Debatt: – Når behovene blir mer komplekse, må svaret være riktig kompetanse 

ARENDALSUKA: – Når behovene blir mer komplekse, må svaret være riktig kompetanse, ikke kuttet kompetanse.

Det sa Stig Fløisand, forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund, under en debatt om kommunenes framtidige ansvar for helse- og omsorgstjenestene under Arendalsuka onsdag.

Bakgrunnen er Kommunekommisjonens forslag om å redusere eller fjerne lovfestede kompetansekrav for bestemte profesjoner i kommunene.

– Hvis fysioterapi og andre helsetjenester ikke lenger skal være lovpålagt, så frykter vi at det vil bli kutt i tjenestene som innbyggerne trenger, sa han.

Han mener det er særlig problematisk fordi kommunehelsetjenesten står foran større oppgaver.

– Vi blir flere eldre, flere lever med kroniske sykdommer, og det blir flere med sammensatte lidelser. Behovet for helse- og omsorgstjenester øker. Nettopp derfor trenger vi rett kompetanse på rett sted til rett tid.

– Hvem vil du skal følge opp barnet ditt?

For å illustrere hva kompetansekravene betyr i praksis, brukte Fløisand flere eksempler.

Han ba tilhørerne se for seg et barn som er født med cerebral parese, og som trenger oppfølging for å få best mulig utvikling, deltakelse og livskvalitet.

– Hvem ønsker du skal følge opp dette slik at barnet ditt får best mulig funksjonsevne? En fysioterapeut med kompetanse på motorisk utvikling, habilitering og sammensatte funksjonsutfordringer?

Han brukte også en person som kommer hjem etter et hjerneslag, og som skal lære å gå trygt igjen, gjenvinne funksjon og unngå fall.

– Hvem ønsker du skal ta ansvaret for vurderingene og rehabiliteringen? En fysioterapeut med kompetanse på nevrologisk rehabilitering eller noen andre uten den kompetansen?

Fløisand mener eksemplene viser hvorfor det er viktig å sikre at kommunene har bestemte faggrupper.

– Det sikrer innbyggerne at de møter fagpersoner som har kunnskapen som trengs for å gjøre riktige vurderinger, sette inn riktige tiltak og oppnå best mulig resultat.

Han viste også til at muskel- og skjelettlidelser fortsatt er den største årsaken til sykefravær i Norge. Ifølge tallene han la fram, sto slike lidelser for 34,3 prosent av sykefraværsdagene i første kvartal i år.

Flere forbund advarer

Fløisand var ikke alene om å advare mot å svekke kompetansekravene.

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund, brukte en eldre pasient med hjertesvikt, diabetes og redusert nyrefunksjon som eksempel. Hun mener det er avgjørende at helsepersonell har kompetanse til å se flere symptomer i sammenheng og gjøre faglige vurderinger.

– Det er forskjell på å kunne utføre en oppgave, og det å kunne utføre et fag, sa hun.

Tove Holst Skyer, forbundsleder i Ergoterapeutene, argumenterte for at tidlig innsats og rehabilitering kan redusere behovet for omfattende tjenester senere. Hun viste blant annet til en rapport fra Agenda Kaupang som hun sa viser at ergoterapeuters innsats kan gi lavere ressursbruk over tid.

Katrine Kvisgaard, forbundsleder i Norsk Logopedforbund, trakk fram logopedtjenesten som et eksempel på hva som kan skje når en tjeneste ikke er lovpålagt i kommunen.

Hun viste til en undersøkelse fra 2022, der 59 prosent av kommunene ifølge henne ikke hadde et logopedtilbud til voksne. I mange kommuner må innbyggerne selv finne en privatpraktiserende logoped, og ifølge Kvisgaard kommer hjelpen for mange for sent.

– Erfaringene fra logopedfeltet viser hva som skjer når kompetanse ikke er sikret i lov, sa hun.

Alle fire forbundslederne mener de lovfestede kompetansekravene bør beholdes.

