Å være frisk som kronisk syk: En kvalitativ studie om ungdommers opplevelse av å leve med astma og ta ansvar for egen sykdom

Gabriel Magnum, spesialfysioterapeut, MSc., Oslo universitetssykehus. Gabrielmmagnum@gmail.com

Kirsti Riiser, professor, PhD, OsloMet - storbyuniversitetet. 

Brit Hov, spesialfysioterapeut, PhD, Oslo universitetssykehus.

Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 19.september 2025. Studien artikkelen baseres på er registrert hos SIKT. Det er innhentet informert samtykke fra deltakerne og deres foresatte. Ingen interessekonflikter oppgitt.

PDF

Sammendrag

Spørsmål: Hvordan beskriver ungdom med astma at de forholder seg til sykdommen sin, og hvordan opplever de å skulle ta et større ansvar for oppfølging av egen sykdom og helse?

Design: Kvalitativt design.

Materiale: Åtte ungdommer i alderen 12-15 år med astma, rekruttert fra et barnesykehus.

Metode: Individuelle semistrukturerte intervjuer analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse.

Funn: Analysen resulterte i tre hovedtemaer: «Jeg vil si jeg er frisk, men...», «Med og uten mamma og pappa» og «Å forstå og bli forstått». Ungdommene opplever seg selv som ganske like jevnaldrende, men er bevisst på andres oppfatninger om sykdommen. De har utviklet strategier for sykdomshåndtering. De har tillit til at de skal kunne ta mer selvstendig ansvar framover, men støtter seg på foreldrene i møte med helsepersonell og særlig i møte med leger. De understreker viktigheten av å bli sett og hørt.

Konklusjon: Deltakerne i studien mestrer sykdommen sin, men de understreker behovet for bedre kommunikasjon og involvering fra helsepersonell overfor ungdom med astma. Utvikling av forskningsbaserte retningslinjer for overgangen fra barne- til voksenhelsetjeneste er nødvendig.

Nøkkelord/MeSH: Astma, ungdom, helsekompetanse, kronisk sykdom.  

Abstract

Being healthy as a chronically ill: A qualitative study on adolescents' experiences of living with asthma and taking responsibility for their own health

Research question: How do adolescents with asthma relate to their illness, and what reflections do they have on taking increased responsibility for their own health as they grow older?

Design: Qualitative design.

Material: Eight adolescents aged 12-15 with asthma, recruited from a children’s hospital.

Method: Individual semi-structured interviews were conducted, and the data were analysed using reflexive thematic analysis.

Findings: The analysis resulted in three themes: "I would say I’m healthy, but...", "With and without mom and dad", and "Understanding and being understood". The adolescents did not perceive themselves as very different from their peers but were conscious of others' perceptions of their illness. They have developed strategies for managing their condition. They are confident that they can take more independent responsibility but rely on their parents when interacting with healthcare professionals and feel particularly uncertain in encounters with doctors. They emphasize the importance of being seen and heard.

Conclusion: The adolescents in this study manage their illness but highlight the need for improved communication and involvement from healthcare professionals toward adolescents with asthma. More research and the development of guidelines for the transition from paediatric to adult healthcare services are needed.

Keywords/MeSH: Asthma, adolescents, health literacy, chronic illness. 

Bakgrunn

Ungdomstiden er preget av endringer som er utfordrende for mange. Ungdom som lever med en kronisk sykdom, må i tillegg til å forholde seg til alle endringene, lære seg å mestre egen sykdom (1-3). På verdensbasis lever omtrent 22 millioner barn og unge med astma. Astma, en av de vanligste kroniske sykdommene i barne- og ungdomspopulasjonen, er en kronisk sykdom i luftveiene. Symptomene varierer over tid og i intensitet (2, 4-6). Ungdom med astma må håndtere medisinering og lære seg ulike strategier, som å kunne identifisere triggere og kjenne sine aktivitetsbegrensninger (2, 6). På tross av tilgang på moderne medisinsk behandling, har mange ungdommer dårlig astmakontroll og nedsatt livskvalitet (7).

