Kvalitet på nettbasert informasjon om behandling av cerebral parese: En tverrsnittstudie

Astrid Andersen Nygaard, spesialfysioterapeut, Habilitering barn og unge (HABU), Helse Fonna og Institutt for helse og funksjon, Fakultet for helse- og sosialvitskap, Høgskulen på Vestlandet.

Hanne Synnøve Åsland Aarvik, klinisk spesialist i barn og unges psykiske helse, Institutt for helse og funksjon, Fakultet for helse- og sosialvitskap, Høgskulen på Vestlandet og Barne- og ungdomspsykiatriske avdeling (BUP), Helse Fonna.

Birgitte Espehaug, professor, Institutt for helse og funksjon, Fakultet for helse- og sosialvitskap, Høgskulen på Vestlandet.

Jürgen Kasper, professor, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet.

Margaret Ljosnes Søvik, førsteamanuensis, Institutt for helse og funksjon, Fakultet for helse- og sosialvitskap, Høgskulen på Vestlandet.

Lena Victoria Nordheim, førstelektor, Institutt for helse og funksjon, Fakultet for helse- og sosialvitskap, Høgskulen på Vestlandet.

Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 3. august 2026. Ingen interessekonflikter oppgitt.  

Sammendrag

Hensikt: Å undersøke om norsk nettbasert helseinformasjon om behandling av vansker hos barn med CP følger anbefalinger for kunnskapsbasert helseinformasjon, slik at foresatte kan ta informerte valg. 

Metode: Tverrsnittstudie der helseinformasjon om behandling av vansker hos barn med CP ble identifisert i Google, og kartlagt og kvalitetsvurdert med sjekklisten MAPPinfo.

Funn: Utvalget bestod av 107 helseinformasjonsenheter fordelt på 45 nettsteder. Ingen enheter oppfylte alle MAPPinfo-kriteriene. Andelen oppfylte kriterier for hele utvalget var lav (gjennomsnittskår 16,2 %, 95 % KI: 15,0-17,5). Kriterier som omhandlet informasjonens innhold, fikk lavest skår.

Konklusjon: Norsk nettbasert helseinformasjon om ulike vansker ved CP oppfyller i liten grad anbefalingene for kunnskapsbasert helseinformasjon og legger dermed ikke til rette for at foresatte kan ta informerte valg.

Nøkkelord: Cerebral parese, barn, informerte valg, helseinformasjon, internett. 

Abstract

Quality of online information on cerebral palsy treatment: a cross-sectional study

Purpose: This study examined whether Norwegian online information about treatment for children with cerebral palsy (CP) aligns with recommendations for evidence-based health information, to support caregivers in making informed decisions.

Method: Cross-sectional study of Norwegian web-based health information on treatment for children with CP, identified through Google and assessed with the MAPPinfo checklist.

Results: A total of 107 information units from 45 websites were included. None of the units met all MAPPinfo criteria. The overall quality was low, with an average score of 16.2 % (95 % CI: 15.0–17.5). The content domain scored the lowest among all assessed domains.

Conclusion: Norwegian web-based health information about treatment of difficulties in children with CP demonstrates limited adherence to recommendations for evidence-based health information. Consequently, it does not support caregivers in making informed healthcare decisions.

Keywords: Cerebral palsy, children, informed decisions, health information, internet. 

Bakgrunn

Cerebral parese (CP) er en samlebetegnelse på motoriske funksjonsforstyrrelser som skyldes en varig skade i den umodne hjernen (1). Skaden oppstår i svangerskapet eller før barnet er to år. I Norge får to av tusen levendefødte barn diagnosen (2). Epilepsi, motoriske vansker, feilstillinger i ledd (skoliose, hofteluksasjon og spissfot), spastisitet og spisevansker er kjente problemstillinger ved CP (3). Eksempelvis har tre av ti norske barn med CP epilepsi og tre av tjue (barn) bruker gastrostomi grunnet spisevansker (2). De motoriske funksjonsforstyrrelsene kan føre til behov for ulike tiltak rettet mot motoriske ferdigheter, spastisitet og feilstillinger i ledd (3).

