Fire bager til Nepal

Som kurerer brukte hun fire utsendinger til WCPT-kongressen i Singapore; fysio- og manuellterapeutene Ingeborg Hoff Brækken, Gro Opseth, Elisabeth Heggem Julsvoll og Natalie Evensen, som alle ble utstyrt med hver sin 20-kilos bag i tillegg til sin opprinnelige bagasje.

– Da jeg i fjor høst var invitert til å forelese og holde workshops på NEPTACON, den 7. internasjonale konferansen arrangert av det nepalesiske fysioterapiforbundet, samt å undervise ved Dhulikhel Hospital utenfor Kathmandu, kom jeg i god kontakt med Ranjeeta S. Acharya som er sjeffysioterapeut ved sykehuset. Hun var svært interessert i mitt forskningsfelt innenfor kvinnehelse, og jeg fikk en idé til et samarbeidsprosjekt mellom Dhulikhel og Oslo Universitetssykehus (OUS). Vi etablerte en forskningsgruppe, utarbeidet en prosjektplan, søkte om godkjennelse og opptak ved PhD-studiet ved UiO, og om kvotestipendmidler til Ranjeeta.  Med god hjelp fra Universitetet i Oslo (UiO) rakk vi fristene, og Ranjeeta ble godkjent som doktorgradskandidat i Norge, forteller Stuge.

Dagen før jordskjelvet mottar Stuge en e-post fra Ranjeeta. PhD-løpet er klarert for mindre enn en uke siden. Sjeffysioterapeuten ved Dhulikhel Hospital er overlykkelig og takknemlig. Dagen etter raser Nepal sammen.

– Jeg fikk ikke kontakt med henne på fire dager og sov dårlig om natten. Så får jeg beskjed om at hun har det bra, og at de fremdeles planlegger å komme til Singapore. Jeg spurte henne om det var noe hun trengte. Neste dag kom det en liste på mail med det viktigste utstyret de manglet. Det var så å si alt, sier Stuge.

Samlet inn utstyr

Selv skulle hun ikke delta på kongressen i Singapore, og de aller fleste deltakerne fra Norge hadde allerede reist. Stuge ringer til sin kollega og medarbeider i forskningsprosjektet, Ingeborg Hoff Brækken, som hun vet fremdeles befinner seg i landet.

– I løpet av noen timer samlet Britt sammen 80 kilo medisinsk utstyr fra Oslo Universitetssykehus og Feiringklinikken. En av Britts pasienter, en anestesilege på Oslo Universitetssykehus, bidro i jakten på alle tingene Ranjeeta hadde satt på listen. Det samme gjorde fysioterapeutene Gro Jamtvedt og Kjersti Storheim. Bagger ble kjøpt inn og fylt opp, og Gro og Elisabeth rakk akkurat å få med seg hver sin på vei til flyplassen. Natalie og jeg dro dagen etter, og fikk også vasket og samlet sammen pledd fra instituttet som vi tok med oss. Vi så ut som pakkesler og var forberedt på å betale overvekt, men personalet hos SAS var mer enn forståelsesfulle. Folk har i det hele tatt vært veldig positive og stått på for å hjelpe hele veien, forteller Brækken.

Vel fremme i Singapore kjørte de innom bydelen «Little India» der de nepalesiske fysioterapeutene hadde leid seg inn, og fikk overlevert bagene.

– Innen en uke var alt utstyret og desinfeksjonstabletter til mer enn 1000 liter rent vann på plass ved Dhulikhel Hospital. For oss som var kurérer, ga møtet med fysioterapeutene Ranjeeta og Bimika en ekstra dimensjon med hensyn til verdenskongressen. Det var flott å kunne bidra til gode for de jordskjelvrammede i Nepal, sier Brække.

Internasjonale fysioterapeuter

Hun mener at det er behov i verden for et «Fysioterapeuter uten grenser».

– Fordi fysioterapi ikke er så viktige i akuttmedisin, har vi stått på sidelinja. Det mener jeg er feil. Fysioterapeuter kan bidra med enormt mye både under og etter en humanitær katastrofe. Ranjeeta fortalte at de vanligvis har 400 pasienter på sykehuset, nå har de 1.500. Sju fysioterapeuter har daglig opptrening av 300 mennesker, det er et skrikende behov innen rehabilitering. Jeg er sikker på at mange av oss ville bidratt til denne typen arbeid, sier Brækken.

Store ødeleggelser

Dhulikhel Hospital besøker jevnlig 18 helsestasjoner som ligger i små landsbyer utenfor Kathmandu. Fem av helsestasjonene ble etter det første store skjelvet jevnet med jorden. Stuge har besøkt den ene av dem to ganger, og det var planlagt å gjennomføre datainnsamling ved denne velorganiserte helsestasjonen.

– På grunn av jordskjelvet vil vi måtte gjøre endringer i deler av prosjektplanen. Men det kan løses, sier Stuge.