Hjemmebasert høyintensiv styrketrening for eldre: Gjennomførbarhet og effekt ved bruk av et bærbart elektronisk treningsapparat

Peik Ask, MSc, fysioterapeut, OsloMet - Master i helsevitenskap, fysioterapi for eldre personer.

Therese Brovold, professor, fysioterapeut, OsloMet - Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi.

Hilde Stendal Robinson, professor, fysioterapeut og manuellterapeut, Avdeling for Folkehelsevitenskap og Tverrfaglig helsevitenskap, Institutt for Helse og Samfunn, Universitetet i Oslo.

Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 12. oktober 2026. Studien er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) (saksnr. 625681). Ingen interessekonflikter oppgitt.

Sammendrag

Bakgrunn: Andelen eldre over 70 år øker i befolkningen og det forventes en dobling innen 2060. Muskelstyrke er avgjørende for eldre personers selvstendighet, men svekkes med alderen. Styrketrening kan bremse dette tapet, men tilgjengelig og gjennomførbar trening er utfordrende for hjemmeboende eldre uten tilgang til treningssentre.

Hensikt: Undersøke om høyintensiv styrketrening med et bærbart elektronisk treningsapparat kunne øke muskelstyrken i underekstremitetene hos hjemmeboende personer ≥75 år, og bedre fysisk funksjon og undersøke om treningen var gjennomførbar for målgruppen.

Metode: Single subject experimental design hvor fire menn mellom 75-90 år i en Omsorg + bolig, trente høyintensiv knebøy, to ganger i uken i 12 uker. Muskelstyrke og fysisk funksjon ble målt før, under og etter treningsperioden.

Resultater: Benstyrke, målt med kraftsensorer og funksjonstester, økte hos deltakerne. Alle fire bedret fysisk funksjon, men ingen bedring i ettbensstående. Ingen hendelser ble registrert.

Konklusjon: Studien viser at høyintensiv styrketrening ved bruk av et bærbart elektronisk treningsapparat lot seg gjennomføre hos fire eldre menn, og at treningen var forbundet med individuell bedring i muskelstyrke og i flere mål på fysisk funksjon. Funnene indikerer et potensial for bruk av denne typen trening blant eldre i tilsvarende boformer. 

Stikkord: Hjemmeboende eldre, høyintensiv styrketrening, fysisk funksjon.

Abstract

Home-based high-intensity strength training for older adults: feasibility and effects of a portable electronic training device

Background: The proportion of adults over 70 years is increasing and is expected to double within the year 2060. Muscle strength is crucial for maintaining independence in older adults but declines with age. Strength training may counteract this decline, yet accessible training options remain limited for home-dwelling older adults without access to a fitness center.

Objective: To investigate whether high-intensity training using a portable electronic training device could improve lower extremity strength and physical functioning in community-dwelling adults ≥75years, and to assess the feasibility of the intervention.

Methods: A single subject experimental design was applied with four participants who performed high-intensity squats twice weekly for 12 weeks. Muscle strength and functional performance were assessed before, during and after the intervention. No adverse events were reported.

Results: Leg strength, measured with force sensors and functional tests, improved across all four participants. All participants improved function, while none improved balance.

Conclusion: High-intensity strength training using a portable electronic exercise device was feasible for the four older men living in an assisted living facility and was associated with individual improvements in muscle strength and several measures of physical function. The findings indicate potential for the use of this type of training among older adults in similar living settings.

Keywords: community-dwelling older adults, high-intensity strength training, physical functioning. 

Innledning

Aldersrelatert muskelsvekkelse, spesielt i underekstremitetene, er en vanlig årsak til funksjonstap og redusert selvstendighet hos eldre (1). Når muskulaturen svekkes, blir daglige aktiviteter som å reise seg fra en stol, gå i trapper eller bære handleposer utfordrende, noe som kan medføre redusert livskvalitet og øke behovet for helsetjenester (2).