Barn med CP følges regelmessig opp i spesialisthelsetjenesten, der ulike behandlinger gjennomgås i samråd med foresatte og barnet selv. Kunnskapsbaserte helsetjenester avhenger av at brukerne, enten de er pasienter eller foresatte, deltar i beslutninger og tar informerte valg basert på relevant og pålitelig helseinformasjon (4). At valget er informert vil si å basere det på kunnskap fra forskning om fordeler og ulemper ved behandlingsalternativene, sammen med verdier og preferanser rundt alternativene (5).

Helseinformasjon har de siste tiårene blitt mer tilgjengelig på internett, og nettsøk etter helserelatert informasjon øker (6). I Europa og Norge benytter henholdsvis 55 og 74 prosent av befolkningen internett til søk etter informasjon om sykdom, helse og behandling, både på vegne av seg selv og andre (7). Dette gjelder også foresatte, som finner helseinformasjon på internett både før og etter konsultasjoner med helsepersonell (6). Samtidig viser en norsk undersøkelse at mange i befolkningen har lav helsekompetanse og strever med å finne, forstå, vurdere og bruke informasjonen på internett (8). En annen utfordring er at ingen kontrollerer hvilken helseinformasjon som deles på internett, og flere systematiske oversikter har funnet at kvaliteten varierer og ofte ikke er god hverken når det gjelder innhold, presentasjon eller lesbarhet (9-12). Dette gjelder også helseinformasjon som omhandler barn med CP (13-15).

En svakhet ved internasjonale studier er at kvalitet på helseinformasjon er definert og målt på ulike måter (9, 10). I 2017 ble det utgitt en kunnskapsbasert retningslinje med anbefalinger om hva som er god kvalitet på helseinformasjon og hvilke kriterier informasjonen må oppfylle for å være kunnskapsbasert (16). I denne sammenhengen viser «kunnskapsbasert» til både innholdet i informasjonen og hvordan den presenteres. Anbefalingene omfatter blant annet transparens om kilder og opphav, tilstrekkelig og balansert fremstilling av behandlingsalternativene, samt bruk av dokumenterte metoder for å formidle informasjonen. Retningslinjen bygger på et omfattende forskningsgrunnlag om utvikling og utforming av helseinformasjon, og sammenfatter også tidligere etiske anbefalinger. Denne studien undersøker om norske nettsteder med informasjon om behandling av vansker hos barn med CP følger disse anbefalingene og legger til rette for at barnas foresatte kan ta informerte valg om behandling. 

Metode

Design

Tverrsnittstudie som kartla kvalitet på helseinformasjon om behandling av ulike vansker ved CP på norske nettsteder.

Utvalg

Vi inkluderte norsk helseinformasjon rettet mot foresatte til barn med CP som var utgitt av forskningsinstitusjoner, myndigheter, offentlige tjenesteetater, ideelle organisasjoner, kommersielle aktører og nyhetstilbydere. Helseinformasjonen handlet om behandling av epilepsi, motoriske vansker, spastisitet, spisevansker og feilstillingene skoliose, hofteluksasjon og spissfot. Feilstillinger i ledd kan også forebygges ved jevnlige kontroller og ulike tiltak (2), såkalt tertiærforebygging (19), derfor ble informasjon både om behandling og forebygging av slike feilstillinger inkludert. Informasjon rettet mot helsepersonell eller andre personer med CP som fag- og forskningsfelt, diskusjonsbaserte nettsteder, og nettsteder som krevde innlogging, abonnement og betaling ble ekskludert.

Vi identifiserte helseinformasjon i søkemotoren Google, og søket ble utført i perioden 15.-25. mars 2024. For å sikre et relevante utvalg, ga fem foresatte til barn med CP skriftlig tilbakemelding på søkeord de selv benyttet ved søk etter helseinformasjon på temaet. Totalt ble 70 ulike søkefraser benyttet. Søkeordene CP og cerebral parese ble kombinert med vanskene, for eksempel «CP spastisitet», «cerebral parese epilepsi», eller «hvordan bedre motorikk hos barn med CP». Søkene ble gjennomført i inkognito-modus for å unngå at resultatlisten ble påvirket av tidligere søk. Resultatlisten for hvert søk ble gjennomgått til den ikke lenger ga nye relevante treff (metningsstrategi), definert som flere overlappende eller ikke-relevante treff. Antall gjennomgåtte treff varierte mellom søkene, avhengig av hvor raskt metning ble oppnådd. Søket omfattet også alle helseforetakenes nettsider da foresatte trolig vil undersøke sitt lokale behandlingstilbud.

