Refleksjon

Det å spille på lag med tiden

er noe vi alle, før eller siden,

må lære oss å leve med

Og min erfaring, som er bred,

sier det er dumt å kjempe mot,

når man med list og lempe

kan nyte livet slik det er,

krydret med safron og ingefær

Med andre ord, no’ for alle smaker:

Kjøtt, fisk, dessert og kaker.

Og det jeg her forsøker å selge,

er at her er det lov å velge!

Du velger bort noe til fordel for annet.

Nå kan du velge bort det du forbannet før, men måtte gjøre;

Du måtte på jobben i alt slags føre.

Noen pasienter likte jeg ikke

men de skaffet meg mat og drikke

så jeg klager ikke på tiden som svant,

på vannet som under broen rant.

For hvis du skal fighte hver eneste rynke

vil din tilfredshet daglig synke

Se heller i speilet en mer detaljert tegning

Så går du i pluss når du gjør opp din regning

På samme måte, forteller jeg dere

er det ting man bør akseptere:

At ting ei går så fort som det engang gjorde

At man ei lenger tør hva man i ungdommen tore

Noe jeg glatt kan innrømme, er:

Jeg klatrer ei lenger så lystig i trær.

Men hadde jeg turt, hadde jeg gjort det?

Jeg tror faktisk den attraksjonen er borte.

Til gjengjeld spiller jeg innebandy,

ellers er jeg kanskje ikke fullt så ”randy”

så når jeg blir stiv, er det muskler som rammes,

og møter jeg damer, det stotres og stammes

ikke lenger så mye når jeg verbalt skal levere.

Det er mindre det jeg som mann må prestere

Og damene slipper mistenksomt å lure

da mine intensjoner, stort sett, er pure.

For når vertskapet ønsker velkommen på trammen

er det fortsatt ting vi kan gjøre sammen

Vi forandrer vårt forhold til livets gåte

ved å løse problemer på en annen måte

Vi suppleres i dag med annen transport

når egne ben kommer til kort

Nå kan du faktisk nå Samos og Roma,

så lenge du ikke er helt i koma.

Økonomisk sett kan vi også nyte

Creme Brulee, og jegergryte

Ser vi verden gjennom alderens prisme

brytes vi fra ego- til altruisme

(for enkle og uinnvidde sjele

betyr det at vi får lyst til å dele!)

Det er mer enn økonomisk hjelp vi kan gi:

Mange besitter rest-energi!

Og har man først litt av det i blodet

kan det komme mange til gode

Familie, venner, organisasjoner og kjente

kan låne din tid, uten renters rente

En side av saken som jeg syns er fin

er at gevinsten faktisk blir din!

Du stimuleres til å bruke hue

og drar derfor ikke din topplue

fullt så raskt over øra og øya

Du kan pirres! Er’ke det gøy ’a?

Du ser og hører på en annen måte,

vet hvordan Bach og Beatles skal låte.

Når ungdommens hormoner er som ”dog and cat”

kan du, tilbakelent, si: ”Been there, done that!”

Når vi benytter det nostalgiske blikket

kan vi se hva som virket, og hva virket ikke

Heller enn å stå fram som ensidig deliriske

bør vi markedsføre: Vi er empiriske

Lag ingen fobi ved at antallet øker

av folk som har kunnskap fra mer enn bøker!

Jeg liker Paus, og vil gjerne ha med’n

slik han fremstår i NSB-reklamen:

Ikke som grumpy, old man, men lun og blid

med sansen for å bruke mer tid

mens ungdommen, uten pc til å lede seg

ei lenger kan tolerere å kjede seg

Vi eldre er på livets oppløpsside

og innen idretten vil vel få bestride

at det er her det avgjøres, man får lønn for strevet

og innsatsen vår har vært det å leve.

Strategien må være en ytterst ring en

slapper man av ut av siste svingen?

Nei, ønsker man sin innsats å toppe

bør steglengde og frekvens holdes oppe!

Her er et råd som flere bør prøve

Hopp opp som en skinnfell, kom ned som en løve!

Når intet forventes av en gammel manns maske

 vil selv minimal innsats overraske.

Gi ei opp alt håp, om noen brister!

Stem heller på Lundby som gerontologiminister!!

Odd Magne Lundby