NFFs system for faglig ajourføring

NFFs Landsmøte 2004 vedtok at det skal utvikles et system for faglig ajourføring for fysioterapeuter. Dette for å imøtekomme de økende krav om kompetanseutvikling og kvalitetssikring i helsevesenet. Eline Rygh, prosjektleder i NFFs fagseksjon, har ansvaret for utviklingen av systemet. I dette essayet redegjør hun for hvordan det skal bygges opp og hvilke krav som skal stilles til fysioterapeuter som vil holde seg faglig à jour. Faget fysioterapi er som resten av helse- og sosialtjenesten i stadig utvikling. Ny forsk-ning gir utvikling i fagforståelsen, og samfunnet generelt setter stadig nye krav til kvalitet i fagutøvelsen. Fysioterapeutene møter stadig mer bevisste pasienter og brukere med informasjon om egen helse og muligheter for behandling. Det stilles krav til fysioterapitjenesten som hver enkelt terapeut må følge opp med god kvalitet.

NFFs system for faglig ajourføring er ment å stimulere, strukturere og kvalitetssikre fysioterapeuters kompetanseutvikling. Denne artikkelen orienterer om det ajourføringssystemet som er under utvikling.

Faglig ajourføring er kvalitetssikring
En god grunnutdanning er et nødvendig utgangspunkt for fysioterapeuters yrkesutøvelse, men en videreutvikling av kompetansen mener NFF bør foregå som en kontinuerlig livslang læringsprosess. Dette er en mulighet for faglig og personlig utvikling, men også i økende grad et politisk krav, både nasjonalt og internasjonalt.

Det jobbes med kvalitetssikring på flere nivå i helse-Norge. På nasjonalt plan gir Lov for Helsepersonell (1) den enkelte fysioterapeut et individuelt ansvar for å holde et faglig forsvarlig nivå. Den nasjonale strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten «…og bedre skal det bli! 2005 – 2015» har styrking av utøverne som et av fem satsningsområder (2). Dette understreker at kompetanseutvikling for den enkelte fysioterapeut er viktige bidrag til generell kvalitetsforbedring av helsetjenesten.

Fysioterapiorganisasjoner i flere land har utviklet eller holder på med utvikling av systemer som skal holde fysioterapeuter faglig oppdatert. Europaregionen av Verdens Fysioterapiorganisasjon (ER-WCPT) anbefaler alle sine medlemsorganisasjoner å ta del i dette arbeidet (3). NFF har i sin hovedmålsetning at «fysioterapitjenester skal utøves av kompetente og faglig oppdaterte fysioterapeuter» (4) og følger opp ER-WCPT sine anbefalinger gjennom arbeidet med faglig ajourføring.

Kvalifikasjoner, læring, kompetanse
Faglig ajourføring er en sammensatt prosess, og det er mange begrep og handlinger som er involvert. For å forstå ideen bak NFFs system for faglig ajourføring er det nødvendig å klargjøre de begrepene som er en del av prosessen.
Continuing Professional Development (CPD) er begrepet som brukes om faglig ajourføring av ER-WCPT (3). CPD brukes for å beskrive prosessen for å vedlikeholde, utvikle og styrke ferdigheter, kunnskap og kompetanse for å forbedre yrkesutøvelsen. Hovedprinsippene for CPD er:

- Hver fysioterapeut har ansvar for sin egen faglige ajourføring.
- Læringsprosessen skal være en kontinuerlig syklus med handling, analyse og evaluering.
- Klare individuelle læringsmål med hensyn til både pasientenes og arbeidsplassens behov.
- Prosessen er planlagt og basert på identifiserte, oppnåelige læringsmål.

Kompetanse, kvalifikasjoner og læring er vanskelige og sammensatte grunnleggende begreper i denne prosessen. Kvalifikasjon oppfattes gjerne som et mer statisk begrep enn kompetanse. Kvalifikasjoner omfatter summen av kunnskap, ferdigheter og holdninger uavhengig av om disse er nødvendige eller hensiktsmessige i en gitt situasjon. Kompetanse derimot er avhengig av sammenhengen den skal brukes i. Kompetanse utrykker at en person har forutsetninger som er brukbare eller nødvendige i forhold til de krav som stilles i en situasjon (5).