Datainnsamling

Vi vurderte helseinformasjonen med MAPPinfo (18), en validert sjekkliste med 19 kriterier som operasjonaliserer utvalgte anbefalinger i retningslinjen for kunnskapsbasert helseinformasjon (16). Sjekklisten omfatter særlig kriterier basert på sterke anbefalinger, og utelater kriterier som ikke enkelt kan observeres i helseinformasjon eller på nettsider. Sammenligning med en utvidet sjekkliste som operasjonaliserer alle retningslinjens anbefalinger, har vist at MAPPinfo gir et presist mål på kvalitet (17). Sjekklisten fungerer derfor som et screeningverktøy med essensielle kriterier, der ett enkelt ikke oppfylt kriterium vil kunne hindre et informert valg (18). 

Kriteriene i MAPPinfo er fordelt på kategoriene definisjon, transparens, innhold og presentasjon. Fire kriterier omfatter både innhold og presentasjon (tabell 1). Hvert kriterium skårer enten dikotomt (0 = ikke oppfylt eller 1 = oppfylt) eller trikotomt (0, 0,5 eller 1, der 0,5 = delvis oppfylt). Ett kriterium (I7/P4) handlet om diagnostikk, ikke behandling, og ble derfor ikke vurdert (18).

To av forfatterne (AAN, HSA) gjennomførte vurderingene uavhengig av hverandre. For å undersøke kvalitetsvurderingens pålitelighet, undersøkte vi interrater-reliabilitet ved T-koeffisient (21, 22). T-verdier mellom 0,61 og 0,8 indikerer betydelig samsvar, og verdier over 0,8 nesten perfekt samsvar (23). Uenigheter ble gjennomgått i fellesskap og diskutert til enighet, og en tredje person (LVN) ble involvert ved behov.

Analyse         

Analyseenheten var helseinformasjon om behandling av ulike vansker ved CP. Hver informasjonsenhet ble kategorisert i en av fem subgrupper: epilepsi, motoriske vansker, spastisitet, spisevansker og feilstillinger i ledd (skoliose, hofteluksasjon og spissfot). Informasjon om forebygging av feilstillinger i ledd utgjorde en sjette subgruppe. Én og samme helseinformasjonsenhet kunne handle om flere vansker, og ble dermed analysert flere ganger. Et nettsted kunne ha helseinformasjon om flere vansker, og antall informasjonsenheter var derfor forskjellig fra antall nettsteder.

En kvalitetsskår for hver informasjonsenhet ble beregnet som prosentandel oppfylte kriterier (0-100). Videre beregnet vi:

 (1) Antall og prosent helseinformasjonsenheter som oppfylte alle kriteriene (100%) i MAPPinfo-sjekklisten.  

(2) Gjennomsnittlig kvalitetsskår for hele utvalget, subgruppene, og de ulike utgiverne (forskningsinstitusjoner, m.m.).

(3) Gjennomsnittlig kvalitetsskår for hver kategori (definisjon, transparens, innhold og presentasjon) for hele utvalget og subgruppene.

Data ble analysert i Microsoft Excel (versjon 23.12) og IBM SPSS Statistics (20). Prosedyrer for utregning av T-koeffisient, gjennomsnittsskår, standardavvik (SD) og minimum- og maksimumverdier var utviklet for Excel (17). SPSS ble brukt til å beregne 95 % konfidensintervall, og gjennomføre variansanalyse ANOVA (analysis of variance) for å undersøke eventuelle statistisk signifikante forskjeller i gjennomsnittlig andel oppfylte kvalitetskriterier mellom subgrupper og mellom utgivergrupper.

Etiske vurderinger og interessekonflikter

Dataene ble hentet fra tilgjengelig nettbasert helseinformasjon, de var derfor hverken sensitive eller personlige, og kunne lagres på privat datamaskin. Det var heller ikke nødvendig å søke godkjenning fra Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) eller melde prosjektet til Sikt. Ingen økonomiske eller andre interessekonflikter var knyttet til studien. 

