Siri Merete Brændvik (f.v.), Bente Kristin Sandvik, Borghild Kristin Lomundal og Ingebrigt Meisingset spør om kompetansen i helsetjenestene brukes optimalt i dag.

Etterlyser nye modeller for bedre bruk av fysioterapikompetanse

Et innovasjonsprosjekt i Trondheim viser at fysioterapikompetanse kan utnyttes bedre på tvers av kommune, sykehus og utdanning. Nå etterlyses vilje til å teste nye organisasjonsmodeller i helsevesenet som kobler sammen sektorene.

Publisert Sist oppdatert

Et innovasjonsprosjekt mellom Trondheim kommune, St. Olavs hospital HF og NTNU har nemlig brukt fysioterapitjenesten som pilot for å undersøke hvordan kompetanse kan mobiliseres på tvers. Målet har vært å få innsikt i hvordan kompetanse kan brukes mer fleksibelt, hvilke organisatoriske grep som kreves, og hvilke gevinster og utfordringer dette innebærer.

Arbeidet er beskrevet og argumentert for i et debattinnlegg publisert i Dagens Medisin, forfattet av Siri Merete Brændvik (NTNU og St.Olavs Hospital), Bente Kristin Sandvik (Trondheim kommune), Borghild Kristin Lomundal (St.Olavs Hospital og Orkland kommune) og Ingebrigt Meisingset (Trondheim kommune og NTNU). Alle er fysioterapeuter, og med tilhørighet som spenner fra spesialisthelsetjenesten, via kommunehelsetjenesten til forskning og utdanning.  

Prosjektet bygger på intervjuer med ledere og klinikere, brukerinnspill og litteraturgjennomgang.

Tre modeller

Ut fra arbeidet har forskere utviklet tre modeller. En såkalt "traineemodell" for nyutdannede, med rotasjon mellom sektorer. I tillegg er det utviklet en "poolmodell", der felles ressurser kan fordeles etter behov. I "kompetansemodellen" roterer erfarne fagpersoner mellom sektorer for å styrke koblingen mellom klinikk, utdanning og forskning.

Barrierer

Særlig kompetansemodellen trekkes fram som et virkemiddel for bedre pasientforløp, økt kvalitet og nye karriereveier for fysioterapeuter. Samtidig pekes det i debattinnlegget  på barrierer som ulikt lov- og avtaleverk, fragmentert arbeidsgiveransvar og manglende IKT-samhandling.

– Nå trengs det vilje til å prøve ut nye organisasjonsmodeller som kobler utdanning, kommune- og spesialisthelsetjeneste, skriver debattantene i innlegget, som kan leses i sin helhet i Dagens Medisin

– Helt naturlig å ta diskusjonen nå

Til Fysioterapeuten sier Ingebrigt Meisingset at ideene og diskusjonene må på bordet for at endringer skal skje. 

– Ikke helt tilfeldig at dette innlegget kommer akkurat nå? 

– Ja, med Helsereformutvalget ser vi at dette bør opp på diskusjonsbordet så raskt som mulig. Dermed var det helt naturlig å ta dette arbeidet frem nå, når veldig mye er i ferd med å skje samtidig i helse-Norge. 

– Hvordan ser dere for dere at denne typen endringsprosess kan starte? 

– Nå vil vi først sette dette på agendaen, og få folk til å tenke i disse banene. Selvsagt håper vi at ballen kan begynne å rulle etterhvert, vi mener jo at vi har noen svært gode poeng, sier han til Fysioterapeuten. 

Meisingset sier at de allerede har fått tilbakemeldinger om at ideene ser interessante ut, og at veien frem til å teste dette ut flere steder ikke nødvendigvis bør ta veldig lang tid. 


Powered by Labrador CMS