KS vil ha større frihet

Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, mener framstillingen blir for svart-hvitt.

– Vi er like opptatt av rett kompetanse som det dere er, sa hun.

KS er samtidig positiv til Kommunekommisjonens forslag om en mer profesjonsnøytral lovgivning. Helgesen mener kommunene trenger større fleksibilitet fordi de står i en situasjon med både stram økonomi og rekrutteringsutfordringer.

– Vi har behov for større fleksibilitet hvis kommunene skal klare å levere sånn som vi ønsker oss.

Hun understreket at en endring i kompetansekravene ikke betyr at kommunene skal kunne tilby uforsvarlige tjenester.

– Det er ikke snakk om å ta det ut av lov. Det er snakk om å gi noe større fleksibilitet, slik at vi klarer å organisere det på best mulig måte.

Helgesen mener kommunene fortsatt skal ha sykepleiere, leger og andre faggrupper, men at det bør være større lokal frihet til å organisere tjenestene.

– Vi må løse disse utfordringene i fellesskap. Hvis ikke, så klarer vi ikke dette alene, fordi utfordringene står i kø.

Tok dissens i Kommunekommisjonen

Geir Røsvoll fra Utdanningsforbundet var medlem av Kommunekommisjonen og tok dissens på forslaget om kompetansekrav.

Han mener forslaget kan svekke kvaliteten i helsetjenestene. Samtidig mener han kommisjonen ikke har utredet konsekvensene godt nok.

– Man har heller ikke gjort en samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene ved å fjerne disse kompetansekravene, sa Røsvoll.

Han viste til utviklingen for ergoterapeuter og psykologer i kommunene etter at det ble innført kompetansekrav.

Ifølge Røsvoll økte antallet ergoterapeuter i kommunene med 50 prosent fra 2018 til 2024. Antallet psykologer ble doblet fra 2020 til 2024.

Han mener det viser at lovkravene kan bidra til å bygge opp kompetansen kommunene trenger.

– Vi er nødt til å ha de her kompetansekravene, for at vi skal klare å ha ambisjoner, for at man skal ha insentiver til at det kommer de faggrupper som vi faktisk trenger der ute.

Røsvoll avviser også argumentet om at kommunene vil velge å beholde kompetansen selv om lovkravene fjernes.

– Når det ikke blir lovkrav om det, så er det så stort press ute i kommunene at det sannsynligvis ikke kommer til å bli prioritert.

Regjeringen sender forslaget på høring

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre sier regjeringen ser gode grunner både for kompetansekrav og for større fleksibilitet.

Han viste til at dagens kompetansekrav ikke nødvendigvis garanterer god kvalitet i tjenestene.

– Det er altså ingen garanti for at fordi man har en relativt vag lovformulering om at en kommune skal ha tilknyttet seg syv av over 30 helsepersonellgrupper, at det nødvendigvis gir høyere kvalitet i tjenesten.

Regjeringen har derfor bestemt at forslaget fra Kommunekommisjonen skal sendes på høring.

Vestre utfordret samtidig fagforbundene til å komme med alternative forslag dersom de mener dagens system gir for mye byråkrati og styringspress.

– Da er det viktig å få opp litt alternative forslag også.

Høyres Erlend Svardal Bøe sa at han mener kompetansekravene bør beholdes.

– Jeg mener nok at vi ikke skal fjerne kompetansekravene, sa han.

Han mener samtidig at kommunene i dag har problemer med å oppfylle mange av de lovpålagte oppgavene sine.

Fremskrittspartiets helsepolitiske talsperson Kristian August Eilertsen var enda tydeligere. Han mener forslaget om å fjerne kompetansekravene bør skrotes.

– Dette er bare å putte rett i søppelbøtta, sa han.

Han mener det heller bør diskuteres om flere faggrupper skal omfattes av lovkravene.

Dermed står partene fortsatt langt fra hverandre i spørsmålet om hvordan kommunene skal få større handlingsrom og samtidig sikre at innbyggerne møter helsepersonell med riktig kompetanse.