Medisinsk og helsefaglig forskning øker produksjonen
Medisin og helsefag har fra 1995 til 2013 vært fagområdet med størst realvekst, med hele seks prosent per år i perioden, viser en fersk rapport NIFU har laget for Forskningsrådet.
Om lag en tredjedel av FoU-ressursene i universitets- og høgskolesektoren i de skandinaviske landene går til medisinsk og helsefaglig forskning, og andelen har vært økende i over ti år. Dette skriver Forskingsrådet på sine nettsider.
Av de nordiske landene bruker Sverige mest offentlige ressurser på medisinsk og helsefaglig forskning, men det er små forskjeller i ressursinnsatsen mellom Sverige, Norge og Danmark. Finland skiller seg ut ved at landet har hatt en nedgang i FoU-utgiftene på dette feltet.
Kvinneandel
I Norge utgjorde kvinnene 58 prosent av forskerpersonalet innenfor medisin og helsefag i 2013, mens kvinneandelen i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren ellers er på ca. 45 prosent.
I 2013 var kvinneandelen blant professorene innenfor medisin og helsefag 35 prosent. Dette er hele ti prosent høyere enn den totale kvinneandelen blant norske professorer.
Flest stipendiater ved universiteter og høgskoler
Den viktigste finansieringskilden for stipendiater innenfor medisin og helsefag i 2013 var basisbevilgninger til universiteter og høgskoler, som finansierte 36 prosent av stipendiatstillingene.
Samtidig ble nesten 25 prosent finansiert av et helseforetak og om lag 30 prosent av andre kilder, blant andre Kreftforeningen, Extrastiftelsen og andre medisinske fond og organisasjoner.
Forskningsrådet finansierte 11 prosent av ph.d.-stipendiatene og 25 prosent av postdoktorene innenfor medisin og helsefag i 2013.
Kilde: Forskningsradet.no
