
Korsbåndskader sterkt redusert i kvinnehåndball
Antallet korsbåndskader i norsk kvinnehåndball er halvert siden 1998. Omfattende forskning har resultert i enkle tiltak med stor effekt.
For landslagsspiller Karoline Dyhre Breivang har det forebyggende arbeidet vært avgjørende for karrieren, skriver Norges Idrettshøgskole på sine nettsider, www.nih.no.
Kvinnelige håndballspillere har historisk sett vært mest utsatt for korsbåndskader blant norske idrettsutøvere. Men de siste ti årene er skadeomfanget blitt halvert. Omfattende forskning har resultert i enkle tiltak med stor effekt.
– Jeg er nøye på å trene balanse-, styrke- og kne over tå-øvelser flere ganger i uken. Jeg tror ikke jeg kunne holdt meg på det nivået hvis jeg ikke hadde kjørt knetrening ukentlig, sier landslagsspiller Karoline Dyhre Breivang til nih.no.
Hun en av mange som aktivt bruker øvelsene som forskere ved Senter for idrettsskadeforskning ved NIH har utviklet. Dyhre Breivang har hatt to korsbåndskader selv, og ser tydelig behovet for forebyggende arbeid.
Ble forsker
NIH-forsker Grethe Myklebust er selv tidligere landslagsspiller. Som så mange andre endte hennes karriere med en korsbåndskade. Hun jobbet deretter flere år som fysioterapeut for landslaget, og observerte spillernes skader fra den siden. Etter hvert ble det både master- og doktorgrad på NIH, og siden 1998 har hun ledet arbeidet med registrering og forebygging av korsbåndskader.
– Vi fant blant annet ut at kvinner var mye mer utsatt enn menn, og at finte- og landingssituasjoner er mest kritiske. Derfor begynte vi et forebyggende arbeid for å bedre knekontrollen i slike situasjoner. Enkelt sagt går det ut på at spillerne unngår de vinklene og vridningene på knærne som belaster korsbåndet mest, forteller hun.
Resultatene etter de første årene var oppløftende. Etter to sesonger med balanse-, styrke- og teknikktrening var samlet antall korsbåndskader redusert med 40 prosent blant lagene i eliteserien, 1.- og 2.-divisjon.
Arbeidet var en del av Myklebusts doktorgradsprosjekt. Da hun hadde fullført sin studie, var det opp til lagene selv å følge opplegget. Men da gikk skadeomfanget til værs igjen.
- Forebygging er ferskvare
– Vi fortsatte registreringen og så at lagene i liten grad fulgte opp arbeidet. Forebygging er ferskvare, så dette måtte vi gjøre noe med. Vi var ikke i mål, sier Myklebust.
Resultatet ble informasjonsmateriell og en DVD som ble gitt ut gratis til håndballtrenere, i tillegg til seminarer for trenere og ledere. På den måten ble de minnet om viktigheten av balanse- og styrketrening. Enkle budskap som «kne over tå» og «land på to ben etter frosk og innhopp» var sentralt.
Innsatsen ga resultater. I sesongen 2005–2006 registrerte forskerne igjen en nedgang i antall skader. Og i år har Myklebust og hennes kolleger hatt gleden av å publisere en artikkel i British Journal of Sports Medicine, som viser at skadeomfanget er halvert siden 1998. I sesongen 2010/2011 ble ett av fire lag rammet av korsbåndskade, mot annethvert lag i sesongen -98/-99.
Les mer: www.nih.no