Innsatsstyrt finansiering i sykehusene
Norske myndigheter benytter to politiske virkemidler for å kontrollere helsekostnadene; innsatsstyrt finansiering (ISF) og tilgangen på pleie- og omsorgstjenester. Hvordan påvirker dette sykehusenes ressursbruk?
Den raske økningen i antallet eldre i Norge representerer en rekke utfordringer gjennom økt behov for primære og sekundære helsetjenester, noe som igjen resulterer i økte helsekostnader. Målet med en fersk doktorgradsavhandling var å undersøke hvordan disse to politiske virkemidlene påvirker sykehusets ressursbruk knyttet til eldres bruk av helse- og omsorgstjenester. Dette skriver Universitetet i Oslo i en pressemelding.
Liggetid
I den første delen av studien ser forskerne på hvorvidt ISF påvirker liggetiden. Endringene som gjennom årene har vært på ISF-satsen danner grunnlag for å analysere dette. Resultatene viser at økt ISF-sats gir kortere liggetid, men at effekten for de pasientgruppene som her er analysert er marginal.
Reinnleggelse
Artikkel 2 analyserer om ISF-satsen påvirker reinnleggelsesraten i sykehus. Resultatene viser at ISF-komponenten ikke hadde noen effekt på reinnleggelsesraten, og at pasientspesifikke faktorer var de viktigste forklaringsvariablene for å forutsi den akutte reinnleggelsesraten.
Tilgang og ressursbruk
I artikkel 3 analyseres sammenhengen mellom tilgang på pleie- og omsorgstjenester i kommunen og sykehusets ressursbruk. Spørsmålet forskerne ønsker å belyse er hvorvidt sykehusets ressursbruk vil reduseres når tilgangen på kommunale pleie- og omsorgstjenester øker. Resultatene viser at en større tilgang på pleie- og omsorgstjenester er assosiert med kortere liggetid, flere innleggelser og høyere DRG-poeng i sykehus.
Jun Yin disputerer 23. november 2015 ved Institutt for helse og samfunn, det medisinske fakultet, UiO. Tittel på avhandlingen er Activity-based financing, primary care capacity, and hospital use among the elderly in Norway.
Kilde: www.uio.no.