Helsedirektoratet anbefaler at eldre personer over 65 år trener styrke regelmessig 2-3 ganger pr uke med moderat til høy belastning (3). Høyintensiv styrketrening innebærer å trene med høy belastning i forhold til individets løfteevne, ofte beskrevet som 70-85% av én repetisjon maksimum (1RM) eller en belastning som oppleves som svært tung mot slutten av hvert sett (4). Innledningsvis anbefales styrketrening med 30-60% av 1RM hos eldre med lav muskelmasse eller lavt styrkenivå, og 50-70% av 1RM hos eldre med bedre styrke- og funksjonsnivå, med fokus på teknikk og tilvenning i startfasen med gradvis progresjon i belastning (4). Studier har vist at styrketrening med høy intensitet gir de største forbedringene i muskelstyrke og fysisk funksjon hos eldre, og kan bidra til å bremse utviklingen av reduksjon i muskelmasse og styrke (4, 5). Begrenset mulighet for bruk av treningssentre, manglende tilgang til egnet treningsutstyr, kan føre til at mange eldre har utfordringer med å gjennomføre denne formen for trening (6). Bruk av elektronisk portabelt treningsutstyr som kan brukes hjemme kan være et aktuelt alternativ, men det er behov for mer kunnskap om hvorvidt slik hjemme trening er gjennomførbar og effektiv for å bedre styrken i underekstremitetene og fysisk funksjon.

Hensikten med denne studien var å undersøke om høyintensiv, styrketrening (knebøy) kunne gjennomføres i hjemmet ved hjelp av et portabelt elektronisk treningsapparat. Videre om treningen bidro til 1) økt styrke i underekstremitetene hos hjemmeboende personer ≥ 75 år og 2) bedring i fysisk funksjon.   

Materiale og metode

Vi benyttet et «single-subject experimental design» (SSED), der hver deltaker fungerer som sin egen kontroll (7). Dette muliggjør individuelle sammenligninger over tid og egner seg for studier med få deltakere. Studien benyttet et A-B design, men med kun en måling i baseline (A), etterfulgt av en 12 ukers intervensjonsfase (B) med målinger annenhver uke av utfallsmålene. Denne studien er gjennomført som et masteroppgaveprosjekt ved OsloMet, og tiden som var til rådighet gjorde at kun en baseline måling ble gjennomført. Alle målinger i intervensjonsperioden ble utført av samme fysioterapeut (PJA) som også ledet treningen. Testing av fysisk funksjon ved baseline og etter avslutning ble utført av en medhjelper.  Som anbefalt ved SSED, så ble det benyttet visuelle analyser av data for å bestemme endring gjennom behandling for hver enkelt deltaker (7, 8). Dette betyr at data fra hver enkelt deltaker analyseres separat og ikke som gjennomsnitt av antall deltakere (7).  Dataene ble fremstilt som grafer, og endringene over tid fra baseline ble vurdert med følgende visuelle analyser: gjennomsnittlig endring (forskjell mellom baseline målingen og gjennomsnittet av målingene i intervensjonsfasen), overlapp er andelen målinger i intervensjonsfasen som var forskjellig fra baseline verdien, (bedring/forverring ble registrert hvis 50% eller flere punkter var forskjellig fra baseline) og trend er retningen på kurven (visuell retning i datapunktene over tid).  

Deltakerne ble rekruttert fra en Omsorg+ bolig i Oslo og vi hadde følgende inklusjonskriterier:

·       Alder ≥75 år.

·       Kunne gjennomføre fysiske tester uten behov for ganghjelpemidler.

·       Ingen kognitive utfordringer eller alvorlige medisinske begrensninger.

Personer som allerede trente tung styrke, ble ekskludert. Rekrutteringen foregikk via informasjonsplakater, og ved hjelp av fysioterapeuten ved omsorgsboligen, som formidlet kontakt mellom interesserte og masterstudenten.  

Vi benyttet «Norse Performance Dual», et bærbart elektronisk styrketreningsapparat for isotonisk og isokinetisk styrketrening med justerbar motstand og hastighet.  Apparatet er utviklet for å være flyttbart noe som gjorde det velegnet for denne studien (9).

Deltakerne trente knebøy (Figur 1) to ganger per uke i 12 uker. Hver økt startet med 5 minutters oppvarming på ergometersykkel etterfulgt av 4x6 repetisjoner knebøy. Deltakerne var koblet til apparatet med et bryst- og skulderbelte.