I ungdomsårene kan astmaen endre seg betydelig, og store akademiske og sosiale krav fra samfunnet kan påvirke behandling og sykdomsoppfølging (2, 6, 8). Hverdagen kan oppleves som overveldende, og sykdommen kan påvirke ungdommene negativt psykisk, psykososialt og sosialt (2, 9). I Norge blir ungdom helserettslig myndige når de blir 16 år, og dette stiller umiddelbart krav til ungdommenes helsekompetanse (10). Overgangen fra helsetjenester for barn til helsetjenester for voksne kan oppleves som en kompleks prosess, og behovet for kunnskap og ferdigheter ved kronisk sykdom er stort (3, 4, 11, 12). Flere ungdommer sliter med å oppnå god selvbehandling og svinger mellom å ta et selvstendig ansvar og fortsatt være avhengig av omsorgspersonene sine (2, 9, 13). Helsekompetanse er viktig for at ungdommer kan mestre eget liv (12, 14, 15). Å ha høy helsekompetanse innebærer å kunne navigere effektivt i helsetjenestene og finne, forstå, vurdere og bruke informasjon på en måte som gjør deg i stand til å ta gode helsebeslutninger (16). Lav helsekompetanse og dårlige mestringsstrategier kan forverre ungdommenes helse, mens egenmestring er assosiert med økt livskvalitet og bedre etterlevelse av behandlingsregimer (2-4, 9, 13). Forskning har vist at det er positive assosiasjoner mellom helsekompetanse, egenmestring og selvbehandling hos pasienter med kronisk sykdom (1). For økt egenmestring og bedre selvbehandling av kronisk sykdom er det nødvendig med et godt samarbeid mellom ungdommen selv, foreldrene deres og helsepersonell (2, 3, 7). Støtte til selvbehandling er et viktig og effektivt tiltak for ungdom med astma (2, 9, 13).

Den norske veilederen i pediatri skal sikre gode overganger fra barne- til voksenhelsetjenesten, men en ny kartlegging avdekker at unge ikke blir tilstrekkelig ivaretatt og inkludert i overgangsfasen (17, 18). Det er gjort lite kvalitativ forskning som adresser helsekompetanse blant ungdom med astma og erfaringer de har med egenmestring og selvbehandling (2, 9).

Hensikten med denne kvalitative studien er å utforske ungdommers opplevelse og refleksjoner rundt det å leve med en kronisk sykdom som astma og det å skulle ta ansvar for egen sykdom i takt med at de blir eldre. Problemstillingen er formulert slik: “Hvordan beskriver ungdom med astma at de forholder seg til sykdommen sin, og hvordan opplever de det å skulle ta et større ansvar for oppfølging av egen sykdom og helse?” 

Metode 

Design

Studien har et kvalitativt design der data er innhentet gjennom kvalitative dybdeintervjuer med ungdom med astma.

Utvalg

Et strategisk utvalg av ungdommer i alderen 12-15 år ble rekruttert fra et sykehus for barn og unge med hjerte- og lungesykdommer. Tidsrommet omtales som «forberedelsesfasen» for overgang til voksenhelsetjenester (17-18). Totalt åtte ungdommer, fire gutter og fire jenter, med ulik sykdomshistorikk, varierende alvorlighetsgrad av astma, ulik geografisk tilhørighet og med foreldre med ulik etnisitet ble rekruttert. På intervjutidspunktet hadde alle ungdommene en velkontrollert astma.

Datainnsamling

Intervjuene tok utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide inspirert av «Gode råd til helsepersonell» utarbeidet av ungdomsrådet ved Akershus universitetssykehus (19). Intervjuguiden dekket temaene «å være pasient», «møte med helsepersonell» og «overgang til voksenhelsetjenester». Intervjuene ble gjennomført med inspirasjon fra teknikker fra «motiverende intervju» og varte i 30-60 minutter (20). Førsteforfatter ledet alle intervjuene som ble gjennomført på sykehuset i perioden september-desember 2023. Opptakene ble transkribert ved hjelp Autotekst med OpenAI Whisper (21).

Analyse

Datamaterialet ble analysert med inspirasjon fra Braun og Clarkes refleksive tematiske analyse i seks faser; bli kjent med datasettet, koding, utarbeide temaer, kvalitetssikre temaene, definere temaene og presentere funnene fra analysen (22). Førsteforfatter var ansvarlig for å kode materialet. Alle forfatterne deltok i analysen og kom i fellesskap fram til tre hovedtemaer med undertemaer. For å kvalitetssikre transkripsjonen er Autotekst med OpenAI Whisper benyttet, i tillegg til at transkripsjonen er manuelt gjennomgått i ettertid (23). 