Resultat

Beskrivelse av utvalget

Utvalget bestod av totalt 107 helseinformasjonsenheter fordelt på 45 unike nettsteder, der 87 enheter handlet om behandling av ulike vansker og 20 enheter om forebygging av feilstillinger i ledd (tabell 2). 

Kvalitetsvurderingens reliabilitet

Den samlede T-koeffisienten var over 0,8 for alle subgrupper, som indikerte et nesten perfekt samsvar i kvalitetsvurderingene.

Kvalitet på helseinformasjon om CP

Ingen inkluderte informasjonsenheter oppfylte alle kriteriene i MAPPinfo-sjekklisten. Gjennomsnittlig kvalitetsskår i hele utvalget var 16,2 % (95 % KI: 15,0-17,5) (tabell 2). For helseinformasjon om behandling av vansker som følge av CP var skåren 16,6 % (95 % KI: 15,2-18,0). Det var noe variasjon mellom subgruppene, men forskjellene i kvalitet var ikke signifikante (p = 0,057). Det var heller ingen signifikant forskjell i kvalitet mellom informasjon om behandling (15,4 %) og forebygging av feilstillinger i ledd (14,5 %) (p = 0,67).

Det var signifikante forskjeller i gjennomsnittlig kvalitetsskår mellom utgivere (p = 0,014) (tabell 3). Helseinformasjon fra myndigheter hadde høyest gjennomsnittlig kvalitetsskår på 22,3 % (95 % KI: 18,5-26,1). Informasjon fra offentlige tjenesteetater skåret lavest (14,3 %, 95 % KI: 12,3-16,2), bortsett fra nyhetstilbydere, som bare omfattet én informasjonsenhet. Helseinformasjon fra offentlige tjenesteetater var generelt lite transparent, det manglet stort sett referanser og informasjon om dato for publisering eller oppdatering.

Kategorien definisjoner, som handler om beskrivelse av målgruppen og formålet med informasjonen, fikk høyest skår (34,1 %, SD 26,5) (tabell 4). Kategorien innhold (10,1 %, SD 8,2) skåret lavest fordi ingen helseinformasjonsenheter inneholdt tilstrekkelig informasjon om behandlingsalternativene, deres nytte eller skade, eller tilstandens naturlige forløp uten behandling.  Figur 1 illustrerer disse tendensene. Den viser hvordan helseinformasjonen oppfylte hvert kriterium i hver kategori for subgruppen med høyeste og laveste gjennomsnittsskår, og med flest informasjonsenheter. Vi vurderte ikke kriteriet om bruk av egnede diagrammer (P7), siden ingen informasjonsenheter inneholdt diagrammer.

Diskusjon

Studiens hensikt var å undersøke om norsk nettbasert helseinformasjon om behandling av vansker hos barn med CP følger anbefalinger for kunnskapsbasert helseinformasjon, slik at foresatte kan ta informerte valg. Resultatene viser at informasjonen ikke støtter slike valg. Ingen av de 107 inkluderte helseinformasjonsenhetene oppfylte alle kriteriene for kunnskapsbasert helseinformasjon vurdert med sjekklisten MAPPinfo, og andelen oppfylte kriterier var gjennomgående lav. Gjennomsnittlig samlet kvalitetsskår for helseinformasjonen var også lav, og det var ingen signifikant forskjell i kvalitet mellom informasjon i subgruppene (epilepsi, motoriske vansker, spastisitet, spisevansker og feilstillinger i ledd). Tidligere studier har brukt andre verktøy og metoder for å undersøke kvalitet på helseinformasjon (9-12, 15), noe som gjør direkte sammenligning vanskelig. Likevel viser de, i likhet med denne studien, at kvaliteten varierer og ofte er lav. 

