Digital aktivitetsmedisin: Små endringer kan skape store forandringer
Fagkronikk i Fysioterapeuten 9/2018.
Ragna Sigmo Skipstad, fysioterapeut ved Fysioklinikken, Egersund. ragna@fysioklinikken.com.
Elisabeth Wiken Telenius, fysioterapeut, ph.d., forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.
Denne fagkronikken ble akseptert 30. oktober 2018. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt.
I disse dager arbeider regjeringen med en ny kvalitetsreform for eldre, «Leve hele livet». Denne reformen har som overordnet mål at eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet og til å ha en god og innholdsrik hverdag. Her står fysisk aktivitet i en særrolle. De gunstige effektene av fysisk aktivitet for eldre er vel dokumentert, men likevel ser vi at sykehjemsbeboere lever veldig inaktive liv av flere grunner. Sykehjemsbeboere i dag er skrøpeligere enn før og har et mer komplekst sykdomsbilde, ofte med en kognitiv svikt. Dette gjør det vanskeligere for dem å ivareta sine grunnleggende behov for bevegelse og fysisk aktivitet. I tillegg kan en ofte se at beboerne blir passive mottakere, i stedet for aktive deltagere i hverdagsaktiviteter. Denne inaktiviteten får store fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser og resulterer blant annet i at funksjonstapet, og derigjennom tap av selvstendighet, skjer raskere enn nødvendig. Studier basert på intervjuer av beboere i sykehjem har gjentatte ganger vist at uansett diagnose og funksjonsproblem, synes beboerne det er viktig å beholde evnen til å være mobil, og at det å kunne forflytte seg selv gir en følelse av selvstendighet, frihet og autonomi.
Les artikkelen i fylltekst i Fysioterapeuten eblad.