Metodiske og etiske betraktninger

Artikkelen tar utgangspunkt i førsteforfatterens engasjement for arbeid med barn og unge med kroniske hjerte- og lungesykdommer og er utarbeidet fra en masteroppgave i helsevitenskap. Medforfatterne forsker på barn med kroniske sykdommer og helsekompetanse hos ungdom. 

Studien ble vurdert til ikke fremleggs pliktig av REK og er meldt til SIKT for vurdering av personvern. Før innsamling av data ble en ROS analyse utarbeidet, og for innsamling av data er det brukt Nettskjema og diktafonapp som sendte krypterte opptak direkte til TSD for lagring (21). Informert samtykke ble innhentet. En kollega ble informert om prosjektet og presenterte samtykkeskjema til de aktuelle ungdommene og deres foreldre. For å unngå at deltakerne kan kjennes igjen fikk de fiktive navn, og der det var nødvendig ble direkte sitater redigert. 

Funn

Analysen resulterte i tre hovedtemaer; «Jeg vil si jeg er frisk, men... «, «Med og uten mamma og pappa» og «Forstå og bli forstått». Nedenfor presenteres de tre temaene med illustrerende sitater. 

Tema 1: Jeg vil si jeg er frisk, men..

Flere av ungdommene i studien fortalte at de så på seg selv som friske og normale ungdommer, så lenge de tok hensyn til seg selv og hadde rutiner for å følge opp sykdommen:

Og… du er ikke så annerledes, det går bra. Du kommer jo ikke til å være the black sheep i gjengen eller noe. Du er fortsatt normalt menneske, og som også kan gjøre alle de andre tingene som alle andre gjør. Du bare må passe på at du tar medisiner og viser hensyn til helsen din først, enn at du heller liksom vil passe på at du blir presentert bra eller noe.. (Malin, 15 år).

Malin setter ord på noe viktig for de fleste ungdommer, nemlig å framstå som alle andre. Likevel understreker Malin og flere av de andre ungdommene viktigheten av å ta vare på helsen først. Gjør man det, kan man gjøre det samme som ‘friske’ ungdommer gjør. Selv om flere av ungdommene uttrykker at de føler seg inkludert i vennegjengen, beskriver noen også at de føler seg litt annerledes. Ola gir uttrykk for å leve greit med astma og han sier at han opplever seg frisk, men han er likevel oppmerksom på andres blikk.

Jeg vil si jeg er frisk, men det er hendelser hvor jeg blir minnet på at jeg ikke er helt frisk. Jeg føler ikke den påvirker meg, men det kommer an på hva andre syns og (Ola, 14 år).

Olas opplevelse av å være frisk er påvirket av hvordan andre oppfatter ham, og han tar derfor et lite forbehold om hvor frisk han egentlig er. Ungdommene i denne studien framstår som ganske åpne om egen diagnose, og ingen forteller om skam eller det å kjenne seg flaue over å være kronisk syke. Selv om de ikke alltid klarer å forklare andre hvordan de har det, opplever de å bli møtt med forståelse fra både venner, lærere og trenere. Samtidig er det viktig for dem at de i så stor grad som mulig blir behandlet som friske ungdommer. Dette innebærer imidlertid at de må ta hensyn til sykdommen sin.

Eh, ja, men så glemte jeg å ta [medisiner]. Da, da ble det veldig sånn.. tungt etter at jeg glemte. Og så prøvde jeg et par ganger, og så funket det egentlig litt fint uten. Men noen ganger er det veldig fint å ta (Liam, 13 år).

Ungdommene har gjort seg viktige erfaringer om hvordan de forebygger og håndterer å bli tett i pusten. Noen forteller om kunnskap de har tilegnet seg gjennom flere innleggelser på barnesykehuset eller strategier de har lært seg selv for å unngå astmaanfall. De beskriver hvordan det å droppe medisin kan påvirke prestasjonene deres på trening. Noen har erfart at det noen ganger kan være nødvendig med pauser, eller at de faktisk må stå over trening helt om de har behov for det.

Tema 2: Med og uten mamma og pappa

Ungdommene henvender seg først til foreldrene sine når de søker svar på noe som har med sykdommen å gjøre, og de forteller om den tryggheten det gir å ha foreldre rundt seg.

