Kunnskapsdeling i fysioterapitjenesten
Samhandlingsreformen trådte i kraft januar 2012. Reformen innebærer at pasienter og brukere skal få bedre behandling der de bor og at det skal lønne seg for kommuner og sykehus å samarbeide for å oppnå helhetlige pasientforløp. En nylig publisert artikkel i Fysioterapeuten 11/2012 har sett nærmere på hva barnefysioterapeuter mener om samhandling og kunnskapsdeling og hvordan de tenker at dette kan skje på best mulig måte i praksis.
Artikkelen fremkommer av en kvalitativ studie basert på fokusgruppeintervjuer. Studiedeltakerne var 25 fysioterapeuter ansatt i kommune- og spesialisthelsetjenesten, som alle hadde erfaring med å jobbe med barn og ungdom med behov for habiliteringstjenester fra begge tjenestenivåer. Det ble gjennomført tre fokusgruppeintervjuer hvor temaene ”forståelse av begrepene kunnskapsdeling og samhandling” samt refleksjon relatert til hvordan dette kan praktiseres ble diskutert.
Det fremkom ett hovedtema og påfølgende åtte undertema gjennom den kvalitative innholdsanalysen: Hovedtema: Betydningen av anerkjennelse og struktur i samhandling og kunnskapsdeling. Undertemaene: 1: Kunnskapsdeling og samhandling – gjensidige forutsetninger. 2: Flyt av kunnskap, handlinger og beslutninger. 3: Individualisering av kunnskap, handlinger og beslutninger. 4: Likeverdighet mellom kunnskapstyper. 5: Anerkjennelse, dialog og medvirkning 6: Samarbeid om lovpålagte tjenester. 7: Bedre rutiner for samarbeid. 8: Tilstrekkelige rammebetingelser.
Studien identifiserer noen utfordringer og behov for diskusjon rundt samhandling og kunnskapsdeling. Det vil i følge forfatterne være nyttig å arrangere en workshop for videreutvikling av disse temaene.
