Fysioterapi – et tradisjonelt håndverksyrke?

Denne sammenligningen gjenspeiles også i at mange fysioterapeuter vil forstå hva som menes med å tilstrebe seg en fyldig verktøyskasse og ikke minst at den mest påfallende likheten i noen fagmiljø virker til å være en felles enighet om viktigheten av å verne om verktøyenes tilsynelatende uunnværlige rolle i fysioterapifaget. 

Å beherske manuelle behandlingsteknikker (verktøy) er vel og bra, men hvis det er denne tankegangen som skal dominere definisjonen på en muskel- og skjelettekspert, så er vi godt på vei mot livsfilosofien til verdens mest trivelige håndverker: 

”Byggmester Bob, kan det fikses? Byggmester Bob: klart det kan!” 

Tallenes tale er derimot klar. Muskel- og skjelettlidelser er blant de aller hyppigste årsakene bak innvilget uføretrygd i Norge. Hvor smertelig det enn er, bør dermed muskel- og skjeletteksperter stille seg to spørsmål: 1) Kan alt virkelig fikses med riktig bruk av riktig verktøy? 2) Hvis svaret til spørsmål 1 er nei, bør man da fokusere på noe mer enn å lære seg å beherske verktøy? 

Hensikten videre med dette innlegget er ikke å undergrave viktigheten av å beherske manuelle behandlingsteknikker, men å plassere kunnskapen om håndverket i relasjon til flere kunnskapsområder som er relevante for en bred forståelse av og tilnærming til muskel- og skjelettlidelser. Dette vil presenteres i form av 7 kunnskapskategorier med deskriptive nøkkelord, samt tilhørende postulat til hver kunnskapskategori. Formålet med kunnskapskategoriene er å illustrere hensiktsmessige inndelinger av den mengden kunnskap fysioterapeuter innehar eller bør tilstrebe. 

Postulatene er ment som hypotetiske læresetninger om hver kunnskapskategori som midlertidig må aksepteres som sanne for å kunne gi veiledende grunnlag for fruktbar læring og diskusjon. Postulatene er spissformulert for å foreslå utgangspunkt i elementer en kan enes om i stedet for at uenigheter skal være faktorer som skaper avstand. 

Kunnskapskategori 1: Grunnvitenskapelige aspekt (basic science) 

Stikkord: anatomi, nevrologi, fysiologi, biologi, biokjemi, immunologi, plastisitet, patologi, genetikk, fysikk 

Postulat: Kan man de grunnvitenskapelige elementene godt nok vil mange av de øvrige spørsmålene om manuell og elektro-basert undersøkelse og behandling besvare seg selv. 

Kunnskapskategori 2: Manuelltekniske aspekt 

Stikkord: verktøy, konsepter, prinsipper vs. metoder, indoktrinering vs. utdanning. 

Postulat: De ulike manuelltekniske behandlingene har i seg selv ingen eksklusiv effekt, men fellestrekk i respons avgjøres av variabler relatert til forholdet mellom symptomintensitet relativt til doseringsintensitet, retning og varighet. 

Kunnskapskategori 3: Trenings- og bevegelsesaspekt 

Stikkord: motoriske erfaringer, kognitive evner, biologisk kapasitet 

Postulat: Effekten av å instruere bevegelser som helsefremmende og symptomreduserende terapi til mennesker i alle aldre på alle nivå av funksjonsskalaen avhenger av forholdet mellom graden av menneskets nysgjerrighet og behandlerens bruk av prinsippene for sensorimotorisk læring. 

Kunnskapskategori 4: Pasientens persepsjon av egen helse 

Stikkord: attribusjonsteori, eksternt vs. internt kontroll-lokus, positivitet vs. pessimisme, placebo vs. nocebo 

Postulat: Å mobilisere en helsefremmende persepsjon av egen helse hos pasienten er det viktigste en behandler kan gjøre for sin pasient. 

Kunnskapskategori 5: Behandlerens persepsjon av egen rolle 

Stikkord: metakognisjon, interaktør vs. operatør, selger vs. megler 

Postulat: Behandlerens eget verdensbilde kan sammenfalle eller motstride pasientens og vitenskapens verdensbilde i den grad at det kan få en betydelig innvirkning på pasientens prognose og vitenskapens gyldighet. 

Kunnskapskategori 6: Forskningsrelaterte aspekt 

Stikkord: evidensbasert praksis, kvantitativ vs. kvalitativ forskning, vitenskap vs. filosofi 

Postulat: Forskning skal ikke gi svar på alt, men kunnskap om forskningsrelaterte aspekt vil gi det mest vitenskapelig plausible svaret. 

Kunnskapskategori 7: Samfunns- og sosialmedisinske aspekt 

Stikkord: Medikalisering, kostnadseffektivitet, etikk vs. moral 

Postulat: Å fortelle at idealtilstand ikke er lik normaltilstand krever opparbeidelse av tillit og vil avløse kapasitet til mennesker utenfor normaltilstand. 

Smerte er et ikke-lineært og flerdimensjonalt fenomen hvor kompleksiteten oftest øker over tid. Det blir derfor ofte paradoksalt hvis man forsøker å eliminere langvarige smerter med en lineær og endimensjonal tilnærming. Et overdrevent fokus og uforbeholden tillit til manuelltekniske ”verktøy” fra både pasienter og behandlere kan i så måte føre til et reduksjonistisk syn på veien til god helse. Det er derfor viktig å minnes at i tillegg til å beherske det manuelle håndverket, må fysioterapeuter fortsatt være tydelige utøvere og formidlere av et biopsykososialt bevegelsesparadigme som evner å bruke en dynamisk resonneringsmodell som dekker alle de 7 kunnskapskategoriene.

Sigurd Mikkelsen, Momentum helse. Følg meg på min fagblogg og på twitter