Jeg spør mamma, for hun har også astma og allergi, så hun vet det meste om de spørsmålene jeg har (Malin, 15 år).

Ungdommene beskriver foreldrene som en ressurs i møte med helsevesenet, en slags «helsetolk» som hjelper til med å formidle det ungdommene vil si, men som også «oversetter» legenes ord. Noen av ungdommene lurer på hvordan de etter hvert skal håndtere alt alene.

[Jeg gruer meg til å] ikke alltid ha noen der, hvis du skjønner. Sånn.. Jeg vet ikke, bare.. Ikke alltid ha noen der (…). Fordi det er så mange spørsmål legen stiller, som er liksom bare, se på mamma og bare la henne svare, fordi det er ikke alltid jeg skjønner det (Kristine, 14 år).

Selv om ungdommene gruer seg, så forstår at de også at de må ta mer ansvar etter hvert og flere beskriver en tro på egne evner til å mestre det.

Jeg synes det er vanskelig å gjøre ting selv, da. Eller, jeg gjør jo ting selv, men liksom hos legen og sånn. Og forklare tingene og alt mulig (…) Jeg er alltid med mamma, også hvis det er ting jeg ikke klarer å forklare, så forklarer hun det. Men jeg prøver jo å forklare ting så godt jeg kan, fordi man blir jo eldre, og man kan ikke ha med mamma til alt (…) Men mamma vil være med på den (samtalen). Jeg sa jeg kunne ta det selv… (Mari, 14 år).

Det er ikke bare ungdommene som skal frigjøre seg, også foreldrene må lære å gi slipp og gi ungdommene rom for å bli mer selvstendig.

Tema 3: Forstå og bli forstått

Flere av ungdommene uttrykker at de synes det er vanskelig å forstå hva helsepersonell sier. Dette gjelder særlig fastlegen og legen i spesialisthelsetjenesten. Det er særlig når legen bruker fagspråk, at de strever. Dette kan skape forvirring og frustrasjon hos ungdommene.

At jeg finner en lege som jeg er komfortabel med, og ikke bare føler.. bare sånn ‘jaja, jeg har det sånn bra, ok, hadet!’ men en lege som heller passer på liksom de minste tingene som kanskje ser litt annerledes ut, eller som blir sagt da eller.. liksom blir delt med (Malin, 15 år).

Malin forteller om behovet for en lege som er oppmerksom på detaljer og som tar hensyn til alle aspektene ved helsen hennes. Dette inkluderer å være oppmerksom på det som kan virke annerledes, å ta hensyn til det som blir kommunisert underveis og å ikke komme til en for rask og overfladisk konsultasjon. Flere av ungdommene uttrykker gode og trygge relasjoner til helsepersonell. Det er tydelig at de verdsetter en helhetlig tilnærming. Opplevelsen av å bli tatt på alvor legger premissene for tillitsfulle relasjoner. Flere sier at det viktigste for dem er å bli hørt og tatt på alvor når de snakker med helsepersonell. Mari blir oppgitt av å ikke bli hørt:

Hør på oss da. Ikke si ‘nei, men det ække sånn’, fordi du vet ikke hvordan jeg har det inni meg for eksempel (Mari, 14 år).

Mari ønsker annerkjennelse og respekt for følelsene sine. Hun påpeker at bare ungdommen selv vet hvordan det virkelig føles, og at dette må møtes med respekt, ikke bortforklares eller avfeies av helsepersonell. 

Diskusjon

Hensikten med denne studien er å utforske ungdommers opplevelse og refleksjoner rundt det å leve med en kronisk sykdom som astma og det å skulle ta ansvar for egen sykdom i takt med at de blir eldre. Ungdommene i denne studien opplever ikke at de skiller seg noe særlig fra andre friske ungdommer, men er likevel oppmerksomme på hva jevnaldrende måtte tenke om dem. Gjennom egne erfaringer har ungdommene forstått viktigheten av effektive strategier for å mestre sykdommen sin. Foreldrene er deres trygghet i møte med helsepersonell. Ungdommene uttrykker en ambivalens knyttet til det å skulle ta ansvaret for å følge opp sykdommen, spesielt når det gjelder møter med leger. En helhetlig tilnærming fra helsepersonell er viktig for å etablere en trygg og effektiv relasjon. 