I tråd med denne kontekstuelle forståelsen av kompetanse, definerer ER-WCPT fysioterapikompetanse i forhold til den enkeltes arbeidsplass og organisasjon og fokuserer derfor på ulik kunnskap og verdier som kreves i en gitt jobbsituasjon. Fysioterapikompetanse er sammensatt og består av flere områder: (3)

- Klinisk praksis
- Læring
- Pedagogikk
- Organisasjon og administrasjon
- Sosialt samarbeid
- Personlige egenskaper

Den raske utviklingen og sammensatte hverdagen med endrede krav og forventninger som fysioterapeuter møter, gjør det nødvendig med et vidt spekter av kompetanseområder. Faglig ajourføring på ulike kompetanseområder er sentralt for den enkelte fysioterapeuts personlige og faglige utvikling, slik at fysioterapeutyrket kan bli mer spennende og utføres bedre.

En rekke ulike aktiviteter kan brukes for å utvikle kompetanse på de forskjellige områdene, og gjør det viktig med kontinuerlige, målrettede prosesser over tid. Kompetanseutvikling er avhengig av at det foregår læring. Læring er de prosessene som skaper kompetanse. Læringsprosessene må inneholde et samspill mellom erfaring og refleksjon (5).

For den enkelte fysioterapeut betyr faglig ajourføring arbeid med å oppdatere og utvikle sin fysioterapikompetanse på en målrettet og systematisk måte. Med litt planlegging kan forskjellige læringsprosesser føre til kompetanseutvikling og faglig ajourføring. Med forståelsen av fysioterapikompetanse som er skissert ovenfor, kan fysioterapeuten ta utgangspunkt i egne interesser og egen arbeidssituasjon, for så å lage en plan for hvordan faglig ajourføring kan gjennomføres. Medarbeidersamtaler kan for eksempel ha dette som tema. Det er nyttig å sette seg mål og lage en gjennomføringsplan for en periode på for eksempel ett år. Når perioden er over, bør målene vurderes på nytt for å se om planene er gjennomført, for så å sette seg nye mål og lage nye planer. Den enkelte fysioterapeut har selv ansvar for å gjennomføre dette og kan tilpasse aktiviteten til egen kapasitet og behov. Det vesentlige er at det foregår en kontinuerlig læringsprosess for å sikre faglig ajourføring og god faglig kvalitet.

Læringsaktiviteter
Læringsaktiviteter er virksomheter fysioterapeuter må gjennomføre for å oppnå og ajourføre sin kompetanse. Det er mange veier til Rom, og det er mange måter å arbeide med dette. Forskjellige personer lærer og utvikler seg på forskjellige måter, og ulike arbeidssituasjoner stiller krav om og legger til rette for ulike læringsaktiviteter.

Læringsaktivitetene er forskjellige hva angår både innhold og arbeidsform, og det er viktig med ulike tiltak for å få ulike innfallsvinkler til faglig ajourføring. Det betyr utfyllende aktiviteter og forhåpentligvis bedre og mer inspirerende læring. Noen læringsaktiviteter er en del av arbeidsdagen, mens andre krever en annen innsats. Aktivitetene bør brukes målrettet og føre til refleksjon over fysioterapifaget og fagutøvelsen.

Læringsprosessen kan foregå på flere nivå. Den kan føre til kvalifikasjoner som for eksempel fysioterapeutspesialist eller gi en høyere akademisk grad. I samarbeid med kolleger og brukere foregår mye læring og kompetanseutvikling også på arbeidsplassene og fører til en verdifull faglig ajourføringsprosess hos den enkelte fysioterapeut til glede for brukerne.

