Forsker mottok pris etter pandemi-studie: - Fysisk vondt å være ensom
Omid V. Ebrahimis doktorgrad viser hvilke grupper som under pandemier og krisetider er i fare for å utvikle psykiske helseproblemer, og mekanismene bak. Nylig mottok han pris for avhandlingen.
Helt fra pandemien startet i 2020 og til dens slutt tre år senere, undersøkte psykolog og forsker Omid V. Ebrahimi ulike aspekter ved pandemien.
Han så spesielt på smitterate og sosiale distanseringstiltak, og hvordan dette hang sammen med helse og atferd. Opptil 10 000 nordmenn over 18 år var med i studien.
Tidligere i høst mottok han prisen for Årets doktorgrad under den 22. årlige Psykologikongressen, i regi av Norsk Psykologforening.
Dette skriver foreningen på sine nettsider.
Klare sammenhenger
Et av hovedfunnene er at man kan se en klar sammenheng mellom sosiale distanseringstiltak og depressive symptomer. Studien var en av de første som fant ut av dette.
- Jo strengere tiltak, og jo lengre tiltakene varte, desto høyere og lengre varte det depressive symptomtrykket hos befolkningen, sier han til Norsk Psykologforening i nyhetsmeldingen.
Selv om det gikk bra med de fleste etter pandemien, utviklet rundt syv prosent av befolkningen varige psykiske problemer i løpet av pandemiens forløp.
– Dette predikerte behandlingskøer og fremtidige psykiske lidelser. Vi så en periode med økt behandlingskø og -trykk flere steder i landet, og så at denne gruppen var med på å forklare dette, sier han i meldingen.
Denne gruppen besto i stor grad av folk som bodde alene, samt etniske minoriteter. Sistnevnte kan ifølge forskeren skyldes språkvansker og forvirring i pandemiens tidligste faser, hvor det er et stort behov for informasjon. Mange som brukte mestringsstrategier som økt alkoholforbruk og trøstespising utviklet også plager.
Fysisk vondt å være ensom
Etter å ha funnet ut hvem som var i økt risiko for depressive plager, ønsket Ebrahimi å finne mekanismene som sto bak dette. Han målte da nærmere 2000 mennesker hver eneste dag i 40 dager, under en av lockdown-periodene.
– Det er en veldig kul studie. Målet var å finne ut akkurat hva det var under lockdown som gjorde at folk opplevde mentale helseplager. Det vi fant ut, var at de to største prediktorene for nedstemthet var ensomhet og lært hjelpeløshet, altså en opplevelse av at man ikke har noen kontroll eller påvirkning på ens eget miljø, forteller han.
Faktisk kunne ifølge studien den sosiale distanseringen gjøre fysisk vondt, sett fra et evolusjonsperspektiv.
Forberedt på neste krise
Selv om det føles som om pandemien er over for lengst, er pandemiforskningen i full sving.
– Vi vet at det vil komme en ny pandemi, vi vet bare ikke når, sier Ebrahimi.
Forskningsteamet hans er en del av et stort internasjonalt fellesskap der over 40 land deltar. De forsøker å finne ut av hvilke tiltak som var mest effektive og hvilke konsekvenser de hadde.
– Når man kommer ut av en krise, har man vokst som individ. Man lærer at man kan gå gjennom ganske omveltende ting og komme sterkere ut på den andre siden. Det gir oss tro på vår egen evne til å klare ting. Mennesker blir også mer altruistiske under kriser, sier Ebrahimi.