Et viktig funn i denne studien er at ungdommene opplever seg selv som friske og normale til de får påminnelser om det motsatte. Funnene støtter en kvalitativ studie av svenske ungdommer med astma som fant at sykdommen ikke tok plass i hverdagen, samtidig som ungdommene hadde forståelse for sykdommen sin (24). De svenske ungdommene uttrykte behov for at sykdommen ble anerkjent, men uten at de selv ble definert av astmaen (24). Astma kan være en sykdom som krever lite håndtering, men som kan svinge, og det kan være utfordrende i en livsfase som allerede innebærer mange endringer (3, 8, 25). Ungdommene i vår studie beskriver at for å være som andre, må de ta hensyn til egen helse, og at helsen kommer først. De viser forståelse for hva som skal til for å holde sykdommen under kontroll og at de klarer å sette kunnskap ut i praksis. Økt engasjement for egen sykdom er en viktig del av etterlevelse av selvbehandling (2, 7). Ungdommene forstår at helsen deres er viktig og forholder seg aktivt til egen sykdom. Dette samsvarer med andre studier som viser at ungdom ønsker å lære seg mestringsstrategier til å håndtere egen situasjon (9, 11).

Ungdommene i denne studien er innstilt på å skulle ta mer ansvar for egen helse og sykdom. I tråd med litteraturen kan summen av ungdommenes erfaringer og opplevelser, engasjement og positive holdninger være årsaker til at de føler seg trygge på å skulle følge opp helse og sykdom i større grad selv (1, 2). Ungdommene her har erfart og forstår konsekvensene av å ikke ta medisiner. Slike erfaringer er viktig grunnlag for utvikling av ungdommenes mestringsstrategier. Det virker som at ungdommene i denne studien har et større kunnskapsnivå, bedre astmakontroll og føler seg bedre forberedt enn det som er beskrevet i tidligere forskning (3, 9, 11).

Til grunn for studien ligger en forståelse av at fysioterapeuter og annet helsepersonell kan og skal fremme ungdommers helsekompetanse og sykdomsmestring. Denne studiens funn viser at det er rom for forbedring når det gjelder kommunikasjonen mellom ungdommene og helsepersonell, og med legene spesielt. Det er i tråd med forskningsstudier som viser at ungdommer møter kommunikasjonsutfordringer i møtet med helsevesenet (2, 7, 26). Dette handler særlig om at det er vanskelig å forstå medisinsk språk og å ikke blir inkludert i samtalene (2, 7). Ved å ikke tilpasse språket slik at ungdommene forstår, begrenses ungdommenes egenmestring og helsekompetanse (26). Studiens funn støtter anbefalingen om utvikling av ressurser slik at helsepersonell bedrer sine ferdigheter til å kommunisere effektivt og åpent i møtet med ungdom (27). Hvis ikke ungdommene forstår informasjonen som blir formidlet til dem, kan de heller ikke bruke informasjonen.

Ungdommene i denne studien har de samme oppfordringene til helsepersonell som andre ungdommer med kronisk sykdom (20); Viktigheten av «å se hele meg». Dette samsvarer med det som ungdomsrådet ved Akershus Universitetssykehus har utformet i «Gode råd til helsepersonell» at ungdom ønsker å bli direkte snakket til, bli trodd og bli sett for mer enn bare sykdommen sin (20). Ungdomsrådet og deltakerne i vår studies oppfordringer støttes av litteratur som viser til at helsepersonell må forstå at møtet med ungdom kan være svært forskjellig fra møtet med barn og voksne (7, 27, 28). En åpen og forståelsesfull holdning blant helsepersonell vil være en fremmende faktor i egenmestring av astmabehandling (7). 

Styrker og svakheter

Underveis har førsteforfatter møtt ungdommer daglig i klinisk praksis. Førsteforfatters nærhet til feltet, samt kompetansen og bakgrunnen til medforfattere har preget forberedelser, datainnsamlingen og tolkningen av funnene. Intervjuene ble gjennomført på førsteforfatters egen arbeidsplass og førsteforfatter har hatt hovedansvaret for analysene. Det er sannsynlig at dette har innvirket på tolkningen av funn. Førsteforfatter har også begrenset erfaring med å gjennomføre datainnsamling og analyse. For å sikre studiens troverdighet har alle deltatt i analysearbeidet, og vi har forsøkt å være presise og transparente i beskrivelsen av metode og analyse og begrunne valgene som er gjort.

