- Helseskadelige og unødvendige helsetjenester

Bakgrunnen for kronikken er at den første internasjonale konferansen med overdiagnostikk som tema starter i Dartmouth i USA, dagen etter det norske stortingsvalget. Konferansens tittel er: Hvordan redusere skadene av for mye helsetjeneste?

Meland viser til forskningsmiljøet ved Institutt for helsepolitikk og klinisk praksis i Darthmouth i New Hampshire, som lenge har vært ledende innen forskning på medisinsk ubegrunnede variasjoner innen helsetjenester. Forskeren John Wennberg er den mest fremtredende. Hans bok «På sporet av medisinen» burde vært obligatorisk lesning for enhver politiker og helsebyråkrat med innflytelse, mener Meland.

Store variasjoner i forbruk

Utgangspunktet for Wennbergs forskning var funn innen amerikansk helsetjeneste som avslørte formidable variasjoner i forbruk av helsetjenester. Forskjeller som ikke kunne forklares med ulik sykelighet, ulik alderssammensetning eller ulike kvalifikasjoner hos helsepersonell.

Wennberg mener at forskjeller i helsetjenesteforbruk kan forklares av kulturelt bestemte popularitetsbølger, en slags overtro som oppstår og lever i medisinske miljøer. Den store bølgen av fjerning av mandler for 20-30 år siden og snorkeoperasjoner for ti år siden er typiske eksempler på slike tjenester med svak eller fraværende medisinsk nytte.

Skulderoperasjoner

Skulderoperasjoner er ifølge Meland et aktuelt eksempel fra norsk helsetjeneste i dag. Han skriver at to av tre slike inngrep sannsynlig er unødvendige og kunne vært behandlet med like godt eller bedre resultat med andre metoder.

Wennberg mener også at store ressurser i helsevesenet ødsles til ingen nytte til tilbudsstyrte helsetjenester. I den norske valgkampen får vi inntrykk av at det bør være en målsetting å få bukt med ventelister og legge behandlinger ut på det private marked for å kunne tilby medisinsk berettiget behandling raskt og effektivt.

Politisk overtro

En slik tro på legers kompetanse til sikkert å kunne fastslå hva som er medisinsk berettiget, beror ifølge den amerikanske forskeren på politisk overtro.

- I norsk politisk ordskifte får man inntrykk av at helse og helsetjeneste er det samme, og at mer helsetjeneste er eneste løsning på helseproblemer. Det er det ikke. God helse skapes av kloke valg i utdanningssektoren, i barne- og familiepolitikken og i sysselsettingspolitikken, og avhenger også av at politikere kan formidle realistiske forventninger til helse- og velferdstjenestene. Derfor trenger vi politikere med mot til å omprioritere budsjettressurser fra helsetjeneste til andre sektorer og til mer fornuftig bruk enn til unødvendige tjenester, skriver professor og fastlege Eivind Meland.

Les hele kronikken her.