Hver fjerde "kodet" med nedsatt arbeidsevne

To  forskere ved Linköpings universitet mener at økte krav til deltakelse i arbeidslivet er en av forklaringene. I 1992 ble ti prosent av alle arbeidssøkere kodet til å ha en eller annen form for funksjonshindring eller nedsatt arbeidsevne. I dag har mer enn 25 prosent en slik kategori ved navnet sitt, opplyser universitetet i en pressemelding på sine nettsider.

Koder
Den kraftige økningen analyseres i en artikkel av Kerstin Jacobsson, professor i sociologi ved Göteborgs universitet, og Ida Seing, stipendiat ved RAR, Rikscentrum för Arbetslivsinriktad Rehabilitering, Linköpings universitet. De har intervjuet spesialister ved Arbetsförmedlingen som bare jobber med koding av funksjonshindringer og nedsatt arbeidsevne. Arbetsförmedlingen er Sveriges svar på NAV.

- I dag holder det ikke bare å ha riktig utdanning og relevant erfaring for å få en jobb. Du må også ha den riktige holdningen og opptreden. Hvem du er som person blir stadig viktigere, sier Ida Seing.

Sosial kompetanse
De påpeker at sosial kompetanse, fleksibilitet, effektivitet og samarbeidsevner er viktige egenskaper. Å ikke ha slike egenskaper kan være en funksjonshindring - eller nedsatt arbeidsevne.

Psykisk funksjonshindring og sosialmedisinsk funksjonshindring er to kategorier som vokser. Sistnevnte rommer alt fra personer med kriminell bakgrunn, avvikende utseende, kraftig overvekt eller dårlig personlig hygiene.

Individuelt problem
Resultatet blir ifølge artikkelen en runddans i systemet: Personer som ikke anses å være arbeidsdyktige kodes med funksjonshindring, og de som kodes med funksjonshindring anses ikke mulig å ansette. Med denne logikken blir det å ikke leve opp til arbeidsmarkedets krav i seg selv en funksjonshindring, skriver forskerne. De mener at arbeidsløshet på denne måten er gjort til et individuelt problem.

Forsker videre
Ida Seing arbeider nå med en studie om abeidsgivernes rolle når langtidssykmeldte kommer seg tilbake i jobb. Hun samarbeider blant andre med forskere i Toronto.

Artikkelen det refereres til finner du i tidsskriftet Arbetsmarknad & Arbetsliv:
 ”En möjliggörande arbetsmarknadspolitik? Arbetsförmedlingens utredning och klassificering av klienters arbetsförmåga, anställbarhet och funktionshinder”.