Psykomotorisk fysioterapi når tempoet i samfunnet akselererer

Einar Hafsahl, fysioterapeut, spesialist innen psykomotorisk fysioterapi (MNFF). einar.hafsahl@lyse.net. 

Personlige erfaringer vurderes av redaksjonen.  

Vårt samfunn er preget av at alt skal skje raskt. Dette preger også pasientene våre.

Mange pasienter strever med å utføre bevegelser langsomt, jevnt og med lite kraft. De starter gjerne bevegelsen med et rykk, og med unødig mye kraft. 

Jeg snakker om pasienter med nakke-, skulder- og armplager. 

Bevegelseskvalitet heller enn bevegelsesutslag 

Som fysioterapeut er jeg opptatt av bevegelseskvalitet mer enn bevegelsesutslag. Fordi jeg mener bevegelsen skal ha en jevn flyt i den delen av bevegelsesbanen der dette er mulig. Da må samtidig pasienten utføre bevegelsen rolig og langsomt, i alle fall i begynnelsen. Resultatet, mener jeg, blir en optimal bruk av muskulaturen i denne delen av behandlingen. 

Med bakgrunn som psykomotorisk fysioterapeut vil jeg beskrive en undersøkelse der jeg utforsker sammenhengen mellom plager i nakke, skulder og arm, og funksjon i resten av kroppen. Særlig er jeg opptatt av om skulderbladet beveger seg fritt. Dette er jeg opptatt av, fordi skulderbladet er vesentlig for en fri bevegelse av armen. Enhver muskulær anspenthet og medførende stivhet i kroppen kan muligvis påvirke og forhindre fri bevegelse av armen i fleksjon av skulder. 

Her følger en erfaringsbasert undersøkelse. Den bygger på mange pasienters liknende problemer knyttet til plager i skuldre og nakke. Utgangspunktet mitt er at smerter fører til ujevne bevegelser. Derfor er jeg nøye med at pasienter skal jobbe med alle bevegelser, og helst uten å kjenne smerter. 

Kroppsholdning i sittende stilling

Pasienten sitter på krakk. Jeg registrerer hvordan pasienten sitter i kontakt med krakken. Sitter hen «godt nedpå» eller «over»? 

Jeg ser etter anspenthet. Ofte skyver jeg med ene hånden fra siden og registrerer om pasienten lett lar seg forskyve. 

Retter pasienten seg aktiv opp? I så fall fikseres skulderbladet, og fri bevegelse av armen forhindres. 

Er kjeven fri? En anspent kjeve vil kunne bremse pusten og hindre fri bevegelse av armen. 

Bevegelse av arm og skulderblad

Pasienten sitter på krakk med armen hengende ned langs siden. Utgangsstillingen er med albuen bøyd og overarmen hengende ned. Albuen strekkes ut når armen føres frem med fleksjon i skulder. Jeg følger med på pusten og ser om bevegelse av armen har jevn og god flyt i hele bevegelsesbanen. 

Hva skjer med pusten? Er denne fri, eller endres pusten når armen beveges fremover? 

Føres armen frem i ren fleksjon eller i en kombinasjon av abduksjon og fleksjon i skulderledd? 

Er skulderen heist og/ eller fremtrukket? 

Følger skulderbladet med? Her kan jeg se og/eller med et pinsettgrep holde rundt nedre hjørne for å kjenne om skulderbladet beveger seg. 

Strekkes albuleddet fritt ut? En fri bevegelse av armen innebærer at skulderbladet etter hvert overtar stadig mer av bevegelsen i skulder. Isolert er bevegelsen i skulderleddet begrenset. 

Bevegelse av ryggsøylen og overgangen mellom korsrygg og bekken

Jeg ser etter stive partier i ryggsøylen. Hvordan er bevegeligheten i nakke, midtrygg og korsrygg? Er det stive partier? Er bevegelsen jevn? 

Glir skulderbladene fra hverandre når midtryggen bøyes? 

Hvordan føres/ slippes overkroppen frem når personen lener seg frem og tar ut bevegelsen i hofteleddet? En fri bevegelse forutsetter at personen ikke har stivet av ryggsøylen og at muskulaturen i mage og rygg er mest mulig avspent. 

Stivhet i midtryggen vil hemme fri bevegelse av skulderbladene, og dermed hindre full bevegelighet av armene. 

Undersøkelse i stående stilling

Nå ser jeg på kroppsholdning. Tyngdeplassering av fotsålene. Har personen lik tyngde på begge bein? Er det lik grad av ekstensjon i begge knær? Er tyngden likt fordelt foran og bak? Er overkroppen i balanse i forhold til underekstremitetene? 

Er det muskulær anspenthet på forsiden av lårene? Det er vanlig når pasienten står med tyngden forskjøvet for langt bak. 

Jeg ser på fleksjon og ekstensjon av begge underekstremitetene. Har personen god muskulær kontroll med jevn bevegelse gjennom hele bevegelsesbanen? 

Ofte ser jeg at bevegelsen begynner med et rykk når underekstremitetene strekkes fra utgangsstilling til flektert stilling. Muskulaturen på forsiden av lårene fortsetter å være aktive, men på et tidspunkt i ekstensjonen vippes gjerne knærne passivt bakover. 

