Minneord Lulle (Goro Adele) Lærum, 03.05.1936–08.08.2025: En pioner innen musikerhelse har gått bort

Skrevet av Grete Ege,  universitetslektor, ved UIB, Griegakademiet/ ass. avdelingssjef, ved Haukeland universitetssjukehus, Fysioterapiavdelingen.

Lulle Lærum var en foregangskvinne innen fysioterapi og musikerhelse og reddet mange musikeres karrierer gjennom sitt banebrytende arbeid.

Hun vokste opp med tre yngre brødre, og var aktiv med ballett, ski og sport. Musikkinteressen kom tidlig, og hun øvde flittig på pianoet. I 1957 startet hun på Mensendieck utdanningen i Oslo, men måtte avbryte grunnet sykdom. Hun fullførte senere, og kombinerte sin kompetanse i fysioterapi med en dyp forståelse for musikk.

Allerede i 1971 utviklet hun et helsekurs for musikkstudenter ved Bergen Musikkonservatorium – det første i sitt slag i Norge. Hun forsto tidlig at musikeres helse krevde spesialkompetanse og sa selv: «For å arbeide innen dette feltet må du kunne både musikk og fysioterapi og Lulle kunne begge deler – og det på fremragende vis. Hun holdt seminarer, i inn og utland, behandlet musikere og arbeidet etter hvert mest med forebygging gjennom kurset arbeidsfysiologi for musikere.

Kurset var basert på hennes femårige studie av belastningslidelser hos musikere. Her fant hun ulike smerte og spenningsmønstre i muskulaturen til musikere alt etter hvilket instrument de spilte. Flere var plaget med spenningshodepine og mange hadde plager med pusten, ofte i forbindelse med konserter eller prøvespill. Hun var opptatt av å øke musikkstudentenes kunnskap om helse og gi hjelp til selvhjelp og underviste helt til hun var 74 år. Hun underviste også folkemusikkstudentene ved Ole Bull Akademiet etter oppstarten i 1996.

Lulle var min mentor fra 1993 og etter hvert en nær venninne. Hun var en klok, inspirerende og beskjeden fagperson, som så andres talenter og hjalp dem frem. Jeg fikk stafettpinnen av henne i 2004 og vi samarbeidet om kurset de første 7 årene. Da hadde hun individuell oppfølging av studentene med instrumenter, hvor hun benyttet sin store omsorg og spesifikke kunnskap. Jeg hadde fellesundervisningen, og overtok etterhvert hele kurset, som jeg fortsatt holder , både på Griegakademiet og på Ole Bull Akademiet. Vi endret navnet på kurset til Musikkfysiologi. Lulle oversatte fagboken muskelkontroll for musikere, med Mattis Dugstad og skrev også et blokkfløytekompendium sammen med Frode Thorsen. Når vi var på konserter, hadde hun «anskuelsesundervisning» for meg og vi studerte musikernes bevegelser og også dirigentenes med nysgjerrighet og presisjon. Var det ufrie armbevegelser eller danset de på podiet?

I godt voksen alder møtte hun sin kjære Henrik Rongved, og sammen skapte de et varmt og gjestfritt hjem. Når hun ikke kunne dra ut, inviterte hun musikken hjem – gjerne med sin favorittpianist Frode Skag Storheim, som også deklamerte dikt for henne. 

Lulle fant sin livsoppgave i å hjelpe musikere. Hun elsket musikk helt til det siste, og hennes arbeid danner grunnlaget for dagens forståelse av musikerhelse i Norge. Med dyp takknemlighet lyser jeg fred over hennes minne.