Avslutning

Denne studien viser at ungdommene har tillit til egen kompetanse og føler seg klare for å ta mer ansvar, selv om foreldrestøtte fortsatt er viktig. Gjennom erfaring utvikler de mestringsstrategier og opplever ikke at de er særlig annerledes enn jevnaldrende, så lenge de tar hensyn til helsen sin. Studien understreker behovet for bedre kommunikasjon og involvering fra helsepersonell overfor ungdom med astma. Det er behov for mer forskning om tiltak og strategier for å øke helsekompetanse og egenmestring hos ungdom med kroniske sykdommer i overgang til voksenhelsetjenester.

Referanser

1. Riemann L, Lubasch JS, Heep A, Ansmann L. The Role of Health Literacy in Health Behavior, Health Service Use, Health Outcomes, and Empowerment in Pediatric Patients with Chronic Disease: A Systematic Review. International Journal of Environmental Research and Public Health. 2021;18(23) DOI: https://doi.org/10.3390/ijerph182312464

2. McTague K, Prizeman G, Shelly S, Eustace‐Cook J, McCann E. Youths with asthma and their experiences of self‐management education: A systematic review of qualitative evidence. Journal of Advanced Nursing. 2022;78(12):3987-4002. DOI: https://doi.org/10.1111/jan.15459

3. Campbell F, Biggs K, Aldiss SK, O'Neill PM, Clowes M, McDonagh J, et al. Transition of care for adolescents from paediatric services to adult health services. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2016. DOI: https://doi.org/10.1002/14651858.cd009794.pub2

4. Antonino L, Van Hoorenbeeck K, van Olmen J, Vanharen Y, Janssens N, Verhulst S, Goossens E. Breathing across ages: a systematic review on challenges and components of transitional care for young people with asthma. Frontiers in Pediatrics. 2024;12. DOI: https://doi.org/10.3389/fped.2024.1348963

5. Zhang D, Zheng J. The Burden of Childhood Asthma by Age Group, 1990-2019: A Systematic Analysis of Global Burden of Disease 2019 Data. Frontiers Pediatrics. 2022;10. DOI: https://doi.org/10.3389/fped.2022.823399

6. Global Initiative for Asthma. Global Strategy for Asthma Management and Prevention [internet]. 2023 [cited 2024 14. feb]. Available from: https://ginasthma.org/wpcontent/uploads/2023/07/GINA-2023-Full-report-23_07_06-WMS.pdf.

7. Holley S, Morris R, Knibb R, Latter S, Liossi C, Mitchell F, Roberts G. Barriers and facilitators to asthma self‐management in adolescents: A systematic review of qualitative and quantitative studies. Pediatric Pulmonology 2017;52(4):430-42. DOI: https://doi.org/10.1002/ppul.23556

8. Robinson PD, Jayasuriya G, Haggie S, Uluer AZ, Gaffin JM, Fleming L. Issues affecting young people with asthma through the transition period to adult care. Paediatric Respiratory Reviews. 2022;41:30-9. DOI: https://doi.org/10.1016/j.prrv.2021.09.005

9. Kemble H, Foster M, Blamires J, Mowat R. Children and young people's self-reported experiences of asthma and self-management nursing strategies: An integrative review. Journal of Pediatric Nursing. 2024;77:212-35. DOI: https://doi.org/10.1016/j.pedn.2024.03.029

10. Norsk Helsenett. Helserettigheter for barn og unge [internet]. Helsedirektoratet [updated 4. jan 2023; cited 2024 2. feb]. Available from: https://www.helsenorge.no/rettigheter/helserettigheter-for-barn-og-unge/.

