aktivitetsnivå på dager med IFO (n = 56), SFO (n = 26) og når de gikk hjem etter skoletid (n = 36). Sedat tid var lik på dager med IFO og SFO, med 6,9 timer (SD 1,1), og høyere på dager barna gikk hjem etter skoletid, med et gjennomsnitt på 7,6 timer (SD 1,2). På IFO-dager hadde barna i gjennomsnitt 88 minutter (SD 34) med moderat til hard fysisk aktivitet, 81 minutter (SD 31) på SFO-dager, og 74 minutter (SD 27) på dager de gikk hjem etter skoletid.

Barnas fysiske aktivitetsnivå kl. 13.00–16.00

Figur 2 viser barnas fysiske aktivitetsnivå kl. 13.00–16.00 på dager med IFO (n = 54), SFO (n = 28) og når de gikk hjem (n = 34) etter skoletid. I tidsrommet kl. 13.00–16.00 hadde barna i gjennomsnitt 30 minutter (SD 16) med moderat til hard aktivitet på IFO-dager, 22 minutter (SD 11) på SFO-dager og 17 minutter (SD 10) på dager de gikk hjem.

Sammenligning av aktivitetsnivå mellom IFO, SFO og dager barna går hjem

Tabell 2 viser forskjeller i fysisk aktivitetsnivå mellom dager med IFO og dager med SFO eller når barna gikk hjem, både for hele dagen og for tidsrommet kl. 13.00–16.00. Analysene inkluderer barn med valide målinger for begge sammenligningsdagene. Det var ingen signifikante forskjeller i daglig fysisk aktivitetsnivå mellom IFO og SFO, verken for hele dagen, eller i tidsrommet kl. 13.00–16.00. Sammenlignet med dager barna gikk hjem, hadde barna signifikant høyere fysisk aktivitetsnivå på IFO-dager, både gjennom hele dagen og i tidsrommet kl. 13.00–16.00 for de fleste aktivitetsvariablene.

Diskusjon

Resultatene viste at 73 % av barna som gikk på IFO oppfylte anbefalingene om minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet av moderat til hard intensitet. Guttene hadde høyere fysisk aktivitetsnivå enn jentene. På IFO-dager hadde barna i gjennomsnitt 88 minutter med moderat til hard aktivitet, hvorav 30 minutter var i IFO-tiden. Barna hadde høyere fysisk aktivitetsnivå på IFO-dager enn dager de gikk rett hjem fra skolen. Dette gjaldt også i tidsrommet rett etter skolen. Barnas fysiske aktivitetsnivå var gjennomgående litt høyere på IFO enn på ordinær SFO, men forskjellene var ikke signifikante, verken for daglig fysisk aktivitetsnivå eller for tidsrommet rett etter skoletid.

Så vidt vi kjenner til er dette den første studien som har undersøkt fysisk aktivitetsnivå hos barn på IFO eller tilsvarende tilbud. IFO-tiden bidro i gjennomsnitt med 30 minutter moderat til hard fysisk aktivitet, noe som er sammenlignbart med Riiser et al. (10), der førsteklassinger hadde 26 minutter med moderat til hard aktivitet i løpet av tiden på ordinær SFO. Barna i vår studie var imidlertid eldre, og tidligere kartlegginger har vist at fysisk aktivitetsnivå synker med økende alder (6). I tillegg var det en forskjell mellom studiene når det gjaldt måletidspunkt. I studien til Riiser et al. (10) brukte barna akselerometer kun i SFO-tiden, med en gjennomsnittlig måletid på 164 minutter, mens barna i vår studie brukte akselerometer gjennom hele dagen og IFO-tiden ble estimert til 180 minutter. Samlet sett, det at barna oppnådde om lag halvparten av anbefalt daglig fysisk aktivitet i løpet av IFO-tiden, tyder på at skolefritidstilbud er en viktig arena for å fremme fysisk aktivitet blant barn.

I likhet med våre funn fant Riiser et al. 2019 (10) at gutter var mer fysisk aktive enn jentene på SFO. Dette samsvarer også med norske kartleggingsstudier som viser at gutter gjennomgående har høyere fysisk aktivitetsnivå enn jenter (6). Funnene tyder på at det kan være behov for tilrettelegging som fremmer jenters deltakelse og mestring i fysisk aktivitet på hverdagsarenaer som skolefritidsordninger.

Et sentralt funn i denne studien var at barna hadde høyere fysisk aktivitetsnivå på dager med IFO eller SFO etter skoletid enn dager de gikk rett hjem fra skolen. I tidsrommet rett etter skoletid hadde barna nesten dobbelt så mange minutter med moderat til hard fysisk aktivitet på IFO-dager som på dager de gikk hjem etter skoletid. Forskjellen på 16 minutter utgjør om lag en fjerdedel av anbefalt daglig fysisk aktivitet for barn, og kan derfor ha en praktisk betydning. Funnene indikerer at fritidstilbud etter skoletid for barn på 1.–4. trinn kan bidra til å fremme fysisk aktivitet, som er viktig for barns vekst og motoriske utvikling, og har flere positive fysiske og psykiske helsegevinster (3, 12).