Treningen ble gjennomført i fire faser:

1.     Innlæringsfase (uke 1-2): Tilvenning til apparatet, riktig teknikk og gradvis økende motstand. Deltakerne testet: isotonisk trening (både konsentrisk, hvor muskelen forkortes, og eksentrisk, hvor muskelen forlenges under belastning) samt isokinetisk trening, hvor hastigheten er konstant gjennom bevegelsen uavhengig av kraften som utvikles.

2.     10RM styrketrening (uke 3-6): 4x10 repetisjoner, progresjon 2-4% ukentlig.

3.     6RM (uke 7-10): Økt belastning, færre repetisjoner, progresjon 2-4% per uke.

4.     Isokinetisk trening (uke 11-12): Konstant hastighet (0,3 m/s), fokus på maksimal kraft.

10RM og 6RM tilsvarer henholdsvis den maksimale belastningen man klarer å løfte 10 og 6 ganger.

Gjennomførbarhet ble undersøkt ved å registrere etterlevelse av treningsintervensjonen, definert som antallet gjennomførte treningsøkter av 23 planlagte økter for hver deltaker. Deltakerne ble fulgt opp individuelt av fysioterapeut, under alle treningsøktene. Kliniske vurderinger av deltakerne ble gjort underveis i treningen, eventuelle smerter eller andre forhold som kunne påvirke treningen slik at denne kunne gjennomføres forsvarlig. Treningsbelastningen ble regelmessig vurdert og tilpasset den enkelte deltager for å sikre progresjon.

Maksimal kraft (målt i Newton) og Rate of Force Development (RFD) ble målt annenhver uke, til sammen seks ganger med kraftmåler (SOPLY104) og bevegelsessensor (WPS-V-2500), festet til vaiere og brystbelte. Testen for maksimal kraft bestod av tre sett med tre repetisjoner isokinetisk knebøy (0,2 m/s). RFD ble registrert mellom 25-85% av den konsentriske bevegelsesbanen. Høyeste verdier per serie ble registrert. Bevegelsessensoren registrerte hastighet og bevegelsesutslag (ROM) fra stående til nedre sittestilling (Figur 2).

Fysisk funksjon og muskelstyrke i underekstremitetene ble målt annenhver uke ved følgende tester:

Short Physical Performance Battery (SPPB) test

Måler fysisk funksjon gjennom tre deltester: balanse, ganghastighet og styrke (fem repetisjoner reise- og sette-seg på stol, 5xSTS). Samlet skår: fra  0-12 (best funksjon) poeng (10).

Ett bens balanse (OLS) test

Måler statisk balanse ved å registrere hvor lenge deltakeren står på ett ben (11). Det fritthengende benet plasseres bak på leggen på standbeinet, og testen avsluttes etter maksimalt 30 sekunder.

30 sekunder reise- og sette seg testen (30secSTS)

Styrke i underekstremitetene målt som antall repetisjoner av å reise seg og sette seg fra og sette seg på en stol i løpet av 30 sekunder (12).

Timed Up and GO (TUG) test

Funksjonell mobilitet målt som tid (sekunder) brukt på å reise seg fra en stol, gå tre meter, snu, gå tilbake og sette seg (13).

10 meter gangtest (10MWT)

Ganghastighet i normalt og maksimalt tempo (meter per sekund), der tiden registreres på de midterste 6 meterne for å redusere påvirkning fra akselerasjon og nedbremsing (14).

Gripestyrke

Maksimal håndstyrke målt med et hånddynamometer (kg). Brukes som indikator for generell muskelstyrke (15).

6 minutter gangtest (6MWT)

Måler gangkapasitet ved å registrere tilbakelagt distanse i løpet av seks minutter (16). 

Etikk

Prosjektet ble godkjent av Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) før oppstart av studien, og alle deltakere ga informert samtykke. 