I det følgende blir det presentert ulike eksempler på læringsaktiviteter for å gi ideer og inspirasjon. Læringsaktivitetene er ordnet i ulike kategorier som praksisorientert kollegasamarbeid, kurs, seminar og konferanser, undervisning og veiledning og vitenskapelig arbeid og publisering.

Praksisorientert kollegasamarbeid
Samarbeid på arbeidsplassen og med andre kolleger kan være en viktig kilde til refleksjon og læring. Forutsetningen er at det foregår strukturert og planmessig. Det kan være vanskelig å finne tid til møter, men noen ganger kan det være nok å bearbeide de møtene som allerede arrangeres. Prioritering av kollegasamarbeid kan være nyttig og verdifullt for faglig ajourføring og utvikling. Det er flere muligheter, og det følgende er det forslag til ulike former for samarbeid:

Fagmøter
Møter med klart faglig definert innhold og muligheter til aktiv deltakelse i form av diskusjon og refleksjon er gode arenaer for læring. Med litt planlegging kan det være gode muligheter til å få dette til på en enkel måte på arbeidsplassen.

Nettverksgrupper
Nettverksgrupper eller kollokviegrupper kan dannes på arbeidsplassen, med kolleger i samme arbeidssituasjon eller med kolleger i ulike stillinger. En nettverksgruppe er en gruppe på 5-10 kolleger som møtes med jevne mellomrom for å diskutere ulike faglige tema. Gruppene velger selv hvilke tema som skal tas opp, men det er viktig at alle deltar aktivt, og at det skapes diskusjon og refleksjon om faglige spørsmål. Tema kan for eksempel være pasientkasustikker, fysioterapeutrollen og organisatoriske forhold og gjerne ta utgangspunkt i den praktiske hverdagen.

Kollegaveiledningsgrupper
Veiledning i kollegagrupper på 5-8 deltakere med veileder som møtes åtte ganger i året i NFFs regi. Deltakerne får systematisk veiledning i forhold til temaer som er viktige for dem som yrkesutøvere. Hele gruppen er aktive i prosessen og får mulighet til refleksjon om spørsmål på flere nivå.

Hospitering
Besøk hos en annen kollega på en annen avdeling eller institusjon er nyttig læring fordi det kan gi nye innfallsvinkler og muligheter til refleksjon over eget arbeid. Det å ta imot hospitanter kan også sette i gang en lærerik bevisstgjøringsprosess. Det er derfor viktig at vi er åpne og velvillige overfor kolleger så det ikke er vanskelig verken å spørre om å være hospitant eller å ta imot hospitant.

Skriving
Å lage en rapport er en fin hjelp for å strukturere sitt eget utbytte av hospiteringen. Den kan også danne grunnlag for å formidle inntrykk fra hospiteringen til kolleger for eksempel på et fagmøte eller i fagtidsskriftet (www. fysioterapeuten.no).

Undervisning og veiledning
Det å undervise og veilede andre setter også i gang læringsprosesser hos den som underviser og veileder. Det er med andre ord med på å holde læreren faglig oppdatert.

Klinisk veiledning
Veiledning i praksis er verdifull læringsaktivitet for faglig ajourføring for fysioterapeuter. Veiledning av studenter, kolleger, andre faggrupper og for eksempel pårørende har stor betydning for de veiledede, men også hos veilederen stimuleres en verdifull refleksjonsprosess.

Foredrag
Å holde foredrag kan være en nyttig måte å spre kunnskap til kolleger, studenter, pasientgrupper, pårørende eller andre interesserte. Et foredrag kan formidle alt fra spesialkunnskap til folkeopplysning. Mulighetene du har til å formidle kunnskap om fysioterapi er viktig både for å spre fagviten og for å stimulere din egen faglige ajourføring.

Litteraturstudier
Det er mye fagstoff tilgjengelig som er aktuelt og spennende for fysioterapeuter, og det er viktig å lese for å holde seg oppdatert. Helsebiblioteket (http://helsebiblioteket.no) er for eksempel et nytt nettsted med oppdatert fagkunnskap for helsepersonell. For å få enda mer ut av lesingen, er det nyttig å lage oppsummeringer som kan legges frem og diskuteres for kolleger, for eksempel på fagmøter eller i nettverksgrupper. På den måten blir stoffet bedre bearbeidet.

