Masseproduksjon skader pasienten

- Det produksjonssystemet vi kjenner fra helsetjenesten i dag, stammer opprinnelig fra amerikansk bilindustri på 1920-tallet, sa strategisjef på Universitetssykehuset i Lund, Magnus Lord, i sitt foredrag til Helsekonferansen 2014.

Konferansen arrangeres årlig av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i samarbeid med Helsedirektoratet.

Lord er lege, siviløkonom og sivilingeniør og regnes som en av Europas fremste eksperter på ledelse av helseforetak og såkalt Lean Healthcare.

- Komplekse bedrifter innen industrien oppgav masseproduksjonen for 20-30 år siden, i dag kan du får en Ford i to millioner varianter. Likevel drives fortsatt helsevesenet i stor grad etter denne modellen, til tross for at systemet fungerer dårlig i virksomheter med stor variasjon, sa Lord.

Han understreket at det ikke er medarbeiderne i helsevesenet det er noe galt med, men organiseringen av det arbeidet de gjør.

- Enhetene opererer med sin egen ledelse og sitt eget budsjett. Pasientens reise går mellom de ulike enhetene, problemet er at det ikke finnes noen som administrerer forflytningen. Denne viktige delen av helsetjenesten har hverken et eget budsjett eller administrasjon. Da blir det som det blir, og det blir ikke bra, selv om alle gjør så godt de kan, sa Lord.

Må tenke nytt

I følge Lord, lider i tillegg helsevesenet under Taylorismen, en vitenskapelig arbeidsdeling, der all planlegging av arbeidet flyttes fra arbeiderne til ledere og konsulenter. Metoden ble introdusert av den amerikanske ingeniøren Frederick J. Taylor, og så dagens lys under industrialiseringen.

Kvalitetsforskere definerer kvalitet som evnen til å gjennomføre en oppgave slik man har tenkt seg. Man anslår at overlevelsesgrensen for et firma går ved 5000 feil per million. Tallet i helsetjenesten er 50 000 til 200 000 feil per million i alt man gjør.

- De beste sykehusene i verden begynner å innse at man trenger et nytt system, sa Lord.

- De har oppgitt masseproduksjonen og gjennomfører nå et systemskifte. I stedet for at hver enkelt enhet skal optimeres for seg, ser de på pasientens reise og forsøke å gjøre pasientforløpet så godt som mulig. Hvis vi lykkes med å koble sammen aktivitetene slik at flyten blir bedre, vil også arbeidsmengden synke sammen med kostnadene. I tillegg må vi i stedet for Taylorismen innføre et selvforbedrende system. Det innebærer at alle medarbeiderne deltar i problemløsning hver dag som en del av arbeidet, sa han.

De beste virksomhetene i verden gjør ca. 100 forbedringer per medarbeider i løpet av et år. Man anslår at tallet i helsevesenet er ca. 1 per medarbeider.

- Forbedringsmotoren i et vellykket foretak snurrer altså 100 ganger raskere enn i helsevesenet, sa Lord