Det var signifikante forskjeller i kvalitet mellom ulike utgivere. Som vist i tidligere studier hadde helseinformasjon fra myndigheter og forskningsinstitusjoner høyere kvalitet enn informasjon fra kommersielle aktører (10, 11, 15). Dette gjaldt imidlertid ikke offentlige tjenesteetater, inkludert norske helseforetak med oppfølgingsansvar for barn med CP (24). Selv om utvalget i studien er lite og dermed ikke tillater bastante konklusjoner, er det likevel betenkelig at kvaliteten jevnt over er lav, uavhengig av utgiver. Norske helsemyndigheter og offentlige etater har et særlig ansvar for å publisere helseinformasjon som støtter informerte helsevalg (25), men funnene her viser at det ikke er tilfelle. Det er verdt å bemerke at heller ikke faglige retningslinjer, som skal gi kunnskapsbasert informasjon om behandling til helsepersonell, møter anbefalt standard for utforming av informasjon (26).

Helseinformasjonens innhold og måten innholdet presenteres på, er avgjørende for foresattes mulighet til å delta i helsebeslutninger og ta informerte valg (5). Ingen av helseinformasjonsenhetene i studien presenterte behandlingsalternativene, nytteverdi og skade ved hvert alternativ, eller sykdommens naturlige forløp uten behandling på en tilfredsstillende måte. Innholdskvaliteten på helseinformasjon om behandling av vansker som følge av CP hos barn er derfor svært lav. For å undersøke om innholdet i informasjonen er faglig og vitenskapelig korrekt (eng. accuracy), kunne vi sammenlignet med en referansestandard som kunnskapsbaserte retningslinjer eller systematiske oversikter om behandling av vansker hos barn med CP. Studier på andre temaer har vist at slik sammenligning ofte avdekker lav innholdskvalitet (9, 10). Det er derfor trolig at en tilsvarende sammenligning ville gitt funn som samsvarer med dem vi fant ved bruk av innholdskriteriene i MAPPinfo. 

En del av informasjonen inneholdt uttalelser fra eksperter eller pårørende. Slike narrativer kan føre til at foreldre tar valg basert på andres opplevelser i stedet for informerte og verdibasert valg basert på barnets egne behov (27). Informasjon fra offentlige tjenesteetater var også svært lite transparent, og oppga hverken referanser, eller dato for publisering eller oppdatering. Dette er ikke uvanlig (4), og foresatte har dermed liten mulighet til å undersøke kunnskapsgrunnlaget for tiltakene som tilbys eller om informasjonen er basert på oppdatert kunnskap.

Studiens styrker og svakheter

Vi tok flere grep for å håndtere metodiske svakheter som er påpekt i tidligere studier (9, 10). For å styrke utvalgets representativitet innhentet vi søkeord fra foresatte til barn med CP. Søket var omfattende. For å sikre et størst mulig utvalg, brukte vi metningsstrategi fremfor å kun inkludere de første treffene i resultatlisten. Etter at studien ble gjennomført, har Google lansert en egen KI‑funksjon som prioriterer generert innhold øverst i søkeresultatene (29). Det er imidlertid usikkert i hvilken grad inkludering av slik KI‑generert innhold ville påvirket hovedfunnene våre. KI-generert innhold kjennetegnes ofte av begrenset transparens, blant annet når det gjelder hvem som står bak, når det sist ble oppdatert, og hvilket kunnskapsgrunnlag det bygger på. Samtidig kan presis informasjon om nytte og skade ved ulike behandlingsalternativer, slik som tallfestede absolutte effektestimater, forutsette mer målrettede søk enn det mange omsorgspersoner kjenner til eller gjennomfører.

Vi brukte det validerte måleinstrumentet MAPPinfo (17, 18) for å vurdere om informasjon om behandling av vansker hos barn med CP var utviklet og presentert i tråd med anbefalinger for kunnskapsbasert helseinformasjon (16). Denne tilnærmingen er anerkjent og brukes også for å vurdere kunnskapsbasert helseinformasjon rettet mot helsepersonell, inkludert retningslinjer (28).  Alle informasjonsenheter ble vurdert av to personer uavhengig av hverandre, noe som ofte ikke er gjort i denne type studier (9, 10). Samlet T-koeffisient på over 0,8, indikerte at dataene var reliable.

