Foto: Helse- og omsorgsdepartementet.

Ønsker tverrfaglig satsing på smerte og utmattelse

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2015 å styrke tilbudet til pasienter med smerte- og utmattelsestilstander med 20 millioner kroner.

Publisert Sist oppdatert

Pengene skal gå til et pilotprosjekt for oppbygging av tverrfaglige poliklinikker og diagnosesentre i spesialisthelsetjenesten. Målgruppen er pasienter med symptomer på langvarige smerte- og utmattelsestilstander.

Prosjektet med tverrfaglige poliklinikker til pasienter med smerte- og utmattelsestilstander skal evalueres i etterkant av pilotperioden. Dette vil danne grunnlaget for et eventuelt forslag om videre satsning på landsbasis, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i en pressemelding.

Frie inntekter

Det er ingen store overraskelser i budsjettet fra helse- og omsorgsminister Bent Høie, sett i forhold til budsjettlekkasjer og forventninger skapt av tidligere uttalelser.

Forbundsleder Fred Hatlebrekke i NFF ser på statsbudsjettet som ble lagt fram i formiddag som et ”vente og se- budsjett”.

Når det gjelder de frie inntektene til kommunene i HODs budsjett, foreslår Regjeringen å øke bevilgingene med 400 millioner kroner. Departementet legger til grunn at 200 millioner skal brukes til å styrke områdene rus og psykisk helse, og at kommunene skal bruke et tilsvarende beløp på helsestasjons – og skolehelsetjenesten.  For skolehelsetjenesten er det nesten snakk om en dobling sammenlignet med i dag.

Flere yrkesgrupper

Helsestasjonene og skolehelsetjenesten er i dag ulikt dimensjonert i kommunene og tilbudet varierer en god del. Helsesøster er en svært viktig aktør, men kommunene kan også ha behov for å styrke tilgangen til andre personellgrupper, som lege, psykolog, jordmor og fysioterapeut, påpeker Bent Høie.

- Forslaget med å styrke helsestasjoner og skolehelsetjeneste med ytterligere 200 millioner kroner i 2015 vil kunne innebære om lag 300-350 nye årsverk, avhengig av hvilken yrkesgruppe det er snakk om, sier han.

Sykehusene

Når det gjelder sykehusene foreslår Regjeringen å styrke pasientbehandlingen med to milliarder kroner. Det er Hege Gjessing, Legeforeningens president, ikke fornøyd med.

Hun uttalte onsdag på Twitter at løftet om to milliarder kroner til sykehusene er én milliard mindre enn lovet. Legeforeningens president mener at helseministeren har brutt løftene sine, ettersom han tidligere har lovet 12 milliarder mer til sykehusene over fire år.

Bent Høie mener på sin side at regjeringen prioriterer sykehusene. Men han innrømmer overfor Dagens Medisin å ligge 700 millioner bak pengeløftene fra i fjor.

- Mye må skje i 2015

Fred Hatlebrekke mener det er bra at Regjeringen ønsker å satse på tverrfaglighet når det gjelder pasienter med smerte- og utmattelsestilstander, og at skolehelsetjenesten styrkes kraftig i budsjettet.

- Men vi er svært spente på hvordan de 200 millionene vil bli brukt. Vi har ingen garantier for at Regjeringens ønske om å styrke skolehelsetjenesten gir en reell vekst. Dette er helt opp til kommunene. Det er i det hele tatt svært mye som må skje i 2015, dersom Regjeringen skal klare å innfri en del av sine løfter i denne stortingsperioden. Departementet viser ofte til stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten som skal komme neste år. Det er derfor skapt store forventninger til hvordan denne meldingen følges opp i statsbudsjettet for 2016, sier Fred Hatlebrekke.

Prioriterte satsingsområder:

  • Regjeringen foreslår vel 2 milliarder kroner til en aktivitetsvekst på vel 2,15 prosent til sykehusene.
  • Innføringen av reformen med fritt behandlingsvalg starter i 2015. Retten til fritt behandlingsvalg innføres først for rus og psykisk helse, og for enkelte områder av somatikken. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive.
  • Regjeringen foreslår å legge til rette for utbygging av 2 500 flere heldøgns omsorgsplasser og for å opprette vel 1.000 dagaktivitetsplasser for demente.
  • Regjeringen foreslår 300 millioner kroner til rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Personer under 67 år som har et stort og langvarig behov for personlig assistanse får rett til brukerstyrt personlig assistanse.
  • 200 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter er begrunnet i en satsing på rus og psykisk helse.
Powered by Labrador CMS