I handlingsplanen for fysisk aktivitet vektlegges betydningen av å fremme fysisk aktivitet på barnas hverdagsarenaer (8). Våre resultater tyder på at tiden rett etter skoletid kan være et viktig mulighetsvindu for fysisk aktivitet for barn i skolealder. SFO og IFO er frivillige tilbud, og andelen barn som benytter SFO har økt etter den gradvise innføringen av 12 timers gratis kjernetid for 1–3. trinn (13). Samtidig gikk kun 37 % av barn på 4. trinn, som ikke omfattes av gratis kjernetid, på SFO i 2024 (13). Dette understreker betydningen av økonomiske støtteordninger for at skolefritidsordninger skal fungere som sosialt utjevnende arenaer for fysisk aktivitet. Ettersom barnas fysiske aktivitetsnivå synker med alderen (6), kan slike tilbud ha særlig betydning for barn på de øverste trinnene på i småskolen.

Videre er tiden rett etter skoletid trolig et gunstig tidspunkt for å fremme fysisk aktivitet blant barn på 1.–4. trinn ettersom innføringen av en times daglig fysisk aktivitet i skolen har møtt motstand fordi lærerne opplever at det tar tid og ressurser fra undervisning rettet mot elevenes læringsmål (14). Til tross for at en rapport viser til at 70 % av lærerne er positive til mer fysisk aktivitet i skolen (15). Likevel er tiden rett etter skoletid trolig et veldig gunstig tidspunkt for å fremme fysisk aktivitet, særlig fordi barna er ferdig på skolen mens mange foreldre fortsatt er på arbeid. Skolefritidsordninger kan også bidra til å redusere den økende skjermbruken blant barn (16), og støtte opp under anbefalingen om maksimalt 1–1,5 times skjermbruk på fritiden i denne aldersgruppen (17).

Metodiske betraktninger

En hovedstyrke ved studien er at fysisk aktivitetsnivå ble målt objektivt med akselerometer, som er vist å være en valid målemetode for barn (18). En begrensning ved studien er at det er et lite utvalg og kun 30 % av de forespurte deltok. Det er mulig at barn og foresatte med særlig interesse for fysisk aktivitet i større grad samtykket til deltakelse, noe som kan ha ført til et høyere estimert aktivitetsnivå enn i den totale gruppen barn ved IFO. Dette begrenser generaliserbarheten av funnene. I tillegg hadde mange av barna kun valide målinger fra en enkelt dag hvor de var henholdsvis på IFO, SFO og eller dager de gikk hjem, og det kan ikke utelukkes at enkeltstående dager kan være lite representative for barnets vanlige aktivitetsnivå. Generaliserbarheten styrkes imidlertid noe av at barn fra to ulike IFO-er ble inkludert. Datainnsamlingen ble gjennomført på vinteren, og aktivitetsnivået kan derfor ha vært lavere enn det ville vært ved målinger på andre årstider (19). Ettersom studien kun inkluderte barn som går på IFO, kan det ikke utelukkes at utvalget bestod av barn som i utgangspunktet har en særlig interesse for fysisk aktivitet. Disse barna kan også foretrekke fysisk lek på ordinær SFO, der selvvalgt lek og barnestyrte aktiviteter vektlegges (9). Forskjellene i aktivitetsnivå mellom IFO og SFO kunne derfor vært annerledes dersom barn på IFO hadde blitt sammenlignet med barn som kun går på ordinær SFO. Videre ble det gjennomført flere statistiske tester uten justering for multiple sammenligninger, noe som kan øke risikoen for type I-feil. Funnene bør derfor tolkes med forsiktighet, selv om de gjennomgående pekte i samme retning, og flere av forskjellene hadde lave p-verdier.

Konklusjon

Denne studien viste at 73 % av barna på IFO oppfylte anbefalingene for fysisk aktivitet i løpet av dagen, og at guttene har høyere fysisk aktivitetsnivå enn jentene. Barna hadde i gjennomsnitt 30 minutter med moderat til hard fysisk aktivitet i IFO-tiden, noe som tilsvarer halvparten av anbefalt fysisk aktivitet. Barna var mer fysisk aktive på dager med IFO eller SFO enn på dager de gikk hjem etter skolen. Det var ingen signifikante forskjeller i fysisk aktivitetsnivå hos barna når de var på IFO sammenlignet med ordinær SFO. Samlet tyder funnene på at skolefritidstilbud kan være et viktig mulighetsvindu for fysisk aktivitet blant barn. Videre forskning bør inkludere et større utvalg, og sammenligne barn som kun går på ordinær SFO med barn som går på IFO, samt undersøke om deltakelse på IFO kan bidra til økt fysisk aktivitet hos barn. 

Referanser

1. Caspersen CJ, Powell KE, Christenson GM. Physical activity, exercise, and physical fitness: definitions and distinctions for health-related research. Public Health Rep. 1985;100(2):126-31. DOI: https://www.jstor.org/stable/20056429. 

