
Et tegn på manglende respekt for eldre?
Er hverdagsrehabilitering blitt en bekvem løsning, slik at det kan spares mest mulig penger på hjemmehjelp? Det spørsmålet reiser fagredaktøren i Danske Fysioterapeuter i et blogginnlegg.
Hverdagsrehabilitering har vært en del av tjenestene i danske kommuner en god stund. I Norge har utviklingen så vidt begynt i mange kommuner.
I blogginnlegget viser fagredaktør Vibeke Pihlmark til et innlegg i Jyllandsposten sist søndag, som beskriver en 77 år gammel lærer sine opplevelser med hverdagsrehabilitering.
- Med en kunstig hofte, kneprotese, leddgikt og prostatakreft – og en ektefelle som er funksjonshemmet, er det for ekteparet ikke mye ressurser igjen til å klare hverdagen. Derfor hadde de søkt kommunen om hjemmehjelp, men fikk nei. Til gjengjeld ble de tilbudt et kurs i hverdagsrehabilitering, der de selv kunne lære å svinge kosten uten å belaste kroppen, skriver sosialrådgiver og tidligere leder i Dansk Socialrådgiverforening, Bettina Post, i Jyllandsposten, og spør:
- Hva i himmelens navn er det som foregår?
Hun mener at man i Danmark har skapt en kultur som ikke har den minste respekt for gamle mennesker. For hvis ikke disse to menneskene kan få litt praktisk hjelp til å bli ”lengst mulig i eget liv”, hvem kan da få hjelp?
- Der det tidligere var altfor mange som fikk passiviserende hjelp, er vi nå kanskje havnet i motsatt ende av skalaen, skriver Bettina Post.
Fagredaktør Vibeke Pihlmark ber danske fysioterapeuter om å komme med synspunkter på utviklingen: Har vi gått så langt at hverdagsrehabilitering bare er blitt en måte å spare penger på? Og har danske fysioterapeuter og ergoterapeuter en del av ansvaret for utviklingen?
Hvis du som norsk fysioterapeut har interesse for denne problemstillingen, kan du følge debatten på www.fysio.dk/fafo/.