- En ren sjanseseilas

(Fra Fysioterapeuten nr.3/2013)

Det er sju år siden det dramatiske årsmøtet våren 2006, da Faggruppen for manuellterapi ble splittet. Senere på året tok Fred Hatlebrekke på seg den bratte oppgaven å samle manuellterapeutene som var igjen i NFF, og gjenoppbygge en ny og mindre faggruppe. Nå har den markante faggruppelederen sagt takk for seg.

Det var en langvarig dragkamp i NFF om offentlig spesialistgodkjenning eller autorisasjon for manuellterapeuter som førte til bruddet i 2006. For egen del vil vi legge til at det trolig også handlet en del om personkjemi, og om en faggruppe som i stadig større grad kjørte sitt eget løp. Resultatet ble uansett at et par hundre manuellterapeuter, med daværende faggruppeleder Peter Chr. Lehne i spissen, brøt ut av NFF og dannet Norsk Manuellterapeutforening (NMF).

Et splittet miljø

Kampen om autorisasjon eller spesialistordning pågår fortsatt. Og sårene som manuellterapimiljøet ble påført av dette bruddet er også høyst levende, helt ned på grasrota.

– Det norske manuellterapimiljøet ble kraftig svekket av splittelsen. Men dersom alle manuellterapeuter hadde gått ut av NFF i 2006, ville fagmiljøet vært helt avkledd og nærmest stått på bar bakke. Vi har oppnådd svært mye ved å bli værende i NFF, sier Hatlebrekke til Fysioterapeuten.

Han viser til at det stadig er MTere som spør «Hvorfor skal vi være medlemmer i NFF, de gjør jo ingenting for oss?»

– Det gjør meg virkelig forbanna. Vi forhandlet fram A8-taksten og A1h-taksten for manuellterapeuter. Vi har fått svært god uttelling i takstforhandlingene, i gjennomsnitt 22,4 prosent av den samlede potten til fysioterapi de siste seks årene. Husk at det er NFF som har forhandlingsretten for avtalene mellom privatpraktiserende fysioterapeuter, kommunene og staten. Forbundet er til stede på de arenaene der vi trenger å være som manuellterapeuter, sier Hatlebrekke.

Han understreker at manuellterapeutene i løpet av de siste årene har opparbeidet seg en posisjon i sykemeldingsarbeidet.

– Faggruppen har deltatt i revisjonen av sykemeldingsblanketten og i utviklingen av en faglig veileder for sykemeldingsarbeid. Dette har vi fått til gjennom NFFs medlemskap i Unio.

Full stopp

Han hadde ikke forestilt seg at det skulle gå så mange år uten noen avklaring av spørsmålet spesialistordning eller autorisasjon. Helsedirektoratet har tross alt laget tre utredninger som konkluderer med at offentlig spesialistordning er mest hensiktsmessig.

– Dette er ille, ikke bare for manuellterapeuter, men for alle fysioterapeuter. Alt har stoppet opp på grunn av NMF og LOs arbeid for autorisasjon. Det er mest sannsynlig LOs påvirkning inn i departementet og regjeringsapparatet som er årsaken til den fastlåste situasjonen. Departementet vil tilsynelatende ikke ta i saken og skyver beslutningen foran seg. Det skulle ikke forundre meg om avgjørelsen blir utsatt til en eventuell borgerlig regjering overtar.

Konsekvensene

Hatlebrekke sier han har inntrykk av at en del manuellterapeuter ikke forstår hva konsekvensene av en eventuell autorisasjon kan bli.

– Dette er en ren sjanseseilas. Tror du kommunene vil opprette egne driftsavtaler bare for manuellterapeuter? Nei, de vil ha fysioterapeuter som kan jobbe bredt, og som kan dekke ulike behov hos eldre, kronikere og andre innbyggere i kommunen. Ved å satse på autorisasjon risikerer vi å skjære bort mange av våre muligheter. Vi må jobbe opp mot kommunepolitikerne for å vise at vår primærkontaktfunksjon er en bra ordning som kan bidra til å redusere fastlegenes arbeid med muskel- og skjelettlidelser. Dette kan vi klare innen dagens driftstilskuddsordning, sier Hatlebrekke.

Han legger til at Finansdepartementet neppe vil oppette en egen pengesekk for manuellterapi alene.

– De offentlige midlene til fysioterapi og manuellterapi vil ikke øke, dersom manuellterapeutene får egen autorisasjon. Det er de samme rammene som skal fordeles på takster og driftstilskudd. 

Flere inn i forskning

– Bortsett fra å få den offentlige spesialistordningen på plass; hvilke andre ønsker har du for manuellterapifaget?

– Faggruppen bør i årene framover arbeide for å få flere manuellterapeuter til å gå inn i forskning og fagutvikling. Av de som har tatt masterstudiet i Bergen er det bare en som har tatt doktorgraden. Det er alt for lite.

– Hva tror du dette skyldes?

– Masterstudentene i Bergen er godt voksne manuellterapeuter, som ofte er etablert med egen praksis. Da kan det få store økonomiske konsekvenser å gå over til forskning og ta en doktorgrad. En av mine drømmer er at vi i årene som kommer vil finne mange flere manuellterapeuter i poliklinikkene, med offentlig spesialistgodkjenning og med doktorgrad!

Samarbeid?

Fra medlemmer som deltok på årsmøtet i Oslo 7. februar fikk Hatlebrekke spørsmål om det er mulig å tenke seg en tilnærming mellom NFF og NMF i årene som kommer.

– Først må myndighetene bestemme seg for spesialistordning eller autorisasjon. Uten en slik avklaring kommer vi ingen vei. Dessuten er NFF medlem i Unio og NMF er i LO. Situasjonen har blitt veldig sementert. Jeg tror også at noen sentrale personer må gå av med pensjon før det kan skje noe som helst.

Han synes det er trist at kolleger i MT-miljøet «biter på agnet om alt NMF har fått til».

– De har ikke fått til noe som helst, annet enn å bli medlem av LO. Alt manuellterapeutene har oppnådd, som i takstforhandlingene, er det NFF som har stått for. Splittelsen av fagmiljøet er en meningsløs bruk av ressurser, sier Fred Hatlebrekke.