2. Resaland GKS, A.K; Lohne-Seiler, H. Kap 18 Arenaer, tilrettelegging og tiltak for å fremme fysisk aktivitet i ulike befolkningsgrupper. I: Torstveit MKL-S, H.; Berntsen S.; Andersen S.A. , editor. Fysisk aktivitet og helse : fra begrepsforståelse til implementering av kunnskap. Oslo: Cappelen Damm akademisk; 2018. p. 411-30. 

3. Cai S, Wang H, Zhang YH, Zhao TM, Yuan X, Deng HW, et al. Could physical activity promote indicators of physical and psychological health among children and adolescents? An umbrella review of meta-analyses of randomized controlled trials. World J Pediatr. 2025;21(2):159-73. DOI: https://doi.org/10.1007/s12519-024-00874-3. 

4. Helsediretoratet. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling: Barn og unge -generelle råd. 2022. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/barn-og-unge. 

5. Hansen BH, Kolle E, Steene-Johannessen J, Dalene KE, Ekelund U, Anderssen SA. Monitoring population levels of physical activity and sedentary time in Norway across the lifespan. Scand J Med Sci Sports. 2019;29(1):105-12. DOI: https://doi.org/10.1111/sms.13314. 

6. Steene-Johannessen J, Anderssen SA, Bratteteig M, Dalhaug EM, Andersen ID, Kolle E, et al. Kartlegging av fysisk aktivitet, sedat tid og fysisk form blant barn og unge 2018 (ungKan3): Norges idrettshøgskole; 2019. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2019/kartlegging-av-fysisk-aktivitet-sedat-tid-og-fysisk-form-blant-barn-og-unge/. 

7. Steene-Johannessen J, Anderssen SA, Kolle E, Hansen BH, Bratteteig M, Dalhaug EM, et al. Temporal trends in physical activity levels across more than a decade - a national physical activity surveillance system among Norwegian children and adolescents. The international journal of behavioral nutrition and physical activity. 2021;18(1):55. DOI: https://doi.org/10.1186/s12966-021-01120-z.

8. Helse- og omsorgsdepartementet. Sammen om aktive liv. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029 Oslo: Helse og omsorgsdepartementet,; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/forebygging-og-levevaner/fysisk-aktivitet/strategier-og-tiltak-for-a-oke-fysisk-aktivitet-i-samfunnet. 

9. Utdanningsdirektoratet. Rammeplan for skolefritidsordningen (SFO). 2021. Tilgjengelig fra: https://www.udir.no/utdanningslopet/sfo/rammeplan/. 

10. Riiser K, Haugen ALH, Lund S, Løndal K. Physical Activity in Young Schoolchildren in After School Programs. Journal of School health. 2019;89(9):752-8. DOI: http://doi.org/10.1111/josh.12815. 

11. Skatteetaten. Fritidsordning for barn i idrettsforeninger og lignende gir foreldrefradrag 2023. Tilgjengelig fra: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/familie-og-helse/barn/fritidsordning-for-barn-i-idrettsforeninger-og-lignende-gir-foreldrefradrag/. 

12. Nystad W, Eklund U. Fysisk aktivitet i Norge. Folkehelseinstituttet; 2023.https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/levevaner/fysisk-aktivitet/ 

13. Gilje SJ, Haraldsrud E. Flere barn i SFO etter innføring av gratis deltid 2025. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/artikler/flere-barn-i-sfo-etter-innforing-av-gratis-deltid. 

14. Tjomsland HE, Viig NG. Kap 4 Skole og folkehelse. I: Skille EÅ, Vedøy IB, Skulberg KR, editors. Folkehelse: en tverrfaglig grunnbok. 1. utgave ed. Oslo: Cappelen Damm akademisk; 2020. 

15. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Ja til daglig fysisk aktivitet i skolen. En undersøkelse blant lærere. . https://nasjonalforeningen.no/om-oss/vi-mener/rapporter/ja-til-daglig-fysisk-aktivitet-i-skolen/; 2021.  

16. Medietilsynet. Foreldres rapportering om barnas medievaner og tilgang til teknologi 2025. Tilgjengelig fra: https://www.medietilsynet.no/fakta/rapporter/barn-og-medier/foreldre-rapportering-medier-2024/. 

17. Helsedirektoratet. Skjermråd for barn og unge 2025. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/skjermbruk-blant-barn-unge-og-foresatte/barn-og-unge#barn-6-12-ar-bor-begrense-skjermbruk. 

18. Ekelund U, Sjöström M, Yngve A, Poortvliet E, Nilsson A, Froberg K, et al. Physical activity assessed by activity monitor and doubly labeled water in children. Medicine and science in sports and exercise. 2001;33(2):275-81. DOI: https://doi.org/10.1097/00005768-200102000-00017.

19. Rich C, Griffiths LJ, Dezateux C. Seasonal variation in accelerometer-determined sedentary behaviour and physical activity in children: a review. The international journal of behavioral nutrition and physical activity. 2012;9:49. DOI: https://doi.org/10.1186/1479-5868-9-49.

© Author(s) (or their employer(s)) 2026. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.