De fire kategoriene i MAPPinfo har ulikt antall kriterier med forskjellig vekt, noe som gjør direkte sammenligning mellom dem utfordrende. Enkelte subgrupper og utgiverkategorier inneholdt også få informasjonsenheter. Resultatet for disse kategoriene og gruppene, og sammenligningen mellom dem, må derfor tolkes med forsiktighet. Videre kunne samme informasjonsenhet inngå flere ganger i datagrunnlaget for enkelte analyser. Antakelsen om uavhengige observasjoner var derfor ikke oppfylt i alle analyser, noe som kan ha påvirket usikkerhetsestimatene og de statistiske gruppesammenligningene. Resultatet bør derfor også vurderes i lys av denne begrensningen.

Konklusjon

Norsk nettbasert helseinformasjon om behandling av ulike vansker ved CP oppfyller i liten grad anbefalinger for kunnskapsbasert helseinformasjon og legger dermed ikke til rette for at foresatte til barn med CP kan ta informerte valg om behandling. Helsepersonell kan heller ikke gi anbefalinger til foresatte om nettsteder med pålitelig informasjon eller bruke eksisterende informasjon i beslutninger sammen med de foresatte eller barna.

Det er behov for å utvikle nettbasert helseinformasjon om behandling av CP etter anbefalingene for kunnskapsbasert helseinformasjon. Det virker nærliggende å tenke at denne oppgaven kan ivaretas av helsemyndighetene, og at man bruker en felles mal for publisering som sikrer at anbefalingene blir møtt. Vår tverrsnittstudie gir et øyeblikksbilde av kvalitet på helseinformasjon om behandling av vansker hos barn med CP. For å overvåke kvaliteten over tid er det behov for longitudinelle studier av informasjonen.

Referanser

1.            Store norske leksikon. Cerebral parese [Internett]. [oppdatert 25. feb 2025; hentet 10. mai 2025]. Tilgjengelig fra: https://sml.snl.no/cerebral_parese.

2.            Hollung SJ, Andersen GL, Klevberg GL, Kløve N, Jahnsen R, Stadskleiv K et al. Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese (NorCP). Årsrapport for 2023.

3.            Metodebok.no. Cerebral parese (NorCP) [Internett]. [oppdatert 2. april 2025; hentet 10. mai 2025]. Tigjengelig fra: https://metodebok.no/cp.

4.            Austvoll-Dahlgren A, Johansen M. Pasienten som medvirker og kunnskapshåndterer. Nor Epidemiol. 2013;23(2):225-30. https://doi.org/10.4045/tidsskr.13.0533

5.            Edwards A, Trevena L. What you need to know as a clinician about risk communication. I: Elwyn G, Edwards A, Thompson R, red. Shared decision making in health care: achieving evidence-based patient choice. Oxford University Press; 2016. s. 112-122.

6.            Kubb C, Foran HM. Online health information seeking by parents for their children: systematic review and agenda for further research. J Med Internet Res. 2020;22(8):e19985. https://doi.org/10.2196/19985

7.            Statistisk sentralbyrå. Offisiell statistikk siden 1876 [Internett]. [Hentet 11. okt 2023]. Tilgjengelig fra: www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/faktaside/internett-og-mobil.

8.            Le C, Finsbråten HS, Pettersen KS, Guttersrud Ø. Befolkningens helsekompetanse, del 1.: Helsedirektoratet; 2020. IS-2959.

9.            Zhang Y, Sun Y, Xie B. Quality of health information for consumers on the web: a systematic review of indicators, criteria, tools, and evaluation results. J Assoc Inf Sci Technol. 2015;66(10):2071-84. https://doi.org/10.1002/asi.23311

10.         Eysenbach G, Powell J, Kuss O, Sa E-R. Empirical studies assessing the quality of health information for consumers on the world wide web: a systematic review. JAMA. 2002;287(20):2691-700. https://doi.org/10.1001/jama.287.20.2691

11.         Daraz L, Morrow AS, Ponce OJ, Beuschel B, Farah MH, Katabi A, et al. Can patients trust online health information? A meta-narrative systematic review addressing the quality of health information on the internet. J Gen Intern Med. 2019;34(9):1884-91. https://doi.org/10.1007/s11606-019-05109-0

12.         Okuhara T, Furukawa E, Okada H, Yokota R, Kiuchi T. Readability of written information for patients across 30 years: a systematic review of systematic reviews. Patient Educ Couns. 2025;135:108656. https://doi.org/10.1016/j.pec.2025.108656