Resultater

Fire menn i alderen 75-90 år ble inkludert. Median kroppsmasseindeks (KMI) var 26,9 kg/m² (range 23,9-32,8). Tre deltakere hadde flere sykdommer, og brukte flere legemidler. Ingen var frarådet styrke- eller kondisjonstrening av lege. Alle fullførte treningsperioden på 12 uker. To deltakere gjennomførte 23 av 23 planlagte økter (100%), én gjennomførte 22 av 23 (95,7%), og én gjennomførte 18 økter (78,3%). Ingen benyttet ganghjelpemidler innendørs, én benyttet stokk utendørs. To deltakere var fysisk aktive ved oppstart, de trente på omsorgssenteret og gikk turer i nærmiljøet. Flere kvinner takket nei til deltakelse.

Alle fire deltakere viste positiv trend i muskelstyrke og ingen overlapp gjennom intervensjonsperioden (Figur 3a). Gjennomsnittlig individuell økning fra baseline varierte fra 97,6 til 142,3 Newton. Fra baseline til siste måling økte muskelstyrken med 20,7-28,6% (Figur 3a). To deltakere økte hastigheten for kraftutvikling i den konsentriske fasen (positiv trend og ingen overlapp), med en gjennomsnittlig økning i RFD på henholdsvis 450,8 og 379,3 Newton/sekund. Fra baseline til siste måling økte RFD hos disse deltakerne med henholdsvis 108,6% og 73,7%, mens de to andre deltakerne viste ingen endring (Figur 3b).

Samtlige deltakere bedret seg på stoltestene, med positiv trend og ingen overlapp. Tiden på 5xSTS ble redusert med 3,68-8,40 sekunder (Figur 4b), mens antall repetisjoner på 30STS økte med 2-4 repetisjoner (Tabell 1). Alle deltakerne økte gangdistanse på 6MWT mellom 22-109 meter (Tabell 1). To deltakere viste bedring i SPPB score fra 9 ved baseline til maksimal score 12 (Tabell 1).

Vi fant ingen bedring i statisk balanse (OLS) for noen av deltakerne (Tabell 1).

Diskusjon

Etter 12 uker med hjemmebasert høyintensiv styrketrening for underekstremitetene (knebøy), utført med et bærbart elektronisk treningsapparat, viste de visuelle analysene positive trender og ingen overlapp i muskelstyrke og i flere av målene på fysisk funksjon gjennom intervensjonsfasen. Størst individuell bedring fra baseline ble funnet i maksimal muskelstyrke, evnen til å reise seg fra og sette seg på stol, samt gangkapasitet. Dette samsvarer med tidligere studier som har vist at tung styrketrening er effektivt for å bedre muskelstyrke og funksjonelle ferdigheter hos eldre personer (4, 17). Resultatene våre må imidlertid tolkes i lys av at det kun ble benyttet en måling i baseline (studentprosjekt) og at alle målinger i intervensjonsperioden ble utført av fysioterapeuten som overvåket treningen. Begge forholdene kan ha påvirket resultatene. Funksjonstestene ved baseline og avslutning ble gjennomført av en medhjelper. For å redusere mulig påvirkning på målingene ble dataene verken gjennomgått eller analysert før datainnsamling var avsluttet. Blanke skjemaer ble benyttet ved hver testsituasjon. Til tross for begrensningene vurderer vi resultatene som klinisk relevante, og mener at studien gir et viktig bidrag til kunnskap om hjemmebasert tung styrketrening hos eldre. Studien viser at tung styrketrening kan gjennomføres hjemme og kan gi bedring i muskelstyrke og fysisk funksjon, faktorer som er viktige for å opprettholde evnen til å utføre daglige aktiviteter hos eldre (5).

