- Staten særbehandler små pasientgrupper

Det bør ikke være slik at man får dyrere behandling hvis man er «heldig» og får en sjelden diagnose, mens helsetjenestene blir dårligere hvis man har uflaks og får en vanlig sykdom, sier Bjarne Robberstad, professor i helseøkonomi ved Universitetet i Bergen.

Sammen med blant annet Ole Frithjof Nordheim, lederen av det nye Prioriteringsutvalget, har Robberstad skrevet en kronikk i Tidsskrift for den Den norske legeforening.

Forfatterne har undersøkt statens utgifter for refusjon per bruker for de 25 største legemidlene både med forhåndsgodkjent og individuell refusjon – til sammen 50 legemidler.

4,2 millioner per pasient per år
Dagens Medisin har satt sammen en statistikk for de dyreste legemidlene fordelt på antall pasienter, som Robberstads analyse bygger på. Utgiftene per pasient er høyest for behandling ved Pompes sykdom, en meget sjelden muskelsykdom, som bare tre personer i Norge har. Hver pasient koster 4,2 millioner kroner hvert år.

Medisinutgifter per pasient til personer med blodsykdommen PHN, Gauchers-, Fabrys- og Føllings sykdom, beløper seg i gjennomsnitt til mellom én og tre millioner årlig.

En annen liten gruppe som krever store ressurser, er pasienter med blødersykdom. 168 personer med slik sykdom fikk behandling for over 197 millioner kroner i fjor. Til sammenligning kostet det bare halvparten så mye å behandle rundt 300.000 personer med høyt kolesterol.

Få brukere, mye penger
At legemidler for vanlige tilstander rett og slett er billigere å utvikle enn legemidler for sjeldne diagnoser, kan ikke forklare denne sammenhengen alene, ifølge Robberstad.

– Vi kan ikke si med sikkerhet at staten forskjellsbehandler mellom små og store pasientgrupper, men vi mener det er skjellig grunn til mistanke, sier han til Dagens Medisin.

Som eksempel nevner han at pasienter med moderat grad av Alzheimers demens som bruker medikamentet Ebixia, ikke får medisinen refundert som førstelinjebehandling, selv om den ifølge Legemiddelverket er svært kostnadseffektiv.

– Budsjettkonsekvens avgjør
Pasientrettighetsloven fastslår at alvorlighet, effekt og kostnadseffektivitet skal vektlegges i vurderingen av hvilke legemidler det offentlige skal finansiere. Her står det ingenting om at antallet pasienter skal ha betydning.

– Vi mistenker at det har etablert seg en praksis hvor staten ikke fullt ut prioriterer etter egne kriterier, sier Robberstad videre.

Han tror betalingsviljen er høyere for små pasientgrupper fordi budsjettkonsekvensene blir små selv om utgiftene per pasient er høye. Motsatt blir totalkostnadene store når pasientene er mange, selv om utgiftene for hver bruker er lavere.

– Jeg mener at det ikke bør legges vekt på budsjettkonsekvens. Prioriteringskriteriene om alvorlighet, effekt og kostnadseffektivitet, bør gjelde uansett hvor mange pasienter det er. Hvis det fører til store budsjettkonsekvenser, bør man heller senke grensen for hvor mye man vil investere.

Les mer og se tabell over sjeldne sykdommer, antall registrerte brukere og samfunnskostnader på dagensmedisin.no.