Fysioterapeutprosjekt ved UNN Harstad blir permanent
Et prosjekt for oppgaveglidning mellom fysioterapeuter og ortopeder ved UNN Harstad er nå gjort om til to faste stillinger, etter å ha gitt gode resultater gjennom prosjektperioden. Tiltaket ble startet med prosjektmidler fra Ventetidsløftet, og blir nå en del av ordinær drift – i en tid preget av stramme budsjetter og omstilling i helsetjenesten.
Prosjektet har vært ledet av avdelingsleder (og fysioterapeut) Kim Reier Nielsen Martinsen og bygger på en modell der fysioterapeuter med ortopedisk kompetanse får en mer sentral rolle i utredning og undersøkelse av pasienter som henvises til ortopedisk poliklinikk.
– Det handler kort og godt om å bruke riktig profesjon til riktig tid. Ortopeder er fortsatt ortopeder, og fysioterapeuter fortsatt fysioterapeuter. Det har gitt økt kompetanse, bedre avklaring av profesjonsgrenser og riktigere utredning og behandling, sier Martinsen til Pingvinavisa, som er en kommunikasjonskanal fra Universitetssykehuset Nord-Norge.
Fra prosjekt til faste stillinger
Etter et vellykket prosjektår økes nå antall stillingshjemler ved fysioterapiseksjonen ved UNN Harstad fra ni til elleve. De to fysioterapeutene som har hatt prosjektstillinger, Sofie Myklebust Smedstad og Hilde Steen Preststulen, går nå inn i faste stillinger.
– Jeg ble litt kastet ut i det som relativt fersk fysioterapeut, men det har vært veldig lærerikt. Det gir riktig kompetanse til rett tid for pasientene, sier Smedstad.
Preststulen peker på både faglig utvikling og tillit som viktige erfaringer fra prosjektet:
– Pasientene har spennende faglige problemstillinger, og vi er takknemlige for den tilliten vi har fått, sier hun.
Modellen innebærer fortsatt at ortopedene prioriterer og vurderer henvisningene, men at fysioterapeutene i mange tilfeller gjennomfører selve undersøkelsen og utredningen, med ortoped tilgjengelig ved behov.
Kortere ventetid og bedre ressursbruk
Ifølge Martinsen har prosjektet bidratt til kortere ventelister og færre fristbrudd, samtidig som kompetansen i avdelingen utnyttes bedre. Tiltaket har også vist seg å være økonomisk bærekraftig, og finansierer seg selv gjennom økt effektivitet og bedre ressursbruk.
– Det er veldig hyggelig at vi blir lagt merke til og kan inspirere andre, sier Martinsen, og forteller at fagmiljøer ved andre sykehus har vist interesse for modellen.
Prosjektet ved UNN Harstad trekkes fram som et eksempel på hvordan nye arbeidsformer kan bidra til bedre pasientflyt og mer målrettet bruk av fagkompetanse i spesialisthelsetjenesten.
