- Eldrebølgen betyr at målet er nådd

Faktagrunnlaget for den historiske oversikten har forfatteren fra kirkebøker i Østfold og Vestfold, som inneholder opptegnelser for de siste 200 årene. Dette materialet er i artikkelen sett i sammenheng med utviklingen av eldreomsorgen – helt fram til samhandlingsreformen.

Hans Knut Otterstad understreker at eldrebølgen er et resultat av at den norske velferdsstaten har nådd sitt mål om økt levealder blant innbyggerne.

Fem generasjoner

- Det har bodd mennesker i Østfold i 6.000 år, men det er først utviklingen de fem siste generasjonene som har forårsaket en eldrebølge. Det er derfor viktig med et historisk overblikk over utviklingen av livslengden. Hva har vi lært som kan hjelpe kommunene til å velge en god strategi for å mestre dagens utfordringer med samhandlingsreformen? Det sentrale spørsmålet blir hvor og hvordan vi skal behandles i livets sluttfase, når så mange lever så lenge og trenger så mye hjelp. Dette blir bestemt av helsevesenet, og etter samhandlingsreformen er det først og fremst prioriteringer og drift av den kommunale helse- og omsorgstjenesten som avgjør hvordan dette kommer til å skje, skriver forfatteren.

Livslengde

Norge har lenge ligget i toppsjiktet i verden når det gjelder livslengde. Dette har vært et mål og en ønsket utvikling. Denne artikkelen viser ifølge forfatteren at eldrebølgen har et historisk perspektiv på cirka 150 år.

- Når eldrebølgen blir framstilt som et problem setter man saken på hodet. Vi har jo strevet for å forlenge levealderen i de siste fem generasjonene. Og Norge har nå klart det, i motsetning til de fleste andre land. Men dette gir samtidig en spesifikk utfordring for sykehus og eldreomsorg: Hvilke tilbud skal vi gi til de gamle når helsa svikter, og hvor skal de eldre dø?

Samhandlingsreformen

Når det gjelder utviklingen av eldreomsorgen etter at samhandlingsreformen er innført, mener Otterstad at det vil bli et betydelig press på mottakskapasiteten i hjemmetjenester og sykehjem.

- Dette vil kreve strategiske valg som må baseres på empiri, analyser og evnen til å endre behandlingsopplegg, særlig moderne sykehjemsdrift. Dødelighetstallene fra Tune og erfaringer fra omleggingen av eldreomsorgen i kommunene i Vestfold viser at driften av korttidsplassene vil være helt avgjørende for sirkulasjonen i sykehjem, og dermed mottakskapasiteten for de utskrivingsklare sykehuspasientene. Blir den stor nok? Det bør være det sentrale drifts- og planleggingsspørsmålet, ifølge Otterstad.

”Riktige kommuner”

- Dersom langtidspasientene med mindre behov blokkerer for inntaket av pasienter med større behov, vil man i noen kommuner få scenarioer som ikke vil kunne forsvares faglig eller etisk. Dette er spørsmål som vil utfordre kommunene i forhold til kvaliteten på tjenestene og rettferdig fordeling av begrensete ressurser. Med samhandlingsreformens økonomiske virkemidler vil det også få store økonomiske konsekvenser, og norsk eldreomsorg vil i løpet av kort tid kunne inndeles i A-, B- og C-grupper. Da vil det være viktig å bo i «den riktige kommunen», både for de eldre og for deres nære pårørende, skriver forfatteren.

Kilde: www.sykepleien.no

Les mer: http://www.sykepleien.no/fagutvikling/fagartikkel/1104669/historisk-blikk-pa-eldrebolgen