Økt stigmatisering etter slankeoperasjon

Hvorfor ønsker mennesker å gjennomgå risikofylte og dyre operasjoner for å gå ned i vekt? Er det eneste utveien for mange? Dette er en del av spørsmålene som doktorgradsstipendiat Ingeborg Grønning prøver å finne svar på, skriver forskningsavisen Gemini.

Grønning er tilknyttet Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Hun har intervjuet et utvalg voksne som på ulike måter har stått i en valgsituasjon: Skal jeg prøve å endre livsstilen min, eller skal jeg bruke kirurgiske hjelpemidler? Hun undersøker hvordan pasientene ser på sin status som overvektige og hvordan de velger mellom de behandlingsalternativene som finns, med kritiske spørsmål knyttet til egen identitet, stigma, ansvar og risiko i bakhodet.

Sosiologisk vinkel

Doktorgraden tar utgangspunkt i temaet ”personlig helsejournal”, der hun ser på sykelig overvekt fra en sosiologisk innfallsvinkel. Fra desember 2009 til april 2010 gjennomførte hun 22 dybdeintervjuer med pasienter som enten har gjennomgått operasjon, eller har deltatt på kurs i livsstilsendring ved Røros rehabilitering eller Ebeltoft kursenter.

Ifølge Grønning har det vært forsket lite på det sosiologiske aspektet ved overvekt og slankeoperasjoner, og på det som viser skammen og stigmaet ved det å velge å legge seg under kniven.

Ulik status

- Jeg fant at det er ulik status knyttet til det å slanke seg på tradisjonelt vis, og det å få en operasjon betalt av det offentlige. Pasientene som slanket seg på vanlig måte via Røros-opplegget, opplevde høyere status enn de som tok operasjon betalt av det offentlige. En deltaker som nylig hadde gjennomført operasjon, fortalte den gode nyheten til familie og venner, og var stolt av å ha gått ned mye i vekt. Det tok brå slutt da personen merket at enkelte ble negative da de hørte om årsaken til vekttapet. Personen fikk lite støtte, og ble fortalt at det burde gå an å slanke seg uten å ty til operasjoner som koster staten mye penger, sier Ingeborg Grønning til gemini.no.