11. Stenberg U, Haaland-Øverby M, Koricho AT, Trollvik A, Kristoffersen L-GR, Dybvig S, Vågan A. How can we support children, adolescents and young adults in managing chronic health challenges? A scoping review on the effects of patient education interventions. Health Expectations. 2019;22(5):849-62. DOI: https://doi.org/10.1016/j.pec.2016.07.027

12. Van der Heide I, Poureslami I, Mitic W, Shum J, Rootman I, FitzGerald JM. Health literacy in chronic disease management: a matter of interaction. Journal of Clinical Epidemiology. 2018;102:134-8. DOI: https://doi.org/10.1016/j.jclinepi.2018.05.010

13. Pinnock H, Parke HL, Panagioti M, Daines L, Pearce G, Epiphaniou E, et al. Systematic metareview of supported selfmanagement for asthma: a healthcare perspective. BMC medicine. 2017;15. DOI: https://doi.org/10.1186/s12916-017-0823-7

14. Bröder J, Carvalho G. Health literacy of children and adolescents: Conceptual approaches and developmental considerations. In: Okan O, Bauer U, Levin-Zamir D, Pinheiro P, Sørensen K, editors.: Policy Press; 2019. p. 39-52. DOI: https://doi.org/10.51952/9781447344520.ch003

15. Rubio M, Blay C. Health Literacy in Children and Adolescents: A Review of the State of the Art. Medical Research Archives. 2023;11(6). DOI: https://doi.org/10.18103/mra.v11i6.3882

16. Sørensen K, Van den Broucke S, Fullam J, Doyle G, Pelikan J, Slonska Z, et al. Health literacy and public health: A systematic review and integration of definitions and models. BMC Public Health. 2012;12(1):80. DOI: https://doi.org/10.1186/1471-2458-12-80

17. Norsk Barnelegeforening. Generell veileder i pediatri [internet]. Helsebibloteket2006 [updated 01. jan 2022; cited 2024 7. feb]. Available from: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/generell-veileder-i-pediatri.

18. Rajka L-GK, Haugstad KE. Sykehusene svikter de unge i overgangen til voksenhelsetjenesten. Sykepleien [internet]. 2025 [cited 2025 23. mai]. Available from: https://sykepleien.no/fag/2025/02/sykehusene-svikter-de-unge-i-overgangen-tilvoksenhelsetjenesten.

19. Akershus Universitetssykehus. Ungdomsvennlig sykehus, erfaringer og råd fra ungdom til helsepersonell [internet]. Akershus universitetssykehus2014 [cited 2023 03. okt]. Available from: https://www.ahus.no/498cdf/siteassets/dokumenter/avdelinger/buk/ungdomsvennligsykehus_print_00.pdf.

20. Korus. Motiverende samtale/Motiverende intervju (MI) [internet]. [cited 2025 15. mai]. Available from: https://korus.no/verktoy-og-kartlegging/motiverende-intervju-mi.

21. Universitetet i Oslo. Whisper i TSD Universitetet i Oslo [internet]. 2022 [updated 14. apr 2025; cited 2023 10. sep]. Available from: https://www.uio.no/tjenester/it/forskning/sensitiv/tsdvideo/whisper/index.html.

22. Braun V, Clarke V. Thematic analysis: A practical guide. Clarke V, Braun V, editors. Los Angeles, California: SAGE; 2022.

23. Universitet i Oslo. Nettskjema/diktafon mobillapp [internet]. 2017 [updated 11. Februar 2025. Available from: https://www.uio.no/tjenester/it/adm-app/nettskjema/hjelp/diktafon.html

24. Jonsson M, Schuster M, Protudjer JLP, Bergström A, Egmar A-C, Kull I. Experiences of Daily Life Among Adolescents With Asthma – A Struggle With Ambivalence. Journal of Pediatric Nursing. 2017;35:23-9. DOI: https://doi.org/10.1016/j.pedn.2017.02.005

25. Steinberg L, Graham S, O'Brien L, Woolard J, Cauffman E, Banich M. Age differences in future orientation and delay discounting. Child Dev. 2009;80(1):28-44. 27. DOI: https://doi.org/10.1111/j.1467-8624.2008.01244.x

26. McPherson A. Adolescents in primary care. BMJ. 2005;330(7489):465-7. DOI: https://doi.org/10.1111/j.1467-8624.2008.01244.x

27. Kim B, White K. How can health professionals enhance interpersonal communication with adolescents and young adults to improve health care outcomes?: systematic literature review. International Journal of Adolescence and Youth. 2018;23(2):198-218. DOI: https://doi.org/10.1080/02673843.2017.1330696

28. Christie D, Viner R. Adolescent development. BMJ. 2005;330(7486):301-4. DOI: https://doi.org/10.1136/bmj.330.7486.301 

© Author(s) (or their employer(s)) 2025. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.