Den visuelle analysen viste en positiv trend og ingen overlapp i økt muskelstyrke gjennom intervensjonsfasen. Fra baseline til siste måling var den individuelle prosentvise økningen på 20,7%- 28,6%, noe som kan tyde på at styrketreningen har bidratt til økt muskulær ytelse. Begge stoltestene, 5xSTS (Figur 4b) og 30secSTS, viste en positiv trend hos alle deltakerne. Selv om testene innebærer samme funksjonelle bevegelse, kan 5xSTS i større grad reflektere styrke og hastighet, mens tester med lengre varighet i større grad reflekterer utholdenhet (18). Dette er et særlig relevant funn fordi redusert evne til å reise fra og sette seg ned på en stol er assosiert med økt risiko for funksjonstap og mobilitetsbegrensninger (10). Knebøyøvelsen har høy biomekanisk likhet med det å reise seg fra og sette seg ned på en stol, noe som kan ha bidratt til individuell bedring i 5xSTS og 30 sekunder STS. Hos to av deltakerne var bedringen i 5xSTS testen ledsaget av en økning i samlet SPPB skår fra 9-12 poeng fra baseline til avslutning (Tabell 1). Dette samsvarer også med tidligere studier som viser at valg av øvelser med høy funksjonell relevans er avgjørende for å bedre hverdagsfunksjoner hos eldre (19).

Økningen i RFD mindre enn økningen i muskelstyrke. RFD reflekterer evnen til rask kraftutvikling (20), noe som er viktig ved raske korrigerende bevegelser for å opprettholde balanse.

Én deltaker var syk deler av treningsperioden, hvilket krevde tilpasning av treningsbelastningen og påvirket progresjonen. Dette illustrerer betydningen av individuell oppfølging ved trening hos eldre. En styrke ved SSED er at individuelle forløp og variasjon synliggjøres.

To av våre deltakere skåret høyt på SPPB allerede ved baseline, og dette har sannsynligvis begrenset testens evne til å fange opp en eventuell bedring. Det kan indikere en mulig takeffekt, i tråd med funn fra Tromsø studien, der over 20% av friske, hjemmeboende eldre oppnådde maksimal score på SPPB (21).

Vi fant ingen entydig individuell bedring i statiske balanse, målt med ettbensstående (OLS), en kompleks funksjon som involverer styrke samt koordinasjon mellom sensoriske og motoriske systemer (22). Selv om økt muskelstyrke kan bidra til å bedre balanse, har tidligere studier vist at kombinasjonen av styrke- og balansetrening gir bedre resultater enn styrketrening alene (23). To av våre deltakere skåret lavt på OLS testen ved baseline, noe som understreker behovet for å trene både styrke og balanse. Våre individuelle resultater her samsvarer med resultater fra en tidligere studie, som fant at godt trente eldre presterte overraskende svakt på balansetester (24).

Styrker og svakheter ved studien

SSED innebærer oppfølging av hver deltaker gjennom treningsperioden og muliggjør individuelle justeringer underveis. Dette er en av fordel ved designet, resultatene har begrenset generaliserbarhet, noe som heller ikke er hensikten ved SSED  (7).

Utvalget bestod av fire menn, og vi kan derfor ikke relatere resultatene til kvinner. Flere kvinner ble forespurt og takket nei til deltakelse. Årsakene til dette ble ikke undersøkt. To kvinner ønsket å delta. Den ene oppfylte ikke inklusjonskriteriene (hun benyttet ganghjelpemiddel), og den andre kunne ikke gjennomføre på grunn av språkproblemer. Dette var imidlertid ikke et forhåndsdefinert eksklusjonskriterium. Vi har ingen ytterligere informasjon som kan forklare kjønnsforskjellen i utvalget. Om dette skyldtes tilfeldigheter, individuelle preferanser eller andre forhold, er derfor usikkert.

En hoved begrensning ved studien er at det ble gjennomført, én måling i baselinefasen. Dette medførte at stabilitet i baselinefasen ikke kunne vurderes og kan ha svekket studiens interne validitet (25). A-B designet slik det benyttes her er imidlertid ganske lik med et behandlingsforløp, med en undersøkelse først (A) etterfulgt av en behandlingsfase (B), noe som  styrker studiens relevans for praksis(26)..

Treningsapparatet muliggjorde tung styrketrening hjemme, uten tilgang på tradisjonelt vektutstyr. Apparatet er portabelt, kan slås sammen og trilles, noe som gir fleksibilitet. Det veier 36 kg noe som kan være utfordrende hvis det skal benyttes i hjemmetjenesten, der transport mellom brukere er nødvendig. Et mindre og lettere apparat ville ha gjort dette enklere. Til tross for utfordringen med vekt og forflytning, så ser det ut til at apparatet kan, med god tilrettelegging, egne seg for hjemmebasert styrketrening hos eldre. Det gir mulighet for effektiv og progressiv styrketrening. For å sikre trygg og best mulig bruk anbefales oppfølging av fysioterapeut.

