Aktivitet er mer enn trening

Skrevet av John Henry Strupstad, ansvarlig redaktør i Fysioterapeuten.

I Fysioterapeuten nr. 3/2026, som denne uken sendes ut til dere som er medlemmer av Norsk Fysioterapeutforbund, møter vi blant annet barn og unge på Beitostølen Helsesportsenter. De kommer dit med ulike diagnoser, ulike forutsetninger og ulike erfaringer. Felles for mange av dem er opplevelsen av å få til noe de kanskje ikke trodde var mulig. 

For noen handler det om å komme seg opp en klatrevegg. For andre om å sitte i en kajakk, stå på ski eller sykle uten støttehjul for første gang. 

Det er lett å la seg rive med av slike historier. Men de peker også på noe større. For når et barn oppdager at det faktisk kan delta, mestre og være i aktivitet på lik linje med andre, skjer det noe. Ikke bare med kroppen, men også med selvbildet. 

Kanskje er det derfor Team Pølsa traff så mange av oss. Programmet handlet egentlig ikke om idrettsprestasjoner. Det handlet om mestring. Om å flytte grenser. Om å bli sett for det man kan, og ikke for det man ikke får til. 

I denne utgaven kan du også lese at norske barn og unge fortsatt beveger seg for lite. Vi har visst det lenge. Det mest oppsiktsvekkende er kanskje ikke tallene i seg selv, men at vi har hatt denne kunnskapen i mange år, uten å få til det store vendepunktet. 

Vi vet at fysisk aktivitet er bra for oss. Vi vet at aktive barn oftere blir aktive voksne. Vi vet at bevegelse bidrar til læring, trivsel og livskvalitet. Likevel er det fortsatt slik at aktivitetsnivået faller gjennom oppveksten, og at mange ungdommer er mindre aktive enn anbefalt. 

Hvorfor? 

Det er fristende å peke på skjermen. Kanskje er det også en del av forklaringen. Men flere av kildene i denne utgaven peker på at problemet er større enn som så. Samfunnet er ganske enkelt blitt innrettet på en måte som gjør det lett å sitte stille. 

Det er heller ikke et ansvar som kan legges på den enkelte familie alene. 

Skolen trekkes fram som den arenaen med størst potensial. Der når vi alle barn, uansett bakgrunn. Derfor er det verdt å spørre hvorfor fysisk aktivitet fortsatt så ofte behandles som noe som kommer i tillegg til alt det andre, i stedet for som en naturlig del av skolehverdagen. 

Det handler om deltakelse, og det handler om mestring. 

Og om hva som kan skje når mennesker får sjansen til å oppdage alt de faktisk er i stand til å få til.