Kurs, seminar og konferanser
Det finnes mange ulike kurs og konferanser med forskjellige arrangører. Det er viktig at du velger ut kurs som er interessante for deg, samt relevante for ditt arbeid med faglig ajourføring.

Vitenskapelig arbeid og publisering
Mange fysioterapeuter tar videreutdanninger som kvalifiserer til vitenskapelig arbeid, og det drives ulike former for utviklingsarbeid på mange arbeidsplasser.

Prosjektarbeid
Slikt arbeid er målrettet, tidsavgrenset og med en bestemt problemstilling. Omfang og varighet er svært varierende, og det er viktig med kvalifisert veiledning i prosjektarbeidet. Arbeidet skal føre til et konkret resultat og er lærerikt og utviklende.

Artikler og rapporter
Utforming av artikler og rapporter kan være oppfølging av prosjektarbeid eller ta utgangspunkt i helt andre ting. Artiklene kan være beregnet på fagtidsskrifter eller rettet mer allment som folkeopplysning i aviser og blader. Publisering fører både til egen refleksjon og læring og er en viktig måte å synliggjøre eget arbeid og ideer spesielt og fysioterapifaget generelt. Råd om skriving kan du få på Fysioterapeutens nettside.

Denne oppsummeringen av ulike læringsaktiviteter viser noen av mulighetene. Det er nyttig å prøve seg frem med de ulike formene, både fordi de utfyller hverandre og fordi de fremmer læring optimalt innen forskjellige kompetanseområder. Dessuten gir ulike livsfaser og arbeidsmåter forskjellige muligheter, og ved å vurdere de ulike læringsaktivitetene åpent, vil det trolig medføre større fleksibilitet i den faglige ajourføringen.

Et NFF-system – hvorfor?
Alle læringsaktivitetene viser at det er mange muligheter for å jobbe med faglig ajourføring og mange fysioterapeuter er allerede aktive med det. Er det da nødvendig for NFF å lage et eget system for faglig ajourføring? Ovenfor er det skissert en forståelse av kompetanse som må sees i nær sammenheng med den jobben som skal gjøres og de oppgaver som skal løses. Kompetanseutvikling kan da ikke bare foregå ved hjelp av kurs, men bør også ivaretas gjennom en rekke aktiviteter knyttet til arbeidet. Med et system for faglig ajourføring ønsker derfor NFF på en bedre måte å utnytte og synliggjøre den kompetanseutviklingen som allerede skjer. Fordi faglig ajourføring er så betydningsfullt for fysioterapeuters personlige og faglige utvikling, skal systemet være en hjelp for fysioterapeuter til å strukturere og planlegge sin egen kompetanseutvikling og ikke minst få med flere til å jobbe med faglig ajourføring.

NFFs system for faglig ajourføring skal være et tilbud til medlemmene for å inspirere og hjelpe fysioterapeuter til å jobbe mer målrettet. Det skal informeres om hvordan alle kan evaluere egne behov, legge planer, utnytte muligheter som allerede finnes og sette seg realistiske mål. Det er ingen ferdig sti å gå, men hver fysioterapeut må ta utgangspunkt i sine egne interesser og sin egen arbeidssituasjon og lage en plan for egen ajourføring ut fra hvilke kompetanseområder det er nødvendig å utvikle. Samtidig er det viktig å tenke på alle de ulike læringsaktivitetene som finnes og velge ut de som er realistiske og som er aktiviteter som den enkelte liker. Kanskje er det et kurs som dekker noe av området som skal utvikles. Kanskje kan fagmøtene på arbeidsplassen utnyttes mer målrettet ved å prioritere tema som skal tas opp. Kanskje er det diskusjoner i en nettverksgruppe som kan være utviklende. Systemet skal fange opp all slags faglig ajourføring og være enkelt å bruke.

