Dette handler ikke bare om organisasjonsstruktur, det handler om tillit og forankring

Skrevet av Ann-Elin Myklebust, NFF-medlem og tidligere regionleder, Region Midt.

Som tidligere regionleder i NFF Region Midt er jeg dypt skuffet over forslaget som i praksis innebærer å fjerne hele vår region, Region Midt.

Dette kom fullstendig overraskende på meg, og jeg kan ikke se at det har vært en reell demokratisk prosess eller medvirkning fra medlemmene i forkant av forslaget om et så dramatisk grep.

Ikke blitt nevnt

Forslaget fra Forbundsstyret om å redusere antall regioner fra fem til tre har aldri vært en del av prosjektgruppens arbeid. Forslaget har ikke vært ute på høring i organisasjonen, og det har heller ikke vært nevnt tidligere i prosessen. Det oppleves som om dette er kommet opp i siste liten og nå blir presentert for medlemmer uten mulighet for innspill. Et så drastisk valg som å legge ned to regioner burde vært gjenstand for åpen diskusjon og en tydelig høringsprosess, ikke bare presentert som et ferdig forslag rett før landsmøtet.

Forslaget fra forbundsstyret vil ikke bare påvirke NFFs interne struktur, men også endre det etablerte Unio-samarbeidet i regionene. Dersom Region Midt deles, vil det skje på tvers av samarbeidet i Helse Midt, noe som kan svekke den regionale samhandlingen. Jeg kan heller ikke se at denne modellen samsvarer med de regionale og fylkesvise strukturene som brukes innen helse, utdanning, organisasjonsliv eller ved stortingsvalg. 

Les mer om forslaget her! Nærmer seg hovedlandsmøte i Norsk Fysioterapeutforbund: - Nå må debatten gå

Det er derfor et betimelig spørsmål om det er strategisk klokt at NFF blir den eneste organisasjonen med en så avvikende regioninndeling.

Når store strukturelle endringer skjer på denne måten, skaper det inntrykk av sniksentralisering. Forslaget fremstår mer som et grep for å konsentrere makt og ressurser sentralt enn som et reelt tiltak for å styrke de regionale leddene. Hvis dette er hovedmålet, bør det sies rett ut, ikke pakkes inn i prosessprat.

Manglende plan og uavklarte spørsmål

Det er særlig bekymringsfullt at implementeringsplanen og tidslinjen som er lagt frem, kun tar utgangspunkt i de to opprinnelige modellene fra prosjektgruppen. Hvordan en nedlegging av to regioner faktisk skal gjennomføres, er helt uavklart. Dette skaper et inntrykk av at endringen ikke er grundig forankret – og at Landsmøtet nå forventes å vedta et forslag uten å vite hvordan det skal løses i praksis.

Forslaget innebærer at regionrådgiverne skal ansettes under generalsekretæren, samtidig som regionstyrene skal fortsette med politisk påvirkningsarbeid. 

Dette reiser flere spørsmål:

• Hvor går skillet mellom politikk og administrasjon? Når regionrådgiverne skal jobbe med politisk påvirkning, samtidig som dette også er en kjerneoppgave for de politisk valgte og det samtidig foreslås at regionleder og regionstyret forsetter med politisk påvirkning.
• Hvordan skal tre rådgivere kunne dekke samme oppgaver og aktivitetsnivå som dagens fem regionledere? Når jobben i praksis krever langt mer enn en 8–16-stilling, det vet jeg alt om.
• Hvordan kan en organisasjon som i årevis har jobbet for heltidsstillinger og fulltidshjemler, foreslå å opprette fire 50 %-stillinger på sentralt politisk nivå?

Som regionleder i åtte år vet jeg at rollen er krevende og omfattende, med ansvar for alt fra arbeidsplassbesøk til samarbeid med faggruppeledere og tett oppfølging av tillitsvalgte og kontaktpersoner. At tre ansatte skal ivareta dette arbeidet for hele landet, uten frikjøpte politiske ledere i regionene, fremstår helt urealistisk. 

Da må noe prioriteres bort. Ingen aner hvor mye tid og ressurser som trenges for å redde en driftshjemmel/foreslåtte nedbemanninger. Den lokalpolitiske påvirkningen har skjedd ute i regionene av regionledere og tillitsvalgte. Seksjon for arbeidsliv sentralt i NFF sentralt kommer først inn når kutt i stillingen eller i en driftshjemmel er en realitet.

Hva står på spill?

Dette handler ikke bare om organisasjonsstruktur – det handler om tillit og forankring. Når to regioner risikerer å bli fjernet uten at medlemmene og tillitsvalgte er involvert, undergraves tilliten mellom sentralt nivå og grasrota. Det er nettopp slik sniksentralisering gradvis kan svekke demokratiet i organisasjonen.

Da vi i 2013 gjennomførte den store omleggingen fra avdelinger til regioner, skjedde det gjennom åpen dialog, tydelig kommunikasjon og reell medvirkning. Medlemmene ble tatt med på råd, og endringen ble dermed godt forankret. Vi skylder medlemmene i Region Midt – og hele organisasjonen – en like grundig prosess nå.

Bare gjennom åpenhet og ærlighet kan vi sikre at endringer faktisk styrker fellesskapet, i stedet for å svekke det.