Fysioterapeuten som gjennomførte treningen, var ansvarlig for de repeterte målingene i intervensjonsfasen, noe som kan ha medført risiko for målebias. For å redusere mulig påvirkning på testresultatene ble det lagt vekt på å bruke nøytralt språk underveis, og data ble ikke analysert før all datainnsamling var fullført. Medhjelper var ikke involvert i treningen og hadde ikke kjennskap til deltakernes individuelle progresjon. 

Konklusjon

Vår studie viser at høyintensiv styrketrening ved bruk av et bærbart elektronisk treningsapparat lot seg gjennomføre hos fire eldre menn i en Omsorg+ bolig, og at treningen var forbundet med individuell bedring i muskelstyrke og i flere mål på fysisk funksjon. Funnene indikerer et potensial for bruk av denne type trening blant eldre i tilsvarende boformer. Individuell treningsveiledning av fysioterapeut kan være særlig relevant for eldre personer uten erfaring med styrketrening. Den begrensede baselinefasen gjør at resultatene må tolkes med forsiktighet. Studien bør derfor repeteres i en større kontrollert studie hvor både menn og kvinner inkluderes.

Referanser 

1.         Rocha JND, Pereira-Monteiro MR, Vasconcelos ABS, et al. Different resistance training volumes on strength, functional fitness, and body composition of older people: A systematic review with meta-analysis. Arch Gerontol Geriat. 2024; 119: 105303. https:/doi.org/10.1016/j.archger.2023.105303.

2.         Helbostad J. Forebygging av funksjonstap og falltendens. In:  Helbostad J, Granbo R, Østerås H eds. Aldring og bevegelse : fysioterapi for eldre. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk; 2016 s 111-44. 

3.         Helsedirektoratet. Anbefalinger om fysisk aktivitet til voksne og eldre. 2025.  Available from:https://www.helsenorge.no/trening-og-fysisk-aktivitet/rad-om-fysisk-aktivitet/#anbefalinger-om-aktivitet-for-voksne-og-eldre. Accessed 18.01.2026.

4.         Hurst C, Robinson SM, Witham MD, et al. Resistance exercise as a treatment for sarcopenia: prescription and delivery. Age Ageing. 2022; 51: afac003. https:/doi.org/10.1093/ageing/afac003.

5.         Wang DXM, Yao J, Zirek Y, et al. Muscle mass, strength, and physical performance predicting activities of daily living: a meta-analysis. J Cachexia Sarcopeni. 2020; 11: 3-25. https:/doi.org/10.1002/jcsm.12502.

6.         Chen Y, Shah S, Chen Y, et al. Barriers to and facilitators of physical activity among community-dwelling older adults: a systematic review. BMJ Open. 2025; 15: e095260. https:/doi.org/10.1136/bmjopen-2024-095260.

7.         Carter RE, Lubinsky J. Rehabilitation research : principles and applications. 5th ed. St. Louis, Missouri: Elsevier, 2016.

8.         Ottenbacher KJ. Analysis of data in idiographic research. Issues and methods. Am J Phys Med Rehabil. 1992; 71: 202-8. https:/doi.org/10.1097/00002060-199208000-00002.

9.         Norse Performance. Norse Performance Dual.  Available from:https://norseperformance.no/products/norse-performance-dual. Accessed 17.08.2026.

10.       Guralnik JM, Simonsick EM, Ferrucci L, et al. A short physical performance battery assessing lower extremity function: association with self-reported disability and prediction of mortality and nursing home admission. Journal of gerontology. 1994; 49: M85-M94. https:/doi.org/10.1093/geronj/49.2.M85.

11.       Michikawa T, Nishiwaki Y, Takebayashi T, et al. One-leg standing test for elderly populations. J Orthop Sci. 2009; 14: 675-85. https:/doi.org/10.1007/s00776-009-1371-6.