Hva skjer med ryggsøylen når personen strekker beina? 

I noen tilfeller spennes ryggsøylen fra korsryggen og opp i nakken i forbindelse med at underekstremitetene strekkes. I slike tilfeller vil nakken være friere i fleksjon når knærne ikke er strukket helt ut. 

Vurdering og behandling

Er kjeven fri til å beveges kontrollert og jevnt i ulike retninger? Er tunga avslappet, eller er den plassert oppe i ganen? 

Fri kjeve og tunge bidrar til at pusten er fri, og dette mener jeg er viktig for at bevegelsen av skulderblad og armer skal føres uanstrengt frem. 

Er overkroppen anspent eller avstivet, vil dette begrense skulderbladene, og dermed den frie bevegelsen i skuldrene. 

Anspenthet i overkroppen kan slippe ved at personen lener overkroppen rolig forover med omdreining i hofteledd og stanser før bevegelsen blir rykkete eller ujevn. Anspenthet i mage, rygg og skuldre vil nemlig hemme den jevne bevegelsen. 

Pasienten øver en fri bevegelighet av underekstremitene i stående stilling ved at overkroppen skal være avspent. Beina skal bære overkroppen. 

Personen står nå med utgangsstilling fleksjon i hofteledd og kneledd og ankler. Overkroppen er fremoverlent, og tyngdekraften skal virke slik at skuldrene slippes frem, skulderblad gis mulighet til å gli på tvers av brystkassen, ryggsøylen kommer i lett fleksjon og bekken slippes. 

Fra denne stillingen skal personen rolig ekstendere beina. Nå mener jeg det er viktig at ekstensjonen begynner jevnt og uten rykk, og at overkroppen ikke spennes. 

Gjennom flere gjentakelser med ekstensjon og fleksjon i en jevn og rolig rytme kan overkroppen etter hvert gi slipp på spenninger. Ofte greier personen kun en liten bevegelse i ekstensjon før overkroppen spennes. Mange «stivner» i beina etter få gjentakelser.

Etter hvert kan pasienten sette seg ned. Sitter personen annerledes nå? Overkroppen lenes frem. Er bevegelsen lik? Hvordan skjer bevegelsen i skulderblad når armen føres frem? 

Så kan stående øvelse med fremoverlent overkropp repeteres. Utførelsen bedrer seg ofte etter flere gjentakelser. 

Mange erfarer friere bevegelighet av skulderblad og armer av disse øvelsene, som følge av at overkroppen er mindre anspent og pusten friere. 

Videre behandling

Øvrig behandling vil kunne være med å minske muskulære spenninger generelt i kroppen. Dette kan for eksempel gjøres ved hjelp av massasje og øvelser på benk. Øvelsene mener jeg bør kjennetegnes av rolige bevegelser av nakken og skulderblad. Som fysioterapeut kan jeg gjerne hjelpe til, holde og ledsage bevegelsen. 

Avslutning

Hensikten med dette innlegget er å lede oppmerksomheten på funksjonen i hele kroppen, selv om plagene primært kommer fra nakke, skuldre og armer.

Mange års erfaring med psykomotorisk fysioterapi har nemlig vist meg at mange pasienter med denne typen plager innehar likhetstrekk når det gjelder nedsatt funksjon. Noe som gjør det mulig å overføre erfaring fra en pasient til en annen. Til flere. 

Jeg har erfart hvor viktig det er at hele kroppen trekkes inn i vurderingen for best mulig resultat. Særlig har dette som hemmer den frie bevegelsen av skulderbladene opptatt meg, og hvilke forutsetninger som må være til stede for at skulderbladene skal kunne bevege seg fritt. 

Jeg har erfart at hvordan pasienten står, sitter og hvilke spenninger og stivhet som finnes i kroppen er avgjørende for hvor godt resultatet av en behandling blir. 

Med smerter i skulderleddet er det derfor nødvendig å vurdere hvor fri bevegelse skulderbladet har. Hvis denne frie bevegelsen mangler, mener jeg belastningen på skulderleddet blir uforholdsmessig høy. 

Hva hemmer fri bevegelse? 

Min erfaring tilsier at anspenthet i bolen påvirker bevegelse av skulder. Dermed blir kroppsholdning avgjørende. Mange vil automatisk forsøke å rette seg opp fordi de synes å synke sammen i overkroppen. Kanskje har de til og med fått beskjed om å rette seg opp. Problemet er at de da gjerne retter seg opp ved å «stramme seg opp», noe som innebærer at rygg- og magemuskulaturen spennes, skuldrene trekkes opp og bakover. 

Konsekvensen blir at overkroppen stives av og at skulderbladene mister sin frie bevegelighet. 

Behandling bør starte med å trene bevegelsen i en begrenset del av bevegelsesbanen. Denne kan økes når forutsetningene for dette er til stede. Er bevegelsen jevn og rolig, er også pusten jevn og rolig. 

Og står pasienten godt på beina, kan dette bidra til at anspenthet i øvre del av kroppen "slipper". 

Da beveger også armene seg friere.