Kommunene trenger fysioterapeuter som får være fysioterapeuter

Skrevet av Tonje Lien Barkenæs Eggen, fysioterapeut, ph.d.-kandidat ved OsloMet – storbyuniversitetet og Hege Bentzen, fysioterapeut, førsteamanuensis ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Kommentar til artiklene «Stavanger omorganiserer: Fysioterapeuter i nye vurderingsteam» publisert  5. oktober og «Den nye organiseringen av hjemmetjenesten i Stavanger: Dette sier kommunen» publisert 8.oktober 2026 i Fysioterapeuten.

Fysioterapeutenes kompetanse bør brukes til rehabilitering, forebygging og tiltak som gjør at flere kan klare seg selv lenger. Det gir størst gevinst for innbyggerne og helse- og omsorgstjenesten. 

Stavangers modell aktualiserer viktige spørsmål

For å møte fremtidens utfordringer i eldreomsorgen har Stavanger kommune innført en teambasert organisering av hjemmetjenestene med økt vekt på kartlegging, trening, opplæring og rehabilitering i tidlig fase. I den nye organiseringen får fysio- og ergoterapeuter en sentral rolle i vurderingsteam, som skal ta imot alle nye brukere i hjemmetjenestene i Stavanger.

Modellen illustrerer hvordan kommuner kan møte demografiske utfordringer gjennom tidlig innsats. Tilhengere av modellen vil kunne argumentere for at fysioterapeuter på denne måten kommer tidligere inn i pasientforløpene.

Samtidig reiser organiseringen spørsmål om hvordan fysioterapifaglig kompetanse best bør brukes. Kommunalsjef helse og omsorg Helge Dragsund i Stavanger kommune sier i sitt tilsvar til Fysioterapeuten 8.10 at vurderingsteamene både skal kartlegge, rehabilitere og bistå med nødvendige pleie- og omsorgsoppgaver og at det ikke er satt et prosentmål for hvor stor andel av tiden fysioterapeutene skal bruke på bestemte oppgaver da arbeidsinnholdet vil variere ut fra pasientenes behov.

Han sier videre at fysioterapeuter først og fremst skal bidra med sin fagkompetanse innen kartlegging, funksjonsvurdering og veiledning, men at modellen samtidig bygger på et tverrfaglig lagarbeid der alle ansatte i vurderingsteamet skal bidra til å dekke pasientens behov i vurderingsperioden.

Når fysioterapeuter skal inngå i turnusbaserte team, som beskrevet over kan skillet mellom oppgaver som krever fysioterapifaglig kompetanse og pleie- og omsorgsoppgaver bli mindre tydelig. Dette aktualiserer diskusjonen om hvordan fysioterapiressurser bør disponeres i møte med de demografiske utfordringene norske kommuner står overfor.

Når fysioterapeuter brukes til andre oppgaver

Allerede i 2013 omtalte Fysioterapeuten problemstillingen i artikkelen «Stell og matlaging er ikke fysioterapi». Artikkelen beskriver hvordan fysioterapeuter i flere kommuner kjempet mot turnusordninger og oppgaver knyttet til pleie og omsorg. Det kan se ut til at historien gjentar seg. Hovedtillitsvalgt i Stavanger kommune uttrykker i Fysioterapeuten bekymring for at terapeutene skal inngå i turnus og få opplæring i pleie- og medisinhåndtering. Dersom fysioterapeutene forventes å utføre oppgaver knyttet til pleie- og medisinhåndtering, vil dette gå på bekostning av oppgaver som krever fysioterapifaglig kompetanse. Når fysioterapeuter brukes til å utføre oppgaver som ikke krever fysioterapifaglig kompetanse, styrker man ikke tjenesten. Derimot står man i fare for å redusere tilgangen til rehabilitering og funksjonsfremmende tiltak for innbyggerne.

Fysioterapeuter i turnus

Bekymringen er ikke ny. Erfaringer fra andre kommuner tyder på at organisering av fysioterapeuter i turnus kan påvirke hvordan den fysioterapifaglige kompetansen brukes. På Forsterket rehabilitering Aker i Oslo kommune arbeidet fysioterapeutene i turnus fra 2012 til 2016. Erfaringer fra perioden viste at pasientene ønsket trening på dagtid. De var slitne når kvelden eller helga kom. Fysioterapitilbudet ble ikke større eller bedre. Det ble bare fordelt over flere timer i døgnet. Fra 2017 gikk fysioterapeutene ut av turnus. Avdelingens egne målinger med Barthel ADL-indeks viste at pasientene hadde 40 prosent større forbedring i funksjonsnivå fra innkomst til utskriving etter at fysioterapeutene gikk ut av turnus. Erfaringene fra Aker kan tyde på at organisering av fysioterapeuter i turnus ikke nødvendigvis gir et bedre rehabiliteringstilbud, og reiser spørsmål om hvordan fysioterapiressursene best bør organiseres.  

Fysioterapeuter må få anledning til å være fysioterapeuter

Når behovet for forebygging og rehabilitering øker i takt med den demografiske utviklingen, bør fysioterapeuter bidra til å styrke dette tilbudet. Paradokset ved den nye organiseringen i Stavanger kommune er at kommunen risikerer å svekke tjenestene som kan bidra til å redusere innbyggernes framtidige omsorgsbehov.

Kommunene trenger ikke fysioterapeuter som utfører oppgaver andre yrkesgrupper allerede er kvalifisert til å gjøre. Kommunene trenger fysioterapeuter som får anledning til å være fysioterapeuter.