– Helsetjenesten trenger flere generalister

Resultatet ble boka «Helsetjenesten i Norge – et overblikk». Som direktør ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, har Magne Nylenna god utsikt over Helse-Norge. Han har også vært generalsekretær i Legeforeningen og redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Det er i hovedsak professorhatten han har hatt på seg under arbeidet med denne boka, som kom som en naturlig konsekvens av kursene Nylenna i flere år har holdt for utenlandske leger som vil ha autorisasjon i Norge. Andre målgrupper er norske studenter i utlandet og helsepersonell generelt.

Enkel og grunnleggende

– Kunnskapen om hvordan helsetjenesten i Norge fungerer og er bygget opp varierer sterkt. Mange vet for eksempel ikke forskjellen på et regionalt helseforetak og et helseforetak, eller hvor de ulike beslutningene i helsetjenesten tas. Denne boka er derfor enkel og grunnleggende, med mye fakta. Man skal aldri overvurdere folks faktakunnskaper, sier Nylenna til Fysioterapeuten.

– Den norske helsetjenesten er et stort og mangfoldig samfunnsområde som tar en stor del av statsbudsjettet. Det får mye oppmerksomhet; fra politikere, presse, pasienter og organisasjoner. Bare utdanning og samferdsel kan sammenlignes med helse. Grunnleggende kunnskaper er derfor svært viktig. 

– Misnøyen forsvinner aldri

Ifølge Nylenna er det mer tilfredshet enn misnøye som preger folks holdninger til den norske helsetjenesten. Likevel er det misnøye og kritikk som dominerer mediene.

– Det er blant annet et resultat av den sterke velstandsøkningen vi har hatt over flere år. Folk får stadig større forventninger til hva medisinen kan utrette, og hva vi synes vi har krav på. Norge har en høyt utdannet befolkning som holder seg godt orientert. Vi forventer at samfunnet ordner opp, og autoritetsskrekken er mye mindre enn før. Dette er sterke faktorer – drivere – som påvirker helsetjenestens organisering og rolle i samfunnet. Misnøyen vil aldri forsvinne. Den må vi lære oss å mestre, sier Nylenna.

Gårsdagens gjennombrudd

Han viser også til den medisinske utviklingen som bakteppe for dagens utfordringer:

– Gårsdagens medisinske gjennombrudd er faktisk mye av årsaken til det vi oppfatter som problemer i dag. Uten transplantasjonskirurgien ville vi aldri hatt noen mangel på organdonorer, og heller ingen kø av pasienter som venter på nye organer. Det samme gjelder andre medisinske nyvinninger.

– Men misnøyen er ofte knyttet til behandling som går galt?

– Folk har lenge visst at det er farlig å være sjuk, men det er jammen også stor risiko knyttet til selve behandlingen. Jo flere som får behandling, desto større er faren for at noe går galt. Jo nærmere yttergrensene av en sykdom du kommer, desto større er både nytteverdien og ulempene. Et sentralt spørsmål er om vi gjør for mye. Er vi for overaktive når det gjelder behandling?

– Må løfte blikket

I et blogginnlegg på nettsidene til Dagens Medisin i mars pekte Magne Nylenna på behovet for å tenke mer helhetlig.

– For å forstå helsetjenesten trenger vi både detaljerte beskrivelser og overblikk. Medisinen og medisinere kritiseres, ofte med rette, for å dele opp faget i for mange spesialiteter og subspesialiteter. Mer og mer kunnskap på stadig snevrere områder preger utviklingen. Man risikerer å miste helheten av syne. Ingen tar ansvar for hele mennesket. Det samme kan skje med helsetjenesten, skrev han i innlegget.

Og videre: «Iblant må vi løfte blikket opp fra detaljene og forsøke å se sammenhenger og utviklingstrekk. En forståelse for helheter fordrer ikke bare detaljkunnskap, men også overblikk. Vi trenger generalister ikke bare i håndteringen av enkeltpasienter, men også i håndteringen av helsetjenesten.» 

– Trenger flere generalister

- Hvordan kan vi bøte på dette, slik at helheten blir ivaretatt?

– Vi må ha større respekt for generalistene. Spesialiseringen kan ikke avvikles, men vi trenger flere generalister i alle helseprofesjoner. Det gjelder både i kommunene og på sykehusene, og det må sørges for stillinger til dem.  Resultatet av for mye oppstykking, med for eksempel spesialisering ikke bare innen ortopedi, men på knær, kan bli at vi mister viktige ting av syne. Generalistene er en forutsetning for å kunne tenke helhetlig.

– Hva med situasjonen i kommunehelse-tjenesten?

– Der er det behov for et kunnskapsløft. Det har lenge vært en stor skjevhet til fordel for spesialisthelsetjenesten når det gjelder forskning og kunnskapsproduksjon, noe vi også ser her på Kunnskapssenteret. I spesialisthelsetjenesten er det både midler, tilbud og etterspørsel. I kommunene er det motsatt. Der mangler alle disse tre elementene, sier Nylenna.

 Splittes opp

– Det brukes omtrent like mye ressurser i kommunehelsetjenesten som i spesialisthelsetjenesten i Norge. Men i kommunene splittes ressursene i små enheter – mellom små kommuner og mellom ulike helseprofesjoner. Derfor er det viktig at både fysioterapeuter og andre faggrupper finner samarbeidspartnere og nye arbeidsformer. Det tror jeg kan gi økt styrke og mer synlighet. Synlighet kommer også i kraft av dokumentasjon på at behandlingen har effekt. Stadig flere pasienter vil spørre om behandlingen de får virker. Og du må kunne dokumentere effekten, ikke bare referere til din egen erfaring.

Usynlige og mange

– Er denne oppsplittingen også en forklaring på at et område som rehabilitering ikke prioriteres så høyt i en del kommuner?

– Rehabilitering krever både ressurser og kunnskap. Det dramatiske og akutte vinner nesten alltid prioriteringskampen. Det er også enklere å få gehør for noen få og svært kostbare satsinger innen akuttmedisinen, enn de mange «usynlige» og ikke-akutte behovene innen for eksempel rehabilitering og kroniske lidelser. Som enkeltpersoner blir de borte i det store bildet, selv om de er veldig mange. Det er helt nødvendig å jobbe for å se «de usynlige mange» i prioriteringsarbeidet.