NTNU med tre råd for bedre helse blant barn og unge

ARENDALSUKA: Bare to av tre unge er fornøyd med egen helse, ifølge NTNU. Samtidig rapporterer 15 prosent av norske ungdomsskoleelever psykiske plager, og det daglige aktivitetsnivået faller kraftig gjennom ungdomsårene.

I rapporten Slik fremmer vi god helse og livskvalitet hos barn og unge argumenterer NTNU-forskere for at løsningene ikke først og fremst ligger i helsetjenestene.

Og rapporten tok de frem under en debatt på Arendalsukas åpningsdag mandag, med den samme tittelen.  

– God folkehelse skapes først og fremst i lokalsamfunnene der barn og unge lever hverdagslivet sitt: i familien, i barnehagen, på skolen og i nærmiljøet, var av hovedbudskapene fra NTNU-forskerne. Som fikk støtte fra hele diskusjonspanelet.

Tre klare råd

NTNU trekker fram tre forskningsbaserte råd til politikere og beslutningstakere.

Det første er å styrke barn og unges helsekompetanse.

Forskerne mener barn og unge må bli bedre rustet til å finne, forstå og kritisk vurdere informasjon om helse. De anbefaler blant annet mer systematisk undervisning i folkehelse og livsmestring, kvalitetssikret digital helseinformasjon for unge og en skolehelsetjeneste som i større grad jobber forebyggende og helsefremmende.

Det andre rådet handler om mestring.

For ifølge rapporten er mestringstro den enkeltfaktoren som har sterkest sammenheng med trivsel blant ungdom. Derfor bør barn og unge få tilgang til flere arenaer der de kan lykkes og utvikle ferdigheter, både i skolen, idretten, kulturlivet og frivilligheten.

- Barn og unge må få øve mer på det de er litt gode i, sa professor Borgunn Ytterhus fra NTNU. 

- Da opplever de mestring, fortsatte hun. 

Vil ha mer bevegelse

Det tredje rådet handler om aktivitet.

NTNU beskriver nemlig fysisk aktivitet som en nøkkel til både god fysisk og psykisk helse. Rapporten viser til forskning som kobler regelmessig bevegelse til bedre trivsel, læring, motorisk utvikling og fysisk form.

Forskerne mener derfor at samfunnet må stimulere til mer fysisk og sosial aktivitet blant barn og unge.

Blant tiltakene som trekkes fram, er støtte til breddeidrett og frivillige organisasjoner, bedre tilrettelegging for lek og aktivitet i nærmiljøene, og styrking av kroppsøvingsfaget og bevegelsesmulighetene i skole og barnehage.

- Gjør noe aktivt, gjør noe sammen og gjør noe meningsfullt, oppfordret professor Steinar Krokstad fra NTNU. Han viste til folkehelsekampanjen "ABC for god psykisk helse". 

Han la også vekt på teknologiindustriens fremmarsj i samfunnet, og tok frem sosiale medier som eksempel på det å bruke tid på passivitet og ting barn og unge ikke trenger. 

- Mer lek, mer aktivitet, fortsatte barneombud Mina Gerhardsen. 

Hun viste også til mer fysisk aktivitet i norske skoler. 

- Vi må også legge til rette for mer aktivitet også utenfor skolen, la stortingsrepresentant Tone Trøen fra Høyre til. 

Hun sa samtidig at det er begrenset hva man kan få puttet inn i en skolehverdag. 

Bekymret for utviklingen

NTNU-forskerne peker i rapporten på at unges psykiske helse har utviklet seg i negativ retning siden 2010, og at økende skjermbruk og sosiale medier kan være en del av forklaringen. Samtidig understrekes det at sosiale forskjeller og utenforskap også påvirker helse og livskvalitet.

Om økt satsing på barn og unge blir en realitet fremover, og hvordan dette skal gjøres, gjenstår å se. 

NTNUs konklusjon er i alle tilfeller at satsing på barn og unge er god folkehelsepolitikk.