Vinterføre dobler risikoen for fall

Skrevet av Aurora Trygg, Skadeforebyggende forum. Ingen interessekonflikter oppgitt. 

Verdens helseorganisasjon (WHO) regner fallulykker som den nest største årsaken til utilsiktede skader globalt. Også i Norge vet vi at fall er den vanligste årsaken til skade i alle aldersgrupper.

Fotgjengerfall – et «skjult problem» i statistikken

Selv om de fleste fall skjer under gange, fanges de sjelden opp i ulykkesstatistikken. I de fleste land regnes ikke fall blant fotgjengere som trafikkulykker, fordi ingen kjøretøy er involvert. Konsekvensen er at slike skader ikke registreres systematisk, og dermed ikke inngår i trafikksikkerhetsmål eller den offisielle ulykkesstatistikken. Det medfører et skjevt bilde av fotgjengernes sikkerhet, og mindre oppmerksomhet.

Tall fra Oslo viser omfanget: Over 6000 fotgjengere ble skadet i fall i 2016, mens kun 200 ble skadet i påkjørsler. Bare i Oslo var altså antallet fotgjengere som falt langt høyere enn totalt antall skadde trafikanter i hele Norge samme år. I Sverige har man valgt å inkludere fotgjengerfall i den nasjonale trafikkulykkesdatabasen STRADA – en praksis Norge foreløpig mangler.

Vinterføre dobler risikoen

Når fortau og gangveier dekkes av is og snø, øker risikoen for fall betydelig. Forskning viser at risikoen omtrent dobles på vinterføre. Eldre er særlig utsatt, og antall fallulykker blant eldre er mye høyere i vintermånedene. Også alvorliger skader forekommer oftere i vinterhalvåret.

Fall er et kostbart folkehelseproblem. Et fall som resulterer i hoftebrudd, koster samfunnet om lag 750 000 kroner det første året, og med omtrent 9 000 hoftebrudd årlig tilsvarer det en samlet kostnad på 6,75 milliarder kroner, ifølge Skadeforebyggende Forum sitt Fallbarometer. Over halvparten av denne regningen havner hos kommunene.

Studier fra Sverige og Finland viser at kostnadene ved fallulykker er langt høyere enn kostnadene ved godt vintervedlikehold. God vinterdrift er dermed både et effektivt og økonomisk forebyggingstiltak.

Hvor skjer fallene, og hva virker?

Fortau og gårdsplasser er de vanligste stedene folk faller. Fallene skyldes ofte uventede glatte flekker, dårlig fottøy og mangelfullt vintervedlikehold. Forskning peker på at bedre vintervedlikehold av gangarealer er det viktigste samfunnsrettede tiltaket for å forebygge fall. Strøing har særlig dokumentert effekt - risikoen for ulykker kan halveres når et islagt fortau strøs.

På individnivå er bruk av riktig fottøy, eller antiskliutstyr, det mest virksomme tiltaket. Studier viser at fotgjengere som bruker brodder har betydelig lavere risiko for fall per tilbakelagt kilometer, enn de som går uten.

Frykten for å falle holder mange hjemme

Vinterføre skaper ikke bare risiko for skader, men også frykt. Mange, særlig eldre, velger å holde seg innendørs når det er glatt ute. Dette kan redusere bevegelse og balanse, og dermed økt risikoen for nye fall – en ond sirkel.

Hva kan kommunen gjøre?

Kommuner kan bidra til tryggere vinterferdsel med konkrete tiltak:

· Utarbeide en helhetlig vinterplan for å sikre gode forhold på fortau, gangveier og møteplasser.

· Skilte tydelig i områder med høy risiko, for eksempel fareskilt der mange har falt.

· Legge til rette for broddebruk, for eksempel ved å sette ut broddestoler eller stativer som gjør det enkelt å ta av og på brodder.

· Dele ut gratis brodder til innbyggerne. Erfaring fra Gøteborg viser at gratis brodder til eldre kan redusere fall på is.

· Vurdere tiltak som oppvarmede fortau. En svensk studie viser at grunnvarme i fortau kan redusere risikoen for fallskader med hele 75 % sammenlignet med ikke-oppvarmede fortau.

· Sikre universell utforming også om vinteren – jevne dekker, god belysning og hindringsfrie passasjer er viktig for trygg ferdsel.

· Informere om hvor innbyggere kan hente gratis strøsand.

Hva kan enkeltpersoner gjøre?

Enkeltpersoner kan selv bidra til å redusere fallrisiko ved å:

· Velge trygge ruter.

· Bruke gode vintersko og brodder.

· Bruke staver ved behov.

· Ta små, korte steg og hold armene fri. Ikke gå med hendene i lomma.

· Trene jevnlig styrke og balanse for bedre stabilitet.