For å nå flest mulig på en enkel måte vil derfor NFFs system for faglig ajourføring ta i bruk NFFs hjemmeside og være et tilbud til medlemmene på internett. En infoside på www.fysio.no vil fortelle hva faglig ajourføring innebærer og hvordan det kan gjøres. Det viktigste er det personlige utbyttet fysioterapeuten får ved å holde seg oppdatert i forhold til sin egen jobb, men for de som ønsker det, er det mulig å registrere seg i Ajourføringsregisteret. Det fungerer ved at fysioterapeutene etter bestemte regler kan registrere sin faglige ajourføring på en egen nettside hos NFF. Når et bestemt aktivitetsomfang er notert, vil fysioterapeuten bli registrert i Ajourføringsregisteret. Formålet med registeret er å synliggjøre fysioterapeuter som holder seg faglig oppdatert. Dette kan være nyttig både i forhold til brukere og arbeidsgivere. Det vil være frivillig å delta i Ajourføringsregisteret, og foreløpig er dette ikke et krav fra myndighetene. Det er håp om at registrering vil oppleves som nyttig da kompetansen vil synliggjøres i lønnsforhandlinger, ved ansettelser og i forhold til pasienter og brukere.

Arbeidsgiveransvar
Ansvaret for faglig ajourføring legges i stor grad på den enkelte fysioterapeut. Det er imidlertid viktig at ledere også tar sin del. Tid og penger til faglig ajourføring må prioriteres. Myndighetene satser på kvalitetssikring i helsevesenet, og muligheten for at det på sikt vil stilles offentlige krav til faglig ajourføring skal en ikke se bort ifra.

Mange av læringsaktivitetene som er foreslått i denne artikkelen er aktiviteter det med enkle grep kan legges til rette for på de ulike arbeidsplasser. Det er et lederansvar å sette i gang denne prosessen og å motivere medarbeiderne til å analysere og planlegge sin egen utvikling. Kompetente medarbeidere er med på å sikre kvaliteten for hele organisasjonen, om det er et lite institutt eller et stort sykehus.

Kom i gang!
De fleste fysioterapeuter mener nok at faglig ajourføring er nyttig og nødvendig, og som en del av kvalitetssikringen av fysioterapitjenesten er det vesentlig. Tid og penger er begrensninger som gjør arbeidet med faglig ajourføring vanskelig. Det finnes allerede mange muligheter. Med vekt på systematisk utnyttelse av mulighetene som finnes og nye kreative løsninger, kan arbeidet bli spennende. NFFs mål med system for faglig ajourføring er å inspirere til kompetanseutvikling. Vi mener det er viktig både for den enkelte fysioterapeut og for brukerne av tjenestene. Når den nye nettsiden om faglig ajourføring kommer i gang, håper vi at inspirasjonen smitter, slik at engasjerte fysioterapeuter i fremtiden lettere kan holde seg faglig oppdaterte og yte en tjeneste med høy kvalitet. Planen er at nettsiden skal prøves ut i noen avdelinger fra januar og frem til Landsmøtet 2007.

Litteratur
1. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Tilgjengelig på: www.lovdata.no/all/nl-19990702-064.html
2. …og bedre skal det bli! – Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten (2005-2015). Sosial- og helsedirektoratet 09/2005. Tilgjengelig på: www.shdir.no/publikasjoner/veiledere/nasjonal_strategi_for_kvalitetsforbedring_i__
sosial_og_helsetjenesten_og_bedre_skal_det_bli_2005_2015_2913 3. Europaregionen av WCPTs hjemmeside www.physio-europe.org/
Anbefalinger om CPD blir snart tilgjengelig på: www.physio-europe.org/index.php?action=30
4. NFFs hånbok 2005-2007. Tilgjengelig på: www.fysio.no/handbok
5. Storm Pedersen, R: Læring (proces) og kompetence (resultat) – at kunne, hva man skal. I Larsen; H. H: Human Resource Management. Licence to network. Arbeidslivets tryllestøv eller håndjern. København: Forlaget Valmuen; 2006.