12.       Halvorsen J, Hågå M, Moore J. 30SEC SIT-TO-STAND TEST (30secSTS). 2020.  Available from:https://www.sunnaas.no/499f4c/siteassets/seksjon/rkr/documents/testprotokoll-first-norge-30-sekunder-sit-to-stand-v1.2.pdf. Accessed 17.08.2026.

13.       Podsiadlo D, Richardson S. The Timed up and Go - a Test of Basic Functional Mobility for Frail Elderly Persons. Journal of the American Geriatrics Society. 1991; 39: 142-48. https:/doi.org/10.1111/j.1532-5415.1991.tb01616.x.

14.       Halvorsen J, Hågå M, Moore J. 10 METER GANGTEST (10MWT). 2021.  Available from:https://www.sunnaas.no/48ff21/siteassets/seksjon/rkr/documents/testprotokoll-first-norge-10-meter-gangtest-2-6-2meter.pdf. Accessed 17.08.2026.

15.       Lim JP, Yew S, Tay L, et al. Grip Strength Criterion Matters: Impact of Average Versus Maximum Handgrip Strength on Sarcopenia Prevalence and Predictive Validity for Low Physical Performance. Journal of Nutrition Health & Aging. 2020; 24: 1031-35. https:/doi.org/10.1007/s12603-020-1461-x.

16.       Crapo RO, Casaburi R, Coates AL, et al. ATS statement: Guidelines for the six-minute walk test. Am J Respir Crit Care Med. 2002; 166: 111-17. https:/doi.org/10.1164/ajrccm.166.1.at1102.

17.       Mende E, Moeinnia N, Schaller N, et al. Progressive machine-based resistance training for prevention and treatment of sarcopenia in the oldest old: A systematic review and meta-analysis. Experimental Gerontology. 2022; 163: 111767. https:/doi.org/10.1016/j.exger.2022.111767.

18.       Albalwi AA, Alharbi AA. Optimal procedure and characteristics in using five times sit to stand test among older adults: A systematic review. Medicine (Baltimore). 2023; 102: e34160. https:/doi.org/10.1097/MD.0000000000034160.

19.       Baraki A, Feigenbaum J, Sullivan J. Practical guidelines for implementing a strength training program for adults. 2022.  Available from:https://www.uptodate.com/contents/practical-guidelines-for-implementing-a-strength-training-program-for-adults. Accessed 17.08.2026.

20.       Guizelini PC, de Aguiar RA, Denadai BS, et al. Effect of resistance training on muscle strength and rate of force development in healthy older adults: A systematic review and meta-analysis. Experimental Gerontology. 2018; 102: 51-58. https:/doi.org/10.1016/j.exger.2017.11.020.

21.       Bergland A, Strand BH. Norwegian reference values for the Short Physical Performance Battery (SPPB): the Tromso Study. BMC Geriatr. 2019; 19: 216. https:/doi.org/10.1186/s12877-019-1234-8.

22.       Helbostad J, Granbo R, Østerås H. Aldring og bevegelse : fysioterapi for eldre. 2. ed. Oslo: Gyldendal akademisk, 2016.

23.       Sadaqa M, Németh Z, Makai A, et al. Effectiveness of exercise interventions on fall prevention in ambulatory community-dwelling older adults: a systematic review with narrative synthesis. Frontiers in Public Health. 2023; 11: 1209319. https:/doi.org/10.3389/fpubh.2023.1209319.

24.       Tangen GG, Robinson HS. Measuring physical performance in highly active older adults: associations with age and gender? Aging Clin Exp Res. 2020; 32: 229-37. https:/doi.org/10.1007/s40520-019-01190-x.

25.       Manolov R, Gast DL, Perdices M, et al. Single-case experimental designs: reflections on conduct and analysis. Neuropsychol Rehabil. 2014; 24: 634-60. https:/doi.org/10.1080/09602011.2014.903199.

26.       Graham JE, Karmarkar AM, Ottenbacher KJ. Small sample research designs for evidence-based rehabilitation: issues and methods. Arch Phys Med Rehabil. 2012; 93: S111-6. https:/doi.org/10.1016/j.apmr.2011.12.017.

© Author(s) (or their employer(s)) 2026. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.