13.         Winship B, Grisell M, Yang CB, Chen RX, Bauer AS. The quality of pediatric orthopaedic information on the internet. J Pediatr Orthop. 2014;34(4):474-7. https://doi.org/10.1097/bpo.0000000000000125

14.         Ved R, Cobbold N, Igbagiri K, Willis M, Leach P, Zaben M. Online patient information on vagus nerve stimulation: How reliable is it for facilitating shared decision making? Seizure. 2017;50:125-9. https://doi.org/10.1016/j.seizure.2017.06.009

15.         Temel MH, Batıbay S, Bağcıer F. Quality and readability of online information on cerebral palsy. J Consum Health Internet. 2023;27(3):266-81. https://doi.org/10.1080/15398285.2023.2235531

16.         Lühnen J, Albecht M, Mühlhauser I, Steckelberg A. Leitlinienreport zur "Leitlinie evidenzbasierte Gesundheitsinformation". Berlin: Deutsches Netzwerk Evidenzbasierte Medizin e.V.; 2017. Tilgjengelig fra: https://www.leitlinie-gesundheitsinformation.de/wp-content/uploads/2017/07/Leitlinienreport_LL-EBGI.pdf.

17.         Kasper J, Lühnen J, Hinneburg J, Siebenhofer A, Posch N, Berger-Höger B, et al. MAPPinfo ‐ mapping quality of health information: validation study of an assessment instrument. PLOS ONE. 2023;18(10):1-15. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0290027

18.         Stiftung Gesundheitswissen. MAPPinfo: Mapping the quality of health information. Validert sjekkliste for vurdering av kunnskapsbasert helseinformasjon [Internett]. Berlin; 2022 [oppdatert 30. mars 2022; hentet 10. Mai 2025]. Tilgjengelig fra: https://www.helse-sorost.no/samvalg/stottesystemer/

19.         Store norske leksikon. Forebyggende medisin [Internett]. [oppdatert 25. Mars 2025; hentet 10. Mai 2025]. Tilgjengelig fra: https://sml.snl.no/forebyggende_medisin.

20.         IBM Corp. IBM SPSS Statistics for Windows. Versjon 30.0. Armonk, NY: IBM Corp; 2024.

21.         Tinsley HE, Weiss DJ. Interrater reliability and agreement of subjective judgments. J Couns Psychol. 1975;22(4):358-76. https://doi.org/10.1037/h0076640

22.         Grafe A. Validation of a new inter-rater-reliability coefficient: weighted t [Masteroppgave]. Hamburg: The university of applied science and medical university; 2017.

23.         Landis JR, Koch GG. The measurement of observer agreement for categorical data. Biometrics. 1977;33(1):159-74. https://doi.org/10.2307/2529310

24.         Helsedirektoratet. Prioriteringsveileder, habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten [Internett]. [oppdatert 19. jun 2024; hentet 10. mai 2025]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/habilitering-av-barn-og-unge-i-spesialisthelsetjenestenhttps://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/habilitering-av-barn-og-unge-i-spesialisthelsetjenesten.

25.         Helse- og omsorgsdepartementet. Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen. Helse- og omsorgsdepartementet; 2019-2023.

26.         Langeland EA, Pisani SER, Kalager M, Bretthauer M, Helsingen LM. Følger Helsedirektoratets retningslinjer internasjonale standarder for troverdighet? Tidsskr Nor Laegeforen. 2023;143(14).https://doi.org/10.4045/tidsskr.23.0110

27.         Winterbottom A, Bekker HL, Conner M, Mooney A. Does narrative information bias individual's decision making? A systematic review. Soc Sci Med. 2008;67(12):2079-88. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2008.09.037

28.         AGREE research trust. AGREE enterprise [Internet]. [u.å.;hentet 10. desember 2025]. Tilgjengelig fra https://www.agreetrust.org.

29.         Google Norge. Nå lanserer Google AI-modus i Norge [Internett]. Oslo: NTB Kommunikasjon; [oppdatert 8. okt 2025; hentet 23. feb 2026]. Tilgjengelig fra: https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18677216/na-lanserer-google-ai-modus-i-norge?publisherId=8930805&lang=no

© Author(s) (or their employer(s)) 2026. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.