Forskes det for mye?

Den store oppmerksomheten rundt doktorgraden som det viktigste målet for vitenskapelig virksomhet i Norge er en blindvei, mener forfatterne av en kommentarartikkel i legetidsskriftet.

Publisert Sist oppdatert

Dag Bratlid og Thor Willy Ruud Hansen er professorer i pediatri ved henholdsvis St. Olavs Hospital og Oslo universitetssykehus. De mener at det store fokuset på doktorgrader vektlegger kvantitet framfor kvalitet, og reduserer muligheten for å kombinere klinisk arbeid med forskning, noe som er vanlig i mange land. Bratlid og Ruud Hansen viser til uttalelser fra blant annet legetidsskriftet om at det nå publiseres altfor mange artikler som ikke holder god nok vitenskapelig kvalitet. Andre faggrupper har kommet med lignende synspunkter.

70 prosent økning
Forfatterne opplyser at det i 2011 ble avlagt 1.327 doktorgrader i Norge, av disse var 396 ved de medisinske fakultetene. Det er en økning på 70 prosent fra 2007. Ifølge rektor Ole Petter Ottersen ved UiO ble det avlagt 160 doktorgrader ved fakultetet i Oslo første halvår 2012, noe som er ny rekord. Samtidig har undersøkelser de siste årene vist at svært få leger som tar doktorgraden fortsetter en vitenskapelig karriere, påpeker forfatterne, og spør om leger med doktorgrad er et særnordisk fenomen. - Vi har regelmessig kontakt med utenlandske kolleger som er blant de fremste innen sine fagområder. Få av disse kan smykke seg med en doktorgradstittel. De har arbeidet med forskning parallelt med klinisk arbeid på en avdeling som er tilrettelagt for dette, noe som synes å ha lite fokus i Norge, skriver Bratlid og Ruud Hansen.

Få har doktorgrad
For å illustrere dette viser de til at blant legene som er medlemmer av redaksjonskomiteene i JAMA og New England Journal of Medicine, er det bare et fåtall som har doktorgrad.Som en mulig vei å gå i Norge peker forfatterne på at det i USA legges økende vekt på "combined degree programs", der man samtidig blir ph.d. og MD. Disse kandidatene har imidlertid nesten garantert en kombinert stilling med sjenerøse startbevilgninger for å bygge en karriere innen et definert fagområde.

- Kanskje vi skulle gjøre noe lignende med uttalte stipendiater? Doktorgrad som et isolert forskningsmål for medisinere synes i stor grad å være et skandinavisk og nordeuropeisk fenomen, skriver Bratlid og Ruud Hansen.

Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 21-2012.

Powered by Labrador CMS